MDG: Haster å bedre dyrs levekår

Publisert 08.07.2013

Dyrevelferdsloven brytes oftere enn noen annen norsk lov, mener Rasmus Hansson. Det vil han gjøre noe med dersom Miljøpartiet De Grønne (MDG) velges inn på Stortinget til høsten.

Dyrevenn og leder for Miljøpartiet De Grønne, Rasmus Hansson.

MDGs førstekandidat til Stortinget, Rasmus Hansson, mener bedre dyrevelferd i kyllingoppdrett er den første husdyrproduksjonen som bør endres.

Foto: Karen Frivik

Dyrevelferdsloven brytes oftere enn noen annen norsk lov, mener Rasmus Hansson. Det vil han gjøre noe med dersom Miljøpartiet De Grønne (MDG) velges inn på Stortinget til høsten.

- Kyllingene er presset til ekstrem veks og har svært høy dødelighet. Det vi krever er andre raser og mye strengere krav til plass og miljø. Det er også knyttet mye dårlig dyrevelferd til transport og slakt. Vi vil ha flere mobile slakterier, sier 1. kandidat på lista til Miljøpartiet De Grønne i Oslo.
Rasmus Hansson har mye på hjertet på vegne av dyrene. MDG ligger for første gang an til å kunne kapre Stortingsplass ved høstens valg. Dyrevelferd er en innbakt kampsak for dette partiet, og harmonerer godt med deres politiske visjon. De siste målingene viser at stortingsplass for Hansson er innen rekkevidde.

Rasmus Hansson forlot lederjobben i WWF Norge for halvannet år siden, etter å ha bygget opp organisasjonen til å bli fremtredende i norsk miljødebatt. Nå har han altså gått til politikken, og vet godt hvilke knapper man skal trykke på for å få resultater.

- Jeg har jobbet med miljøvern i 40 år. Det er viktig å holde trøkket oppe, og jeg mener man må jobbe langs to akser; argumentere prinsipielt og samtidig gå løs på en konkret sak for å vise hvordan forholdene er i praksis. Pelsdyrsaken er jo langt på vei vunnet på denne måten.

Innstramming av forskriftene

- Andre viktige dyrevernsaker dersom du kommer inn på Stortinget?

- Forutsetningen for dyrehold er respekt for dyr. Vi må erkjenne dyrs egenverdi og det ansvaret vi påtar oss etisk og moralsk ved å ta kontroll over dyr. Dette er lovfestet på en ganske god måte med strenge krav til dyrevelferd. Men dette er jo en av de lovbestemmelser som brytes mest eklatant. Derfor vil vi ha strammet inn forskrifter, fordi forskriftene huler ut loven. Dette er knyttet til politisk vilje, sier Hansson.

MDG vil også flytte kontrollen med dyrevelferd som ligger under Mattilsynet fra Landbruks- og matdepartementet, slik at kontrollen med dyr ikke lenger er en del av en næring.

- Vi vil ha vekk bukken og havresekk-situasjonen. Dessuten vil vi få i gang en reell prosess i politikk og forvaltning som ser på spriket mellom dyrevelferdsloven og forskriftsverket med sikte på å lukke det spriket.

Vil forby pelsdyroppdrett

Rasmus Hansson vil jobbe for bedre dyrevelferd på Stortinget. Rasmus Hansson vil jobbe for bedre dyrevelferd på Stortinget. Foto: Karen Frivik.- Hva slags posisjon mener du dyrevelferd har i dagens politikk?

- Dette er på vei oppover, takket være det gode arbeidet dere og andre dyrvernorganisasjoner gjør, og som Miljøpartiet De Grønne også jobber med. Men dyrevelferd må fortsatt opp på den politiske og offentlige agendaen, dette er forutsetningen for få til noe. Pelsdyrforbudet må dessuten gjennomføres.

- Årevis med avsløringer av groteske forhold har ennå ikke ført til et forbud. Hvordan ser du på det?

