Dyremishandling fra A til Å

Publisert 02.11.2015

Historien om hvordan dyremishandling har utviklet seg fra å være oversett av alle, til å bli en politisk prioritert kampsak. 

Live på politihøgskolen dyrepoliti dyrekrim

Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen holdt den første forelesningen om dyremishandling noensinne på Politihøgskolen, våren 2015. Mattilsynet og forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet bidro også.

Historien om hvordan dyremishandling har utviklet seg fra å være oversett av alle, til å bli en politisk prioritert kampsak. 

2018: Økt satsing på kriminalitet mot dyr

To nye politidistrikt får dyrepoliti: Vest og Innlandet politidistrikt. Regjeringen annonserer at de gradvis vil innføre dyrepoliti i alle landets fylker. Avlivningsparagrafen blir vedtatt endret, noe som betyr at alle mishandlede dyr skal kunne omplasseres. 

2017: Dyrepoliti til flere deler av landet 

Prøveprosjektet med dyrepoliti utvides fra Sør-Trøndelag og Rogaland til Østfold. Regjeringen sender på høring forslag om å fjerne avlivningsparagrafen, slik at alle mishandlede dyr skal kunne omplasseres.

2016: Høyesterett hever straffenivået 

altDyrevernalliansens jurist Live Kleveland fulgte prinsippsakene i Høyesterett.Høyesterett får for første gang hele tre prinsippsaker om straff for dyremishandling. Mannen som drepte hunden Lucas ved å binde ham fast til et betongrør og kaste ham i elva slik at han druknet, dømmes til tre måneders ubetinget fengsel. I Jøa-saken, der nesten hundre storfe døde av sult og tørste, ble straffen for gjerningsmannen satt til ett år og åtte måneders fengsel – den hittil strengeste straffen som er gitt for dyremishandling i Norge. I den tredje prinsippsaken ble et fiskeoppdrettsselskap dømt til å betale seks millioner kroner i bot, blant annet for brudd på dyrevelferdsloven. 

Prøveprosjektet med dyrepoliti startet i Sør-Trøndelag, men utvides nå til Rogaland.

2015: Ja til dyrepoliti og nei til avlivningsparagraf

altDyrepolitiet etableres som et prøveprosjekt i Trondheim fra august 2015.Regjeringen lanserer et treårig pilotprosjekt med dyrepoliti, etter forslag fra Dyrevernalliansen. Mattilsynet og politiet starter et formalisert samarbeid over hele landet. Politihøgskolen begynner å undervise om dyremishandling.

Hunden Lucas, som ble drept av sin egen eier, har blitt en symbolsak. Eieren dømmes til seks måneders fengsel i tingretten, og dette er hittil er den strengeste straffen for dyremishandling av et enkeltdyr. Saken ankes til lagmannsretten, der straffen halveres. Saken ankes videre til Høyesterett, som foreløpig ikke har behandlet den.

Landbruksminister Sylvi Listhaug går ut med nyheten om at hun vil oppheve avlivningsparagrafen i dyrevelferdsloven. Fra nå av skal Mattilsynet kunne omplassere mishandlede dyr, selv om eieren vil at de heller skal drepes. Arbeidet som Dyrevernalliansen og flere andre organisasjoner startet i 2013 for å endre lovbestemmelsen, har lyktes.

2014: Politiet endrer holdning

altPolitistudent Mia Jøms hospiterte hos Djurskyddspolisen i Stockholm, på vegne av Dyrevernalliansen.Dyrevernalliansen sender en politistudent til Djurskyddspolisen i Sverige, og publiserer etterpå en rapport fra oppholdet. Rapporten danner grunnlag for et stortingsseminar i regi av Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og deretter en arbeidsgruppe som skal organisere et prøveprosjekt med dyrepoliti i Norge.

Riksadvokaten følger opp Dyrevernalliansens rapport om straffenivået i dyremishandlingssaker. I møter med påtalemyndighetene utover våren gir Riksadvokaten klar beskjed om at dyremishandling er alvorlig, og at straffenivået skal opp. Dette fører til at politiet nå flere steder i landet begynner å sette fokus på dyremishandling.

Sommeren 2014 rystes hele Norge av saken om hunden Lucas: Han blir funnet druknet etter å ha blitt kastet fra en bro med en sementblokk bundet til halsen. Politiet oppklarer saken, og eieren tiltales for dyremishandling.

