De tre små griser og den store nyttårsraketten

Publisert 05.12.2010

Det var en gang tre små griser som bodde i en binge sammen med moren. En dag så de at hun gråt. Hvorfor gråter du, mamma? Spurte den minste grisen. Fordi dere blir eldre, sa moren. Hva er galt med det? Spurte den mellomste grisen. Når dere fyller syv dager blir dere kastrert, og etterpå vil bonden slakte dere! sa moren. Hjelp! Ropte alle de tre små grisene. Jeg har en plan, sa den største lille grisen.

Gavekort med eventyr tre små griser speilvendt

Det var en gang tre små griser som bodde i en binge sammen med moren. En dag så de at hun gråt. Hvorfor gråter du, mamma? Spurte den minste grisen. Fordi dere blir eldre, sa moren. Hva er galt med det? Spurte den mellomste grisen. Når dere fyller syv dager blir dere kastrert, og etterpå vil bonden slakte dere! sa moren. Hjelp! Ropte alle de tre små grisene. Jeg har en plan, sa den største lille grisen.

Å kastrere små griser og slakte dem etterpå, er så slemt at ingen, INGEN opplyste mennesker virkelig kan ville det. Derfor må vi fortelle om dette til alle menneskene, så de kan stoppe bonden, sa den største lille grisen.

Men hvordan skal vi få forklart det til menneskene, sa den mellomste lille grisen. Vi er så små at ingen vil høre på oss, sa den minste lille grisen. Men vi er mye lurere enn vi er små, sa den største lille grisen. Vi skriver et brev til Dyrevernalliansen og medlemmene deres!

Og det gjorde de. Den største lille grisen forfattet brevet, der det sto: Hjelp! Vi er tre små griser som ikke vil bli kastrert. Vi vil ikke bli slaktet heller. Vi vil leve og ha det gøy. På forhånd takk for hjelpen.

Litt senere dumpet det et tykt brev ned i bingen. Det var fra Dyrevernalliansen. Der sto det at Dyrevernalliansen og medlemmene gjør alt de kan for at det skal bli forbudt å kastrere grisunger. Så sto det nettopp noe som den mellomste lille grisen hadde forutsett: Alle menneskene som bestemmer i Norge, vet ikke nok om hvordan grisene har det.

De vet ikke at alle små guttegriser blir kastrert for at kjøttet skal smake perfekt til enhver tid. De vet ikke at griser vil ha det gøy. Mange av dem tror ikke engang at griser kan tenke! Men dette kan vi sammen endre på, sto det i brevet. Den største lille grisen leste høyt, og avslutningen i brevet lød: Derfor foreslår vi at dere, de tre små grisene, og vi, medlemmene i Dyrevernalliansen, sammen går ut i media og forteller alle om grisenes situasjon!

Det var en perfekt plan, syntes de tre små grisene. Men hvordan skulle de klare det? Jeg har det, sa den minste lille grisen. Vi må lage noe som er større enn oss selv! Det blir ikke vanskelig, sa den mellomste lille grisen. Vi lager en rakett, sa den største lille grisen.

Som sagt, så gjort. I løpet av kort tid hadde grisene og medlemmene i Dyrevernalliansen konstruert en kjemperakett. Grisene var så opptatte av konstruksjonen at de glemte å spise og så helt syke ut når bonden kom innom. Han trodde de var smittet av noe mystisk, og ga dem antibiotika. Kastreringen ble utsatt, og det nærmet seg Nyttårsaften.

Klokken fem på tolv nyttårsaften var det mørkt og stille i grisehuset, mens fyrverkeriet freste og bråkte utenfor. Noen av de andre grisene hadde våknet og var redde. Bare de tre små grisene fulgte spent med. Nede i bingen kunne de ikke se ut, men de ventet på kjemperaketten som skulle sendes opp fra Dyrevernalliansens kontor nede i byen. Rotta Rasmus lovet å holde utkikk, og krøp opp i vinduskarmen.

På slaget tolv skjedde det noe. En kjemperakett fløy opp i luften i en bue, og uten en lyd lyste den opp hele nattehimmelen. Selv grisene så det lyse opp nede i bingen sin. Raketten spredte tusenvis av små stjerner over nattehimmelen, som sammen dannet ordene "Hjelp grisene".

Dagen etter kom bonden trampende inn i grisehuset med et helt pressekorps etter seg. Alle hadde sett budskapet , og nå ville både aviser og tv intervjue de tre små grisene. Den største lille grisen tok seg av intervjuene. Han så rett inn i kamera, og snakket med tydelig stemme. Alvorlig fortalte han om den skjebnen som ventet ham og de to brødrene, og alle andre små griser i hele Norge!

Etter noen dager ble døra til grisehuset slått på vid gap. Det var Dyrevernalliansen og medlemmene deres, som hadde kjøpt fri de tre små grisene og moren deres. Grisene flyttet til et hus på landet, der de kunne gå fritt inn og ut, tryne i gjørma, og bade i en liten dam i nærheten. Alt var strålende, og i tre lange dager nøt de livet. Da ble plutselig den minste lille grisen veldig tenksom.

Hva tenker du på, lille gris, spurte moren. På andre griser, svarte han. Hva tenker du om dem? Spurte den mellomste lille grisen. På at de er igjen i fangenskap, og vi er forsatt ikke sikre på om det blir forbudt å kastrere guttegriser, svarte den minste lille grisen trist. Men medlemmene i Dyrevernalliansen og jeg har en plan! Sa den største lille grisen.

Og snipp, snapp snute, der var eventyret ute!

Vil du hjelpe dyrene å realisere denne og flere planer?

Meld deg inn i Dyrevernalliansen!

Vil du vite hvordan det går med grisene og andre dyr? Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!