Nasjonalt dyrepoliti: Slik blir det en suksess

Publisert 15.01.2019

Regjeringen har bestemt seg for at dyrepoliti skal innføres over hele landet. Dyrevernalliansen arbeider aktivt frem forslag til hvordan ordningen kan bli mest mulig slagkraftig. 

Griser trenger et underlag de kan rote og grave i.

Dyrepolitiets arbeid inkluderer forbrytelser mot alle dyregrupper, også produksjonsdyr. 

Foto: iStock

Regjeringen har bestemt seg for at dyrepoliti skal innføres over hele landet. Dyrevernalliansen arbeider aktivt frem forslag til hvordan ordningen kan bli mest mulig slagkraftig. 

Regjeringen planlegger å utvide dyrepolitiordningen til hele landet, og Dyrevernalliansen arbeider bredt for at den skal bli en solid nasjonal suksess – slik at kriminalitet mot dyr behandles med det alvoret det fortjener. Her er noen av punktene vi foreslår for at dyrepolitiet skal fungere optimalt for dyrene som lider. 

Politidistrikter med dyrepoliti

Så langt er dyrepoliti opprettet i disse politidistriktene:

  • Trøndelag
  • Sør-Vest
  • Øst
  • Vest
  • Innlandet

I fem av landets tolv politidistrikter skal arbeidet mot dyrevelferdskriminalitet altså være intensivert. Dyrevernalliansen kjenner imidlertid til at det er utfordringer knyttet til driften i flere av disse dyrepolitigruppene. I noen distrikter har det vært utskifting av personell, og i andre har arbeidet blitt satt på vent fordi etterforskerne har blitt flyttet midlertidig til andre saksområder. Nedenfor presenterer vi noen innspill til hvordan dyrepolitiet kan bli mest mulig effektivt og slagkraftig mot dyrevelferdskriminalitet.

Dyrepolitiets samarbeid

Et av hovedmålene med dyrepolitiordningen er et effektivt samarbeid mellom Mattilsynet og politiet angående dyrevelferdskriminalitet. Dette er viktig for at etatene skal kunne dra nytte av hverandres fagekspertise på henholdsvis dyrevelferd og etterforskning, og for at flere saker skal bli etterforsket. Det er sentralt for at flere saker skal komme til retten, oppklares og ende med dom, så dyremishandlere blir straffet for sine ugjerninger. 

Tidligere har det ikke vært god nok kunnskap på tvers av etatene om hva slags kompetanse den andre etaten kan bidra med, og det har vært utfordringer knyttet til kommunikasjonen. Dette har blant annet ført til mangelfull bevissikring og at saker ikke er blitt meldt videre til den riktige etaten. Bedre samarbeid og kommunikasjon mellom Mattilsynet og politiet er viktig for at saker meldes videre og behandles av rette etat, og for fortgang og solid vurderings- og etterforskningsgrunnlag i arbeidet.

Det er også viktig at dyrepolitigruppene har god kommunikasjon med andre relevante etater innenfor blant annet toll-, helse- og sosialvesenet. Da vil ansatte i de andre etatene være mer observante på tegn på dyrevelferdskriminalitet, og ha lavere terskel for å melde fra til politiet eller Mattilsynet hvis de kommer over dyr som ikke har det bra. 

Kompetent arbeidsmiljø

De ansatte i dyrepolitigruppene bør være i et fagmiljø med flere som har kunnskap om dyrevelferdskriminalitet. Erfaring med bl.a. volds-, miljø-, økonomisk og organisert kriminalitet kan også være nyttig, ettersom etterforskning av dyrevelferdskriminalitet ofte er krevende og har liknende utfordringer som etterforskning av de andre kriminalitetstypene. Dermed kan det være en fordel å ikke bare ha nyutdannede i dyrekrimgruppene, men også erfarne politifolk. I midtveisevalueringen av dyrepolitiprosjektet i Trøndelag kommer det frem at hyppige utskiftninger i staben forsinket arbeidet betraktelig. Det er i så måte også viktig at dyrepolitigruppene blir attraktive å jobbe i, og at de som ansettes virkelig ønsker å jobbe med dyrevelferdskriminalitet, slik at staben blir stabil. 