Mattilsynet får endelig oversikt over personer som har blitt nektet å holde dyr av domstolene. Dermed finnes fra nå av for første gang en landsdekkende oversikt over dyremishandlere som ikke får lov til å eie dyr. Dyrevernalliansen kjempet for lovhjemmel til et slikt register i 2009, og nå er det endelig blitt virkelighet.

2013: Rapport til Riksadvokaten

altDen vesle hunden Lucas ble drept av sin egen eier. Lucas ble et symbol på dyremishandling i Norge. (Illustrasjonsfoto, iStock)Dyrevernalliansen og mange andre fortviler over at dyremishandling nesten aldri prioriteres av politiet, og straffene er latterlig lave.

Dyrevernalliansen gjennomfører en analyse av alle publiserte dommer om dyremishandling de siste ti årene. Vi dokumenterer at straffenivået ikke har økt vesentlig siden 1999, og sender rapporten til Riksadvokaten. 

Dyrevernalliansen gir støtte til Norges første studie om sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker. Forsker Margunn Bjørnholt gjennomfører en pilotundersøkelse der hun viser at det er en sannsynlig sammenheng.

Les også: Vold mot dyr og vold mot mennesker - to sider av samme sak?

De færreste dyremishandlingssaker blir noen gang oppklart. Med hjelp fra en privat giver oppretter Dyrevernalliansen et dusørfond. Fra nå av utlover vi hvert år dusør i flere saker som gjelder dyremishandling. Flere av dusørene bidrar til at det kommer inn mange tips, og politiet flere steder uttrykker takknemlighet.

Dyrevelferdsloven bestemmer at dyremishandlere kan kreve at dyrene skal drepes i stedet for å bli omplassert. Dyrevernalliansen og flere andre dyrevernorganisasjoner begynner arbeidet for å endre dette.

2012: UiO om dyremishandling

Universitetet i Oslo starter med undervisning om dyremishandling og dyrevernrett, som første universitet i landet. Kurset, som gjennomføres ved juridisk fakultet, ledes av kriminologiprofessorene Guri Larsen og Ragnhild Sollund. De inkluderer dyrevernrett i faget "grønn kriminologi". Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen holder første forelesning om dyrs rettigheter ved et norsk universitet. De neste årene fortsetter kurset, og fører til flere hovedoppgaver om dyrevernrett.

2011: Debatt om dyremishandling i Stortinget

altDyrevernalliansen påvirket stortingspolitikerne om dyrepoliti.Debatten om dyrepoliti har nådd Stortinget. På initiativ fra Fremskrittspartiet blir det holdt en debatt om temaet, og Dyrevernalliansen bidrar med informasjon til alle partiene.

Les også: Debatt om dyrepoliti i Stortinget

Boka "Dyrevelferdsloven med kommentarer" blir publisert. Den omfattende publikasjonen er skrevet av tidligere jurist i Mattilsynet, Inger Helen Stenevik, og forsker ved Veterinærinstituttet, dr. Cecilie Mejdell. Dyrevernalliansen finansierer utgivelsen. Boken blir i løpet av få år et uvurderlig redskap for både rettsvesenet og andre myndigheter.

2010: Arbeidet for dyrepoliti starter

Fremskrittspartiets ungdom får gjennomslag for sitt krav om dyrepoliti i moderpartiet Fremskrittspartiet. Dyrevernalliansen har på forhånd samarbeidet med ungdomspartiet, og bidratt med informasjon i prosessen. I løpet av året starter vi dialog med flere partier om temaet.

Les også: Hvem sier ja til dyrepoliti

Som et ledd i arbeidet kartlegger Dyrevernalliansen hva publikum mener om dyrs rettsvern. Undersøkelsene viser at nesten 60 prosent av dem som har en mening,  er kritiske til hvor lavt dyremishandling prioriteres.

