Fakta om ulovlig dyremishandling og dyreplageri

Publisert 19.10.2012

Omfanget av ulovlig dyremishandling og dyreplageri er ukjent. Samtidig nedprioriterer politiet og påtalemyndigheten saker som dreier seg om dyremishandling og dyreplageri.

Trist valp

Omfanget av ulovlig dyremishandling og dyreplageri er ukjent. Samtidig nedprioriterer politiet og påtalemyndigheten saker som dreier seg om dyremishandling og dyreplageri.

Innhold

Aktuelt regelverk
Forskjellige kategorier dyremishandling
Forekomsten av dyremishandling
Sammenheng mellom voldsbruk mot dyr og voldsbruk mot mennesker
Styrking av dyrs rettsvern
Dyrevernalliansens arbeid

 

Aktuelt regelverk

Dyrevelferdsloven
Maksimumsstraffen for ulovlig dyremishandling er ett år fengsel, eller tre år for grove lovbrudd. Strafferammen ble hevet i 2001. [1]

En person som gjentatte ganger eller på alvorlig måte har brutt dyrevelferdsloven, kan ilegges "dyreforbud" eller aktivitetsnekt.

Forbudet kan gå ut på at vedkommende ikke får eie dyr, drive med jakt, selge dyr, eller andre aktivteter som er regulert av dyrevelferdsloven. Dyreforbudet kan spesifiseres til å gjelde én eller noen få dyrearter, og begrenses til å vare i et visst antall år. 

Mattilsynet kan ilegge slik aktivitetsnekt, eller det kan skje gjennom dom.





I akutte tilfeller kan Mattilsynet ta dyr fra eieren med øyeblikkelig virkning. Da må Mattilsynet følge opp etterpå med nytt vedtak, som enten fører til at dyrene leveres tilbake, eller at de avlives eller omplasseres.
 

Straffeloven [4] 

Dyremishandling som medfører verdireduksjon på andres dyr regnes som skadeverk på privat eiendom, og kan straffes med inntil ett års fengsel, eller seks år hvis lovbruddet er grovt.


Lov om helsepersonell 

Ansatte i helse- og sosialtjenesten har rett til å bryte taushetsplikten, og informere Mattilsynet eller politiet ved mistanke om dyremishandling. [10] 

Dette følger av en lovendring i 2009, etter en flere års lang kampanje fra Dyrevernalliansen.

Mattilsynet kan kontaktes på telefon 22 40 00 00 over hele landet. Man kan også melde fra om dyremishandling anonymt gjennom Mattilsynets varslingsknapp.
 

 

Forskjellige kategorier av dyremishandling 

Noen typer vold mot dyr er lovlig. Det er for eksempel lovlig å påføre slaktedyr elektriske sjokk og å sultefôre avlskyllinger, selv om det er strengt forbudt å mishandle kjæledyr på denne måten.

Forskning tyder på at ulovlig dyremishandling kan være en indikator på vold mot mennesker, og omvendt. [2]
 

Vanskjøtsel
 av dyr
Avsagte straffedommer viser at de fleste tilfeller av dyremishandling som ender i retten, dreier seg om vanskjøtsel: Husdyr har blitt sultet, tørstet og har omkommet i sin egen avføring.

Vanskjøtsel av kjæledyr er vanskelig å oppdage fordi den skjer i private hjem. Vanskjøtsel av produksjonsdyr er noe lettere å oppdage, fordi veterinær og offentlige dyrevernmyndigheter kan holde en viss oversikt over besetningene i sine distrikter.
 

Vold mot dyr som underholdning
Den vanligste formen for ulovlig dyrevold i underholdningsøyemed er hundekamper. Hunder, som gjerne er av bestemte "kamphundraser", trenes opp til å bli aggressive mot andre hunder. Deretter slippes de sammen med andre kamptrente hunder for å slåss, eller med alminnelige, utrente hunder som tjener som ofre. Kamphundene skader eller dreper motstanderen til underholdning for eieren og andre tilskuere. Det er kjent at slike kamper organiseres i bestemte miljøer og at de gjerne involverer pengespill.

Det er ulovlig å drepe dyr som underholdning eller konkurranse. For eksempel er det ulovlig å stelle i stand dyredrap som del av underholdningsprogrammer på TV. Denne bestemmelsen kom inn i dyrevelferdsloven §12 i 2009, etter press fra Dyrevernalliansen.


Tilfeldig vold
 mot dyr
Erfaring viser at tilsynelatende tilfeldige voldsangrep mot dyr forekommer. Volden skjer ved at barn, ungdom eller voksne plager tamme eller ville dyr uten hensikt eller for å more seg. Volden har dermed gjerne sadistiske trekk.


Systemisk vold mot dyr
I Norge er det tillatt å mishandle dyr i mange situasjoner, for eksempel blir forsøksdyr lovlig forgiftet i produkttesting og avlskyllinger blir lovlig sultefôret. Samtidig er det forbudt å sultefôre kjæledyr eller forgifte grisunger.

