Ny dyrevelferdslov vedtatt

Publisert 24.03.2009

Den nye dyrevelferdsloven erstatter fra 2010 den gamle dyrevernloven. Den nye loven lovfester dyrs egenverdi. Samtidig svekker dyrevelferdsloven dyrs rettsvern på flere andre punkter.

Ung hest løper fritt.

Endelig er det også i Norge lovfestet at dyr har en egenverdi utover nytteverdien for mennesker.

Den nye dyrevelferdsloven erstatter fra 2010 den gamle dyrevernloven. Den nye loven lovfester dyrs egenverdi. Samtidig svekker dyrevelferdsloven dyrs rettsvern på flere andre punkter.

Næringskomiteen har inngitt sin innstilling til ny dyrevelferdslov, og i realiteten er dermed loven vedtatt. Her er en oppsummering av de viktigste endringene i forhold til den gamle loven. Dyrevernalliansen har foreslått flere av bestemmelsene, og prioritert dem i arbeidet med den nye loven:

Dyrs egenverdi: Det lovfestes at dyr har en egenverdi utover nytteverdien for mennesker.

Varslingsrett for helsepersonell: Hjemmehjelp, psykologer, leger og annet helsepersonell får rett til å varsle Mattilsynet om dyremishandling som de oppdager gjennom sin yrkesutøvelse.

16 års aldersgrense: Når barn har dyr, er det fra nå av foreldrene som har det formelle ansvaret. Dyr kan ikke selges eller gis bort til barn under aldersgrensen, og dyrebutikker må derfor kreve legitimasjon ved tvil.

Bedøvelse og smertestillende ved operasjon: Det innføres krav om både bedøvelse og smertestillende ved inngrep som kan gjøre vondt.

Forbud mot amputasjoner uten helsemessig grunn: Det innføres et generelt forbud mot operative inngrep og amputasjoner som ikke er begrunnet i hensynet til dyrets helse. Avhorning og kastrering er fortsatt lovlig.

Vern av dyrs liv: Det innføres forbud mot å drepe dyr som selvstendig underholdningselement.

Flere forsøksdyr får vern: Alle dyr som brukes til dyreforsøk, også de som blir drept for organuttak, skal defineres som "forsøksdyr". Dermed får de beskyttelse etter forskrift om forsøksdyr, og må kontrolleres av myndighetene.

Forbud mot seksuelt misbruk: Det innføres forbud mot å bruke dyr til seksuelle handlinger.

Forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand: Det innføres forbud mot å etterlate dyr uten omsorg.

Vern av dyrs frihet: Loven fastslår at dyr bare skal holdes i fangenskap hvis de kan tilpasse seg på forsvarlig måte. Dette kan gjøre det vanskeligere å oppnå tillatelse til oppdrett av vilt eller fremvisning av dyr i dyreparker og sirkus.

Krav til dyrehold: Loven fastslår at levemiljøet til dyr skal gi god velferd ut fra både artstypiske og individuelle behov. Blant annet skal dyr ha mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig adferd. Miljøet skal ikke bare hindre lidelse, men også fremme trygghet og trivsel.

Utsetting av dyr i naturen: Det fastslås at dyr bare kan settes ut i naturen for å bli viltlevende når de har gode muligheter for å overleve. Dermed kan for eksempel ville fugler som har blitt rehabilitert, settes ut hvis de er friske.

Vedtak om dyreforbud: Mattilsynet får adgang til å ilegge forbud mot å eie dyr eller på annen måte ha med dyr å gjøre, for eksempel slakte, fiske eller utføre dyreforsøk. Slike vedtak kan bare ilegges personer som unnlater å etterleve vesentlig pålegg, eller grovt eller gjentatte ganger har brutt loven. Frem til nå har dyreforbud bare kunnet bli ilagt gjennom dom, og endringen vil gjøre det lettere å stanse dyremishandling.

Andre bestemmelser: Loven gir hjemmel for opprettelse av dataregistre, for eksempel over personer som har blitt ilagt dyreforbud. Det åpnes også for å innføre forbud mot omsetning og produksjon av varer fra dyr. Dette kan for eksempel gi mulighet for forbud mot import av dun fra levende plukkede fugler, gåselever, pels og andre varer som er fremstilt på spesielt grusomme måter.

 

Svekkelse av dyrs rettsvern

I gjeldende dyrevelferdslov er forsøk på dyremishandling straffbart. Også uaktsom dyremishandling kan straffes. Med den nye loven blir forsøk på dyremishandling tillatt. Det betyr at en person som for eksempel forsøker å pine et dyr, men mislykkes, ikke kan straffes for det.

Man kan bare straffes for uaktsomhet hvis den har vært grov. "Grov uaktsomhet" er en streng strafferettslig norm, og dette betyr i realiteten at det nå bare er forsett og de aller alvorligste tilfellene av uaktsomhet som kan lede til fellende dom

I gjeldende dyrevernlov er det fastslått at det skal tas hensyn til instinkt og naturlige behov hos dyr. I høringsutkastet til den nye loven var dette modernisert til "Det skal tas utstrakt hensyn til dyrs fysiske og mentale behov ut fra deres egenart og dyrs evne til å ha positive og negative opplevelser." Denne setningen ble fjernet av Landbruks- og matdepartementet etter høringen, på tross av bred støtte fra høringsinstansene.

Dyrevernalliansen oppfordret Stortinget til å ta setningen inn igjen, men ingen partier gikk inn for det.

- Dette er svært skuffende. Landbruks- og matdepartementet hevder at Norge skal ligge i front når det gjelder dyrevelferd, men det kan de ikke hevde med denne svekkelsen, påpeker jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen. Hun har gjennomgått dyrevernlovene i en rekke andre europeiske land.

 

Arbeidet med ny dyrevelferdslov

Dyrevernalliansen tok initiativ til en ny dyrevernlov i 2001. I 2003 fikk vi medhold av Stortinget, og i 2004 startet Mattilsynet arbeidet. Juridisk rådgiver Live Kleveland i Dyrevernalliansen er glad for at loven nå endelig er vedtatt. - Vi har jobbet med dette i nesten åtte år, og mener at den nye loven på en del områder vil gi dyr et bedre rettsvern enn de har i dag. Loven kunne blitt mye bedre, men på flere punkter den er i hvert fall et skritt i riktig retning, sier hun.

Dyrevernalliansen er likevel svært skuffet over at straffebestemmelsene er endret i dyrs disfavør. - Dette kommer til å gjøre det vanskeligere å få dyrevernsaker opp for retten i fremtiden, sier Kleveland.

Det er også svært skuffende at loven ikke fastslår at det skal tas hensyn til dyrs mentale og fysiske behov. - Dette er en klar svekkelse av loven i forhold til gjeldende rett, fastslår Live Kleveland.

  Vis kilder Skjul kilder

Innst. O. nr. 56 (2008-2009) om dyrehold og dyrevelferd. URL: www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Odelstinget/2008-2009/inno-200809-056/?exp=1879

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!