2009: Nye regler mot dyremishandling

Ny dyrevelferdslov vedtas i Stortinget. Senterpartiet har fått regjeringen med på å fjerne bestemmelsen om dyrs egenverdi i lovutkastet. Dyrevernalliansen kjemper gjennom et flertall for bestemmelsen i Stortinget. Vi får også gjennomslag for flere andre bestemmelser som styrker dyrs rettsvern. Dyrevelferdsloven fra 2009 bestemmer at:

  • altMed den nye dyrevelferdsloven ble det i 2009 forbudt å etterlate dyr uten tilstrekkelig tilsyn og omsorgDyr har egenverdi
  • Dyreeier har plikt til å gi dyret positiv velferd, altså en opplevelse av å ha det godt
  • Dyr skal få utføre naturlig adferd
  • Det er forbudt å utøve vold mot dyr
  • Det er forbudt å misbruke dyr seksuelt
  • Det er forbudt å drepe dyr for underholdningens skyld
  • Det er forbudt å etterlate dyr uten tilstrekkelig tilsyn og omsorg
  • Mattilsynet kan ilegge aktivitetsnekt etter dyremishandling, for eksempel forby en person å ha dyr
  • Helsepersonell som lege, psykolog, hjemmehjelp og sykepleier kan bryte taushetsplikten sin for å melde fra om dyremishandling til Mattilsynet eller politiet

Dyrevernalliansen har derfor nådd målene vi satte i 2001, om å få lovfestet dyrs egenverdi og rett til positive opplevelser. Vi fortsetter å arbeide for at disse prinsippene skal bli gjennomført i praksis.

Les også: Ny dyrevelferdslov

2006: Seksuelt misbruk av dyr dokumentert

Enkelte politikere er mot å innføre et forbud mot seksuelt misbruk av dyr. Dyrevernalliansen tar initiativ til undersøkelse som viser omfanget i Norge. Undersøkelsen dokumenterer at hver femte veterinær har konstatert eller mistenkt slik dyremishandling. Opinionen endrer seg som følge av dette.

Les også: Seksuelt misbruk av dyr er vanligere enn antatt

2005: Kampanjer for dyrs rettsvern

altDyrevernalliansen foreslo i 2005 et forbud mot å etterlate dyr uten tilsyn. Dette ble senere tatt inn i dyrevelferdsloven.Dyrevernalliansen starter arbeidet for gjennomslag i våre høyest prioriterte saker. Vi arbeider for flere praktiske endringer, blant annet at Mattilsynet skal kunne ilegge dyreforbud (aktivitetsnekt), uten å måtte gå veien om domstolene. Dette vil korte ned tiden for å hjelpe dyr vekk fra dyremishandling.

Dyrevernalliansen tar initiativ til klare forbud mot å utøve vold mot dyr, misbruke dyr seksuelt og å etterlate dyr uten tilsyn. Vi foreslår å oppheve taushetsplikten for helsepersonell, slik at de kan melde fra om dyremishandling til Mattilsynet eller politiet.

Flere prinsipielle endringer er også viktige for å styrke dyrs status i rettsvesenet. Det viktigste er å fastslå i loven at dyr har en egenverdi, uavhengig av hvilken betydning de har for mennesker. Dyrevernalliansen fremmer forslag om å fastslå dyrs egenverdi i loven.

2004: Arbeid med ny dyrevelferdslov

Arbeidet med ny dyrevelferdslov startes opp av Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet. Dyrevernalliansens jurist Live Kleveland tas med i ressursgruppen som skal lage den nye loven, og skriver det første utkastet. Dyrevernalliansens mål er å styrke dyrs rettsvern for å forebygge og stanse dyremishandling.

2003: Oppvåkning i samfunnet

Dyrevernalliansen får gjennomslag i Stortinget for at det skal lages en ny dyrevelferdslov.

Boken "Dyrevern eller samfunnsvern" av kriminologen Guri Larsen utgis, og er den første boken om dyremishandling i Norge. Boken utgis etter samarbeid med Dyrevernalliansen.

2001: Arbeid for dyrs egenverdi

Dyrevernalliansen startes, og begynner å jobbe for ny en dyrevelferdslov. Vi vedtar fire prinsipper, der det første er at dyr har egenverdi. Det neste er at dyr har krav på positive opplevelser, ikke bare beskyttelse mot lidelse. Målet er å få Dyrevernalliansens prinsipper innført som norsk lov.

Les også: Dyrevernalliansens prinsipper

1999: Strengere straff for dyremishandling

Straffenivået for dyremishandling økes. Hittil har strengeste straff vært seks måneders fengsel eller ett år ved gjentagelse. Strafferammen økes nå til ett års fengsel, eller tre år ved grove brudd. Samtidig oppheves bestemmelsen om at alle brudd på dyrevernloven skal anses som forseelse. Bak forslaget står personene som to år senere starter Dyrevernalliansen.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!