Dyrepoliti og Økokrim

Økokrim bør fortsatt ha det øverste nasjonale ansvaret for koordinering av kampen mot dyrevelferdskriminalitet, og ressurser til å jobbe med dette. Økokrim fikk nasjonalt ansvar for dyrevelferdskriminalitet i 2014, men ingen ekstra midler til arbeidet. Likevel har de vist engasjement og faglig dyktighet i arbeidet, og bistått lokalt politi i flere prinsippsaker. På tross av dette, foreslås det i en utredning til Stortinget høsten 2017 å innlemme Økokrim i en større enhet, og flytte mye av deres ansvarsområde til Trøndelag politidistrikt.   

Dyrepolitiet er avhengig av et spesialistorgan som Økokrim for bistand i kompliserte saker, prinsippsaker og i saker som griper over flere politidistrikter. Det vil også være fordelaktig om et nasjonalt organ som Økokrim koordinerer og følger opp de lokale dyrepolitigruppene. Dyrevernalliansen har ved flere anledninger tatt til orde for at Økokrim må styrkes og beholde det øverste ansvaret for arbeidet mot dyrevelferdskriminalitet. 

Forebyggende arbeid 

En utfordring med politiets arbeid mot dyrevelferdskriminalitet har vært at når de faktisk har jobbet med slike saker, har de gjerne kommet på banen først etter at en ugjerning har skjedd, og dyret er dødt eller sterkt lidende. Dyrevernalliansen mener at også patruljerende politi (noe dyrepolitiet ikke er) og operasjonssentralene må få kunnskap om kriminalitet mot dyr og typiske tegn på dette, samt signaler om at denne kriminalitetstypen skal prioriteres. Da vil de lettere huske på å for eksempel se etter tegn på at også dyr har blitt utsatt for vold ved saker om husbråk eller lignende – og gjøre noe med dette. Dyrepolitiet har allerede utarbeidet et såkalt «tiltakskort» for operasjonssentralen, en slags veiledning i hvordan de skal gå frem ved mistanke om kriminalitet mot dyr. Denne typen tiltak er svært viktig for å sikre godt etterforskningsgrunnlag, og for at også politifolk utenfor dyrepolitigruppene skal oppdage og ta tak i dyrevelferdskriminalitet når de kommer over det. 

Arbeid for alle dyr

Dyrepolitiet bør ikke kun jobbe med saker som gjelder familiedyr, men også dyr i landbruk, fiskeoppdrett og underholdning, for å nevne noen. I mat- og klesproduksjon er det svært mange dyr og ofte systematiske overtredelser, og det er derfor viktig å forebygge og reagere på forbrytelser der. Eksempelvis illustrerer de grove vanskjøtselssakene i svinenæringen, som ble avslørt høsten 2017, hvordan systematisk unnlatelse av å ivareta dyr i produksjon medfører store lidelser for veldig mange dyr. Derfor bør dette være et fokusområde for dyrepolitiet. 

Strengere dyrevelferdskrav

Arbeidet mot dyrevelferdskriminalitet kan bli betydelig styrket med et nasjonalt dyrepoliti, men i likhet med Mattilsynet og politiet ellers, er dyrepolitiet nødt til å forholde seg til lovverket. De kan ikke gjøre noe med praksis som påfører dyr lidelser, som for eksempel pelsdyroppdrett eller smertefulle dyreforsøk, så lenge dette er lovlig. Dyrepoliti er altså ikke hele løsningen for bedre dyrevelferd. Dyrevernalliansen jobber derfor for strengere dyrevelferdskrav og forbud mot pelsdyroppdrett, for å hjelpe dyrene som trenger det aller mest.

Dyrepoliti skal være for alle dyr - ikke bare familiedyr. Vi har ikke patruljerende dyrepoliti i Norge, men egne dyrepolitigrupper i utvalgte politidistrikter. Dyrevern-
alliansen mener det er avgjørende å bygge kompetanse om kriminalitet mot dyr også hos vårt ordinære patruljerende politi og operasjonssentralene. 

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!