Hvorfor blir noen dyremishandlere?

Publisert 30.06.2015

Vi ser det altfor ofte, bilder av torturerte og mishandlete dyr i media. Så grotesk at vi snur oss bort og spør: Hvem i all verden kan gjøre noe så grusomt? Det er viktig å finne ut. Forskning viser nemlig at personer som utøver vold mot dyr ikke bare er farlige for dyr, men kan også være farlige for mennesker.

trist hund

Vi ser det altfor ofte, bilder av torturerte og mishandlete dyr i media. Så grotesk at vi snur oss bort og spør: Hvem i all verden kan gjøre noe så grusomt? Det er viktig å finne ut. Forskning viser nemlig at personer som utøver vold mot dyr ikke bare er farlige for dyr, men kan også være farlige for mennesker.

Allerede på 17- og 1800-tallet kom de første rapporteringene som viser at det er en sammenheng mellom voldelige handlinger både mot dyr og mot mennesker. Som et resultat av dette blir vold mot dyr lovregulert i mange land. I dag har de fleste land egne lover som kriminaliserer vold mot dyr. Hypotesen om begrepet "The link" – at det er en sammenheng mellom vold mot dyr og senere vold mot mennesker, blir etablert. Men hypotesen var kun en antakelse sprunget ut av enkelteksempler, som ikke var vitenskapelig stadfestet. Ikke før nå.

Vold mot dyr må tas alvorlig

"The link" har de siste årene blitt hentet opp igjen og utsatt for vitenskapelige studier. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk jobber på politihøgskolen i Oslo. Hun mener at det er flere grunner til at vi må ta vold mot dyr alvorlig.

– Den første, og kanskje mest åpenbare grunnen er at dyr må vernes mot mishandling og skade. Men det er også viktig å identifisere personer som mishandler dyr. Når et barn eller en ungdom skader et dyr med vilje, kan det være et tegn på at det pågår eller har forekommet vold i familien til barnet. Det kan også være et tegn på senere vold mot mennesker. Derfor er det viktig å sette inn forebyggende tiltak. På den måten slipper både dyr og mennesker å lide, sier hun.

Vanlige mennesker torturerer ikke dyr

Bjørnebekk viser til internasjonal voldsforskning og studier fra blant annet USA, England, Australia og Sverige, som peker på at det er en sammenheng mellom personer som torturerer og mishandler dyr og vold mot mennesker.

Blant innsatte i fengsel som soner for barnemishandling rapporterte 30 prosent at de tidligere har begått dyremishandling. 63 prosent av de innsatte som har en dom for uspesifisert, generell vold oppgir at de har begått voldelige handlinger mot dyr.

Blant de som soner en voldtektsdom hadde 48 prosent erfaring med å mishandle dyr. Av de som soner dom for seksualiserte drap, oppga 36 prosent at de har en fortid med dyremishandling i barndommen, og 46 prosent i ungdommen.

– Det viser seg at det er en forskjell på voldelige kriminelle, ikke-voldelige kriminelle, og vanlige folk. Blant vanlige mennesker er det nesten ingen som utøver kriminell vold mot dyr. For de to andre gruppene er det stor forskjell. Blant de voldelige kriminelle er ulike former for grov mishandling og tortur av dyr et konstant mønster, forteller Bjørnebekk.

Øver seg på dyr 

altVoldsforsker Ragnhild Bjørnebekk mener det er flere grunner til at vold mot dyr må tas alvorlig.

Små barn kan komme til å mishandle dyr ettersom de ikke forstår konsekvenser, men når de får reaksjoner på det, er det normalt å slutte med mishandlingen. Så hva er det egentlig som foregår i hodet på de som mishandler dyr?

Ifølge Bjørnebekk er sadisme et utgangspunkt for dyremishandling. Mishandleren får en form for glede og tilfredstillelse når dyret lider. I mange tilfeller handler det også om en form for læringseffekt. Å torturere dyr blir en måte å innhente kunnskap om vold, før en går videre på mennesker. Ungdom som mishandler dyr er i mye sterkere grad i faresonen for å gjenta volden enn barn som ikke forstår konsekvenser er.

– Noen mishandler dyr kun for å få status i en gruppe. De føler at det er maskulint, at de er sterke og skaper underholdning. Et eksempel på det er hundekamper, sier Bjørnebekk.

Hevn kan også være et motiv for dyremishandling. Dette er ofte sett i forbindelse med familievold. Et eksempel på dette er når mannen i familien hevner seg på sin kone ved å mishandle familiedyret.

Bjørnebekk forteller at barn og ungdom som selv har vært utsatt for vanskjøtsel og kommer fra voldelige hjem er ekstra utsatt og utøver ofte vold selv.

– Omplassering av aggresjon er en vanlig grunn til at barn og ungdom starter å mishandle dyr. Dette er unge mennesker som har hatt en vond oppvekst, og kanskje til og med sett dyremishandling hjemme. Å plage dyr blir da en lettere måte enn gå direkte på den som har mishandlet. Mishandling av dyr er et alvorlig tegn på feilutvikling hos barnet når det er et konstant mønster, sier hun.

Må etterforskes og behandles riktig

Dessverre er det fremdeles slik at de som mishandler dyr sjelden blir tatt og dømt. Bjørnebekk viser til erfaringer fra USA hvor identifisering av personer som utøver vold mot dyr på et tidlig stadium brukes som metode for å forebygge voldsutvikling i samfunnet. Hun mener det derfor er viktig at sakene kommer for retten slik at gjerningspersonene kan få behandling som passer. Psykiatrisk behandling er i de fleste tilfellene helt nødvendig.

– Nå ser vi at det er politisk vilje til det i Norge også. Dyrepolitiprosjektet i Trondheim viser at norske politikere nå har blitt klar over denne viktige linken. Men det trengs mer - kunnskap om linken mellom vold mot dyr og vold mot mennesker må også inn på læringsplassene. Utdannelser innen psykologi, politi, barnevern, sosionom og lærere hadde hatt stor nytte av denne kompetansen.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!