Sterkt program om dyrevelferd i Venstre

Publisert 04.08.2013

Venstre vil at dyrevelferd spres utover Stortinget. Partileder Trine Skei Grande ønsker feltet inn i flere departementer, forteller hun Dyrevernalliansen.

Trine Skei Grande dyrevenn politiker

Reglene må følge dyrenes behov, mener partileder i Venstre, Trine Skei Grande.

Foto: Karen Frivik

Venstre vil at dyrevelferd spres utover Stortinget. Partileder Trine Skei Grande ønsker feltet inn i flere departementer, forteller hun Dyrevernalliansen.

- I Venstre finner du et generelt engasjement for bedre dyrevelferd, sier partileder Trine Skei Grande. Hun mener at kunnskap om dyrs ve og vel virker dannende både på mennesklig adferd og politikk. Derfor ser hun for seg at dyrevelferd kan bringes inn i mye større deler av politikken og få en plass i flere departementer enn bare i dagens Landbruks- og matdepartement.
 

- Jeg husker at når jeg gikk på barneskolen så hadde vi mye om dyrevelferd. Jeg tror det var min lærers tankegang at slik lærer man også å forholde seg til de aller svakeste. Så det å ha et dyrevelferdsfokus og miljøfokus i mange andre departementer er viktig, mener Grande.
 

- Dyrevelferd kan bli et område både for Undervisningsdepartementet, Næringsdepartementet og Miljøverndepartementet, sier partilederen. Samtidig vil Venstre ha strukturendringer i Landbruks- og matdepartementet og deres underorgan Mattilsynet som i dag er enerådende på feltet dyrevelferd.

- Vi vil ha et eget dyrevelferdstilsyn som enhet under Mattilsynet. I tillegg vil vi ha en ny dyrevelferdsmelding. Her må vi få skrudd opp tempoet.


Åpner for dyrepoliti

Venstres landsmøte var splittet i synet på dyrepoliti og stemte imot forslaget. Men partilederen ser ikke bort fra opprettelsen av et dyrepoliti på sikt.

- Vårt vedtak om et dyrevelferdstilsyn som en egen del av Mattilsynet er starten på en slik prosess. Vi må styrke lovverket og kompetansen til dem som jobber der. Å opprette en egen politienhet over hele landet er en tung og vanskelig prosess å få gjennom. Et dyrevelferdstilsyn vil være starten. Da kan også et dyrepoliti være enklere å gjennomføre, mener Grande.

- Men du er ikke redd for presset fra næringsinteressene så lenge ansvaret for dyrevelferd fortsatt ligger under Landbruks- og matdepartementet?

- Først må du ha en landbruksminister som ikke bare har lyst til å trenere det som vi har nå. Nå er det det fagmiljøet vi har, og jeg tror på at riktig politisk  ledelse kan få frem gode prosesser. Å bygge noe opp helt fra grunnen av tror jeg er en mye langsommere prosess. Derfor falt dette forslaget på Venstres landsmøtet. Vi gikk for det vi tror kan gjennomføres raskest og gi størst effekt.


Mener stordrift kan gi god velferd

- Hvilke andre saker haster for Venstre?

- Et regelverk som ivaretar velferden til fjærkre, samt bedre driftsmåter i ulike deler av landbruket som gjør at det er mulig å være bonde i Norge samtidig med at man tar vare på dyra på en skikkelig måte.

- Men er det mulig å kombinere god dyrevelferd med det industrielle landbruket?

- Ja, mener Trine Skei Grande. Hun har vokst opp på landet og vært på mange gårdsbesøk.

- Jeg kan bevis det med hva som høres fra fjøset, mener hun.

- Når det rautes fra fjøset, da må bonden ut for da skal det melkes eller fôres. Da sier de ifra. Jeg har vært i små fjøs med små besetninger, lite bevegelse og fasttjora kuer med mye lyd. Så har jeg vært i store, industrielle bruk på Hedmarken med enorme besetning der det er helt stille, kuene går fritt, de blir melket når de selv ønsker og har madrasser og uteareal. Så jeg blir ikke med på at de små bruk fører til bedre velferd. Dette er ikke svart hvitt.


Tror på matmerking

- Det er et stadig press fra næringen, for eksempel for å øke tettheten i kyllingindustrien der regjeringen gir etter og går imot faglige anbefalinger fra egne rådgivende organer. Hva vil Venstre gjøre for å trosse næringsinteressene?

- Jeg tror vi må beskytte næringsinteressene på en måte som gjør at de ikke føler seg presset til å gjøre slike tiltak. Vi må få merking knyttet til dyrevelferd, slik at dette blir et konkurransefortrinn. At norsk mat også kan kombineres med god dyrevelferd, tror jeg gjør at norsk mat kommer til å ha et mye større konkurransefortrinn i fremtiden.

- Merking er et stikkord?

- Ja, og spesielt i forhold til fjørfe.

- Hva med forbud?

- Først må du ta utgangspunkt i dyrenes behov. Så lager du regler deretter. Dernest kan man finne ut om man får laget en effektiv drift ut ifra de forutsetningene. Dette er også min holdning til pelsdyr. Vi må lage regler som oppfyller deres behov – som at de skal få bade og grave. Da tror jeg kanskje ikke det vil bli lønnsomt, og derfor kan vi bare slutte med det.

- Så dyrs behov må gå foran profitten?

-Ja, og da tror jeg vi finner ut hva som blir værende.
 

Høyrevelgere går til Venstre

- Hvilken plass tror du dyrevelferd vil ha i politikken framover?

- Jeg tror det kommer til å bli viktigere. Selv om det bor flere og flere i byer, så er folk spesielt opptatt av akkurat dette tema. Vi merker at det er mange som ellers hadde stemt Høyre som synes at dyrevelferd er så viktig at de kommer til Venstre på grunn av denne saken.

- Har dere en diskusjon i Venstre om dyrevelferd i et klima- og miljøperspektiv?

- Ja. Vi skal ha mat til folk, men det er viktig at det er bærekraftig og det er viktig å bekjempe klimaproblemet både i forhold til artsmangfold, og hvordan arealene benyttes til matproduksjon.

- Ser du for deg at kjøttforbruket må ned?

- Ja, vi bør nok ha noen dager der vi ikke spiser kjøtt alle sammen. For ellers har vi ikke bærekraft for proteinproduksjonen vår.

Venstres program på dyrevelferd:

  • Ta initiativ til en ny dyrevelferdsmelding.

  • Ha strengere tilsyn med alle dyr som brukes til produksjon, forsøk og underholdning.

  • Innføre en standardisert merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferdshensyn.

  • Legge til rette for kortere dyretransporter, blant annet gjennom å stimulere til bruk av mobile slakteri og gårdsslakteri.

  • Vurdere å opprette et eget dyrevelferdstilsyn, eller opprette en egen organisasjon for dyrevelferd underlagt Mattilsynet.

  • Avvikle pelsdyroppdrett.

  • Forby bruk av ville dyr på sirkus.

  • Prioritere investeringer i alternativer til dyreforsøk.

  • Innføre strengere krav til oppdrett av fjærkre.

  • Forbedre prosedyrer og arbeidsoperasjoner som berører fiskevelferden for oppdrettsfisk.

  • Legge til rette for økt samarbeid mellom medisinske fagmiljøer for å unngå antibiotikaresistens hos mennesker og dyr.

  • Forby videre avl og bruk av dyr som er avlet frem med sterkt unaturlige og skadelige egenskaper.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!