- Ap og Sv tillater Sp å trenere denne saken som det jo i virkeligheten er et stort flertall i regjeringen for å gjennomføre. Men man har gitt bort pelsdyra til Sp. Det er selvfølgelig ikke holdbart.

Ønsker forbedringer i kyllingproduksjonen

- Kyllingindustrien er langt større enn pelsdyrnæringen. Hvordan skal man greie å gjøre politiske endringer på dette feltet?

- Det har vært virkningsfullt med den dokumentasjonen som har kommet frem om hvordan pelsdyrene har det. Man må gjøre det samme med kyllingbransjen, mener Hansson.

- Da vil man også kunne vise hvilket gap det er mellom lovkravene og det egentlige dyreholdet i denne bransjen, som er full av lovbrudd. Vi krever en anstendig produksjonsform. Der har vi med oss veldig mange folk, også fra landbruket. Det er fullt tenkelig å få til dette.

- Skal alt være økologisk for at det skal være anstendig?

- Jeg er ikke så opptatt av at alt skal være økologisk merket, fordi dette er ikke alltid like praktisk. Det viktigste er at velferden kommer opp på et anstendig nivå som faktisk er i samsvar med lovverket når det gjelder miljø og utfoldelsesmuligheter. Men hvorvidt det skal stilles krav til at alt fôr skal være økologisk dyrket, er noe vi ikke har tatt stilling til.

- Det at regjeringen ikke har vedtatt en avvikling av pelsdyrindustrien, men tillatt en trenering av pelssaken, viser det at dyrevelferd er en sak som er lett å forhandle bort?

- Ja, men jeg velger å se på glasset som halvfullt og ikke halvtomt. Jeg ble kjempeimponert da dyrevernorganisasjonene faktisk klarte å få selveste Ap til å fatte et vedtak om avvikling på landsmøtet sitt. Det var et eksempel på et veldig godt politisk arbeid som man aldri har vært i nærheten av tidligere. Så vi har først og fremst grunn til å være imponert over den jobben som er gjort, og vi er mye nærmere et fullt gjennomslag i praksis nå, enn vi var.

Vil redusere kjøttforbruket

- Har MDG en egen kjøttpolitikk knyttet til dyrevelferd og miljøbelastning?

- Vi er opptatt av å koble fri monopolstillingen som Nortura og kjøttbransjen har på informasjon om kjøtt og kjøttforbruk i Norge. De lager til og med bøker for skoleelever!

- Vi vil redusere kjøttforbruket og avvikle statens engasjement i opplysningskontorene for kjøtt, slik at de blir det de er, nemlig reklamekontor for kjøttbransjen. Så vil vi styrke den statlige informasjonen om alternativer til kjøtt og samtidig stille harde krav til reell dyrevelferd i hele kjøttproduksjonen og oppdrettsbransjen.

- Kan man samtidig ivareta bondens levebrød?

- Vi ønsker å bevare og styrke norsk landbruk. Men vi mener noe av det viktigste er å bryte ved forestillingen om at eneste veien å gå er billigst mulig mat, for en befolkning som er rikere enn noen gang tidligere i verdenshistorien, og som samtidig bruker mindre penger på mat enn noen sinne. Vi må produsere mat der miljø og dyrevelferd er blant kvalitetskriteriene. Og så må vi akseptere at den maten koster noe mer. Dette vil bedre mulighetene for folk i landbruket til å leve av å produsere mat.

- Vil dere ha flere subsidier?

- Vi vil endre bruken av de statlige støttemidlene. Statens midler skal brukes til å stimulere dyrevelferd, miljø og kvalitet.

- Hvordan få ned kjøttkonsumet?

- Opplysning om alternativer må til. Og når kjøtt produsert på kvalitetsvis også blir dyrere, bidrar dette til at man ikke spiser koteletter tirsdag, onsdag og torsdag. Det er ikke et velferdstap å skru tida et par tiår tilbake når det gjelder kjøttforbruket i Norge.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!