Den alvorligste voldsforbrytelse som kan begås mot mennesker, nemlig drap, er lovlig å begå overfor dyr i de fleste situasjoner: En dyreeier kan fritt ta livet av sitt dyr, så lenge det skjer ved hjelp av lovlige metoder. Slakteriene har institusjonalisert dyredrap. Slik vold får lite oppmerksomhet i media sammenlignet med andre typer dyremishandling. 

Dyrevernalliansen arbeider for å styrke dyrs vern mot vold. For eksempel arbeider vi for forbud mot amputasjoner som skjer av økonomiske grunner, og for å styrke dyrs rett til å bli omplassert fremfor å bli avlivet. Flere typer vold mot dyr som tidligere var lovlig, har blitt forbudt etter våre kampanjer. Blant annet har det blitt ulovlig å mishandle dyr i forbindelse med oppdragelse.


Dyr som del av familievold

Amerikanske undersøkelser tyder på at dyremishandling forekommer i familier på lignende måte som barnemishandling og kvinnemishandling.

Dyrevernalliansen har finansiert den første studien av dette i Norge. Undersøkelsen tyder på at det er en sammenheng mellom vold mot kvinner og vold mot dyr.


Seksualisert vold 
og seksuelt misbruk av dyr
Pornografi som involverer dyr er forbudt å produsere eller omsette, men ikke å bruke. Seksuelle overgrep mot dyr er straffbare. Denne bestemmelsen ble innført i 2009 etter en kampanje fra Dyrevernalliansen.  [1,11]

alt

 

Forekomsten av dyremishandling 

En norsk undersøkelse har vist at de fleste dyremishandlingssaker som anmeldes til politiet, henlegges. Dette gjelder både saker med uklare bevisforhold, og opplagte saker der dyr tydelig blir utsatt for lidelse. Bare et svært lite antall anmeldelser ender med tiltale og dom. Selv ved domfellelser for dyremishandling vil de mishandlede dyrene oftest forbli i eierens varetekt med fortsatt risiko for mishandling.[9]

Undersøkelsen viser at blant de dyremishandlingssakene som meldes til myndighetene, gjelder 25% klare brudd på dyrevernloven. Disse ender vanligvis med at nemnda tar mishandlede dyr fra eieren. I 40% av de meldte sakene er det uklart om mishandlingen er så alvorlig at den rammes av lovverket, og dyret blir derfor værende hos eieren. [9]
 

 

Sammenheng mellom voldsbruk mot dyr og voldsbruk mot mennesker [2,5]

Amerikanske undersøkelser viser at personer som lett griper til vold overfor mennesker, oftere enn andre har mishandlet dyr ved gjentatte anledninger i barndommen. En undersøkelse viste at blant aggressive kriminelle hadde 50% et mønster av alvorlig dyremishandling som en del av sin livshistorie. Til sammenligning hadde bare 6% av ikke-kriminelle et tilsvarende mønster.

Undersøkelser tyder på at dyremishandling og barnemishandling ofte forekommer i de samme familiene. En undersøkelse viser at 88% av barnefamiliene som hadde dyr og mishandlet barna, også mishandlet dyrene. En annen studie viste at 77% av mishandlede kvinner i et krisesenter som kom fra familier med dyr, hadde opplevd at partneren mishandlet dyrene også. [2,5]

Tilgjengelig dokumentasjon tyder på at barn som kommer fra hjem der de har vært vitner til vold, selv har en lavere terskel for å begå voldsovergrep. En undersøkelse viser for eksempel at 32% av barna i familier med dyremishandling og/eller kvinnemishandling selv begikk voldsovergrep mot dyr som moren visste om. [5]
 

 

Styrking av dyrs rettsvern

Dyrs rettsvern kan styrkes både gjennom praktiske tiltak og lovendringer:

Bruk av et offentlig register over personer som har mistet retten til å ha med dyr å gjøre
Mattilsynet har frem til rundt 2014 ikke hatt noen god oversikt over personer som blir ilagt aktivitetsnekt av domstolene. En person som blir fradømt retten til å holde dyr, har derfor fritt kunnet fortsette uten at noen kontrollerer at dette overholdes.

Fra 2014 har Mattilsynet inngått en avtale med Lovdata som endrer på dette. Alle tingrettsdommer fra etter 2010 som omhandler dyrevelferd, skal nå legges ut på Lovdata slik at Mattilsynet kan holde oversikt over dem.

Fra 2010 har Mattilsynet opprettet register over alle personer som de selv ilegger aktivitetsnekt gjennom administrativt vedtak.

Samlet gir dette Mattilsynet fullstendig oversikt over alle personer som har mistet retten til å holde dyr i Norge.

Hvis registeret brukes effektivt til kontroller av personer som er ilagt aktivitetsforbud, vil det kunne bidra til å forebygge alvorlig dyremishandling.
 

