Ny dyrevelferdslov løser ikke problemene med dyrevelferden

Publisert 28.11.2008

Utkast til ny dyrevelferdslov som ble fremlagt av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) vil ikke løse de store dyrevernproblemene i Norge, men kan bidra til bedre dyrevelferd i enkelttilfeller.

burhøns i industrilandbruk

Utkast til ny dyrevelferdslov som ble fremlagt av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) vil ikke løse de store dyrevernproblemene i Norge, men kan bidra til bedre dyrevelferd i enkelttilfeller.

Den 28. november 2008 presenterte landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) utkast til ny dyrevelferdslov - fire år etter at arbeidet med loven startet.

En ny dyrevelferdslov er nødvendig

Dyrevernalliansen har arbeidet for en ny dyrevelferdslov siden 2001.

I 2003 oppnådde vi at Stortinget gikk inn for forslaget om å utarbeide en ny lov. Året etter startet Landbruks- og matdepartementet arbeidet sammen med Fiskeri- og kystdepartementet.

Jurist i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, ble oppnevnt som medlem i referansegruppen for lovarbeidet.

– Den dyrevernloven som gjelder i dag, er helt utdatert, sier hun. – Blant annet bestemmer den at det ikke er lovlig å slå dyr med staur, og det er helt upraktisk i dagens Norge. Norges vanligste husdyr, nemlig laks og kylling, har dårlig vern etter loven fordi den ikke er laget med tanke på denne typen industrielt dyrehold.

Utkastet til ny dyrevelferdslov er ikke bra nok

Dyrevernalliansen er kritisk til lovutkastet fordi pelsdyroppdrett og hold av burhøns fortsatt vil være tillatt med den nye loven.

Levende dyr vil fortsatt ha rettslig status som “ting”.

– Lars Peder Brekk har fjernet bestemmelsen om at dyr har en egenverdi utover nytteverdien for mennesker, som lå inne i lovutkastet på høringen. Dette innebærer en klar svekkelse av dyrs rettssikkerhet, sier Kleveland.

Dyrevernalliansen mener loven burde innført forbud mot pelsdyroppdrett og hold av burhøns, på linje med hva som er skjedd i flere andre europeiske land.

– Lovforslagets bestemmelser om at dyr “skal behandles godt” lyder hult når man tenker på hva slags dyrehold som faktisk tillates i Norge. Hvordan kan en høne som lever i bur der hun ikke har plass til å slå ut vingene, ha det godt, spør Kleveland. Pelsdyroppdrett er delvis avviklet i Sverige, og avvikling av reveoppdrettet er nå også foreslått av regjeringen i Danmark.

Dyrevernalliansen har fått gjennomslag for å styrke dyrs rettsvern på enkelte punkter

Dyrevernalliansen har fått gjennomslag for enkelte viktige endringer:

Varslingsrett om dyremishandling går foran taushetsplikt:  Bestemmelse om å gi helse – og sosialarbeidere varslingsrett om dyremishandling kan bidra til å avdekke dyretragedier.

- Aktivitetsnekt for dyremishandlere: Bestemmelse om at Mattilsynet kan ilegge dyremishandlere “dyreforbud” (aktivitetsnekt), slik at dyrene reddes raskere vekk fra sine overgripere enn nå som saken må behandles av domstolene.

- Forbud mot vold og seksuelt misbruk: Tidligere dyrevernlov har ikke hatt noe klart forbud mot seksuelt misbruk av dyr. Enkelte typer har vært forbudt, men det har ikke vært noe generelt forbud mot å utøve vold mot dyr. I lovforslaget er både fysisk og mental vold forbudt.

– Dette vil selvsagt være en hjelp for dyrene det gjelder. Men sammenlignet med alle individene som lider livet gjennom i pelsdyroppdrett og burhønsanlegg, er det svært få, fastslår Kleveland.

Dyrevernalliansens arbeid for ny dyrevelferdslov

Dyrevernalliansens Live Kleveland deltok på pressekonferansen da loven ble presentert, og stilte kritiske spørsmål på vegne av dyrene. 

– Nå skal vi følge loven gjennom Stortinget, og gjøre vårt for at den skal gi dyr best mulig vern mot menneskelige overgrep, sier Kleveland.

  Vis kilder Skjul kilder

Ot. prp. nr. 15 (2008–2009) om lov om dyrevelferd.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!