Listhaug dobler konsesjonsgrensen for kylling

Publisert 30.04.2014

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil doble konsesjonsgrensen for kylling fra dagens 140.000 til 280.000. Dette har ikke sammenheng med dyrevelferd, men er økonomisk basert, påpeker Dyrevernalliansen.

kylling, mange i kyllinghus tekst om konsesjon

I kyllingoppdrett er det ingen direkte sammenheng mellom konsesjonsstørrelse og dyrevelferd.

Foto: Susanna Lybæk, Dyrevernalliansen

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) vil doble konsesjonsgrensen for kylling fra dagens 140.000 til 280.000. Dette har ikke sammenheng med dyrevelferd, men er økonomisk basert, påpeker Dyrevernalliansen.

Konsesjonsgrense og dyrevelferd

Økt konsesjonsgrense betyr at bonden kan ha flere kyllinghus. Han kan også ha flere innsett hvert år, altså la huset stå tomt kortere tid etter at et parti med kyllinger er sendt til slakt.

Det største problemet for norske kyllinger er at de er avlet til å vokse ekstremt fort. Det viktigste for dem er hvor mye plass de har til disposisjon, om det er vått eller tørt strø, om lufta er fylt av gjødselstank og lignende.

Hverken valg av kyllingrase eller forholdene i kyllinghuset påvirkes nødvendigvis av konsesjonsgrensen.

– Hvis Sylvi Listhaug virkelig ønsker å bedre dyrevelferden i kyllingproduksjonen, er økning i konsesjonsgrensen feil medisin. Å øke konsesjonsgrensen for å hjelpe kyllingene er som å gipse beinet mot halsesyke, sier daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen. Daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen kommenterer Listhaugs utspill om økt konsesjonsgrense for kylling.Daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen kommenterer Listhaugs utspill om økt konsesjonsgrense for kylling.

Bondelagets synser om dyrevelferd 

Norges Bondelag motsetter seg økning av konsesjonsgrensen, og begrunner dette blant annet med dårligere dyrevelferd.

Dyrevernalliansen avviser denne argumentasjonen.

– Dette er ikke troverdig. Hvis Bondelaget mener alvor med bedre dyrevelferd for kylling, bør de først gå inn for bruk av andre kyllingraser enn dagens Ross 308. Den har abnorm vekst og store helseproblemer, sier Anton Krag i Dyrevernalliansen.

Bedre dyrevelferd i kyllingindustrien kan best oppnås ved overgang til for eksempel kyllingrasen Ross Rowan, som allerede brukes i økologisk kyllingproduksjon, samt gi dyrene mer plass og bedre forhold i kyllinghusene.

Falskt om dyrevelferd

Dyrevernalliansen krever en ansvarlig landbrukspolitikk som legger opp til redusert kjøttforbruk og bedre dyrevelferd.

– Vi merker oss at dyrevelferd brukes som et vikarierende argument av både politikere og Bondelaget. Denne falske argumentasjonen er det Dyrevernalliansens jobb å avsløre for forbrukerne, avslutter Anton Krag.

"Å øke konsesjonsgrensen for å hjelpe kyllingene er som å gipse beinet mot halsesyke."

Daglig leder Anton Krag i Dyrevernalliansen

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!