Økt fokus på å oppdage dyremishandling
Ulovlig dyremishandling er vanskelig å oppdage, særlig i hjemmene. Forskning og erfaring har likevel identifisert en lang rekke indikatorer på slik vold. Familiesituasjon og sosial situasjon kan være blant indikatorene, likeledes dyrets oppførsel og fysiske tilstand.[6]
 

Rutinemessige spørsmål om dyr i familien ved innskriving på krisesenter og sykehus
Krisesentre og sykehus lignende bør pålegges plikt til å spørre nye brukere om de har ansvar for dyr, eventuelt kommer fra hjem der dyr blir mishandlet. Dette kan inkluderes i standard innskriving. Amerikanske forskere har utarbeidet standard skjemaer med spørsmål. [5,6]

Det bør også opprettes samarbeid mellom ideelle dyrevernorganisasjoner og krisesentre og sykehus, slik at dyr kan komme i krisehjem ved akutte innleggelser. 
 

Et dyrepoliti
Sverige har opprettet et eget dyrepoliti i Stockholm og områdene rundt byen. Djurpolisen er spesialist på dyremishandlingssaker, og samarbeider tett med andre offentlige myndigheter for å oppdage, etterforske og påtale forbrytelser på dyrevernlovgivningen. Dyrevernalliansen arbeider for et norsk dyrepoliti etter svensk modell. 
 

Undervisning i omsorg og medfølelse med dyr
Humane Society, som er den største dyrevernorganisasjonen i USA, underviser barn og ungdom i empati, omtanke og medfølelse. Det er utarbeidet flere undervisningspakker som anvendes i det amerikanske skoleverket på flere nivåer og i mange stater. Lignende undervisningsopplegg bør integreres i undervisningsplanene i norske grunnskoler. [7]
 

Empati-trening av voldsforbrytere
Organisasjonen Psychologists for Ethical Treatment of Animals i USA har utviklet behandlingsopplegg for voldsforbrytere. Slik finner man den psykologiske årsaken til voldsutøvelsen og behandler pasienten slik at voldsutøvelsen ikke skal gjenta seg. [8]
 

 

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider for å:

Gjøre dyremishandling lettere å oppdage

Vi tok initiativ til å få opphevet taushetsplikten for helse- og sosialarbeidere, og fikk gjennomslag for dette i 2009. Leger, hjemmehjelp, psykolog og andre kan nå lovlig varsle Mattilsynet ved mistanke om dyremishandling. 
 

Forebygge vold mot dyr
Vi har bidratt til å endre regelene om ileggelse av aktivitetsnekt, slik at dyrene kan tas fra mishandleren raskere enn før. Tidligere kunne dette bare skje gjennom dom. Ved at Mattilsynet nå kan ilegge aktivitetsnekt, slipper dyrene å vente opptil et år på dom. Dyrevernalliansen har også vært en pådriver for registrering av dyremishandlerne som er ilagt aktivitetsnekt, slik at de kan kontrolleres.
 

Verne dyrene gjennom bedre lovverk
Dyrevernalliansen har tatt initiativ til og oppnådd forbud mot:

- Å utøve vold mot dyr


- Å misbruke dyr seksuelt


- Å etterlate dyr i hjelpeløs tilstand, for eksempel reise fra dem uten tilsyn


- Å drepe dyr for fornøyelsens skyld eller som del av en konkurranse


Bygge opp kunnskap om vold mot dyr i Norge gjennom forskning og undersøkelser
Vi har finansiert undersøkelser om sammenhengen mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, seksuelt misbruk av dyr, og straffenivået for dyremishandling i Norge.

  Vis kilder Skjul kilder

[1] Lov om dyrevelferd av 19. juni 2009 nr. 97. [2] Striwing, H., "Djur som brottsoffer", Nya Doxa, 1998. [3] Margunn Bjørnholt, Kvinnemishandling og dyremishandling – to sider av samme sak? Prosjektbeskrivelse, 2013. [4] Lov om straff av 20. mai 2005 nr. 28 §351–353.
 [5] Ascione, F. og Arkow, P.(ed.), "Child Abuse, Domestic Violence, and Animal Abuse", Purdue University Press 1999. [6] Lockwood, R. og Ascione, F. (ed.), "Cruelty to animals and interpersonal violence", Purdue University Press, 1998. [7] First strike, "Animal cruelty/human violence", Humane Society of the United States (HSUS), 1999. [8] Psychologists for the Ethical Treatment of Animals, 2001. [9] Larsen, G., Prosjektbeskrivelse "Vold mot dyr", Institutt for kriminologi, Universitetet i Oslo, 2001.[10] Lov om helsepersonell m.v. 2. juli 1999 nr. 64 (helsepersonelloven) § 23 nr. 5.
 [11] Almindelig borgerlig straffelov 22. mai 1902 nr. 10 § 204. [12] Politidirektoratet, Seksjon for kriminalitetsbekjempelse. Epost 15. januar 2015. 

Nøkkeltall [12]

Dyremishandlingssaker som politianmeldes hvert år: 230–370

Antall tiltaler i dyrevernsaker årlig: 30–40

Antall domfellelser årlig: 30–50

Oppklaringsprosent: 50–60 prosent

Antall personer som for tiden har mistet retten til å eie dyr: Ukjent, men i perioden 2010–2014 ble ca. 70 personer ilagt aktivitetsnekt av Mattilsynet. I tillegg kommer personer som har mistet retten til å ha dyr gjennom dom (antall ukjent).

Du kan hjelpe dyr som lider.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!