50 milliarder dyr drepes i kjøttindustrien hvert år

Publisert 17.11.2004

Ifølge FN drepes det på verdensbasis 50 milliarder dyr i kjøttindustrien hvert år. Verdens fremste miljøorganisasjon, World Watch Institute, påpeker at kjøttproduksjonen har alvorlige negative konsekvenser for både dyrene, miljøet og vår egen helse.

Slakteri høns

Milliarder av høns slaktes hvert år for å bli menneskemat.

Ifølge FN drepes det på verdensbasis 50 milliarder dyr i kjøttindustrien hvert år. Verdens fremste miljøorganisasjon, World Watch Institute, påpeker at kjøttproduksjonen har alvorlige negative konsekvenser for både dyrene, miljøet og vår egen helse.

Kjøttkonsum

I løpet av de siste 40 årene har kjøttkonsumet økt enormt over hele verden. I Norge alene slaktes cirka 40 millioner dyr i kjøttproduksjonen hvert år.[6] En gjennomsnittlig nordmann spiser nå over 60 kilo kjøtt i året.[6,7] Samtidig er cirka 37 % av befolkningen skeptiske til eget kjøttkonsum, og cirka 1/5 av befolkningen unngår enkelte kjøttslag eller kjøtt generelt fordi de misliker moderne kjøttproduksjon.[8] Den internasjonale dyrevernorganisasjonen Compassion in World Farming, der Dyrevernalliansen er medlem, lanserer nå kampanjen "Eat Less Meat". Målet er å redusere kjøttkonsumet med 15 % innen 2020.[1]

 

Spis mindre kjøtt!

Ønsker du å redusere ditt inntak av kjøtt og andre animalske produkter?

Kostholdsråd fra Matportalen
Vegetarisk startpakke (engelsk)
Eat Less Meat

 

Dyreplageri

Høyt konsum av kjøtt, egg og melk forutsetter at det drettes opp mange dyr, og at produksjonskostnadene holdes nede. Konsekvensene er blant annet.:

Intensiv avl: Avl for rask vekst og mye kjøtt gjør dyrene syke. Når kroppen produserer mer enn organismen egentlig er skapt for, blir konsekvensene blant annet beinlidelser, hjerteproblemer og abnorm appetitt.

Eksempel: Norske kyllinger er avlet til å vokse abnormt fort. Hvis et spedbarn hadde vokst like fort, ville det veid 100 kilo etter første levemåned. Den abnorme veksten medfører blant annet beinlidelser, slik at mange fugler ikke klarer å bevege seg normalt.

Smittsomme sykdommer: Intensivt oppdrett gjør at mange hundre, ofte mange tusen dyr holdes sammen på lite areal. Dette gir perfekte forhold for spredning av smitte og parasitter. Sykdommer som BSE, aviær influensa og salmonella medfører lidelse for dyrene som smittes, og kan også være farlige for mennesker.

Eksempel: Utbrudd av aviær influensa i Østen i 2004 smittet over på mennesker og utløste masseslakting av tusenvis av kyllinger.

Adferdsforstyrrelser: Når dyr sperres inne på lite plass, hindres de i å bevege seg normalt. De mangler også miljøstimuli som steder å undersøke, vann å bade i, etc. I tillegg blir artstypisk kontakt med andre dyr umulig, enten fordi dyrene holdes fra hverandre i bur eller binger, eller fordi de holdes i unaturlig store grupper. Resultatet er at dyrene blir konstant frustrerte, og kan reagere med adferdsforstyrrelser.

Eksempel: Frustrerte griser biter hverandres haler til blods, og understimulerte kalver kan begynne å suge på sprinklene i bingen.

 

Miljøskader

Kjøtt og andre animalske produkter er en "videreforedling" av kornet, soyaen og det andre fôret som gis til dyret. På veien blir mye energi borte, som opprettholdelse av livsfunksjonene til dyret og som gjødsel. Kjøttproduksjon krever derfor store arealer, enten til dyrking av fôr eller som beiteland.[1,5] I tillegg krever kjøttproduksjon svært mye vann, som er en knapphetsressurs i store deler av verden.(1) Med økende kjøttkonsum finnes det ikke nok vann og dyrbar mark på jorda til å fø hele jordens befolkning. Industriell kjøttproduksjon forurenser i tillegg både luft, jord og vann, blant annet på grunn av gjødselmengdene som skapes.

Eksempel: Det brukes 16 kilo korn til å fremstille 1 kilo biffkjøtt.[1] Til å produsere 1 kilo poteter går det med cirka 500 liter vann, til 1 kilo hvete 900 liter vann, til 1 kilo kyllingkjøtt 3.500 liter vann, og til 1 kilo biffkjøtt 100.000 liter vann.[1]  I Brasil hugges årlig gjennomsnittlig 18.000 kvadratkilometer regnskog for å gi plass til beiteland og soyadyrking til kjøttproduksjon.[5] Ei ku produserer nesten 60 liter ekskrementer per døgn.[1]

 

Helseskader

Hjerte- og lungesykdommer, diabetes og flere typer kreft er eksempler på typiske livsstilssykdommer. Både livssstilssykdommer og fedme har sammenheng med høyt inntak av mettet fett og for lavt inntak av frukt og grønt.[1] Kostholdseksperter verden over er derfor samstemte i rådet om at de fleste bør øke inntaket av frukt, grønnsaker og fiber.[9]

Eksempel: I USA, som har verdens høyeste kjøttkonsum, er cirka 23 % av de voksne medisinsk overvektige.[1]

  Vis kilder Skjul kilder

[1] Compassion in World Farming,The global benefits of eating less meat, 2004.
[2] FAO Statistical Databases, http://faostat.fao.org
[3] Farmed Animal Watch, Statistics: Global Animal Welfare Slaughter.
http://www.farmedanimal.net/Newsletters/Newslettern68v2.htm
[4] World Watch Institute, Meat, World Watch Magazine July/August 2004.
[5] Austreng, I. og Germiso, M., Slik spiser de rike, Fremtiden i Våre Henders forskningsinstitutt, rapport nr. 2/2003
[6] Norsk landbrukssamvirke, Aktuelle tall i landbruket, 2003.
[7] Dyrevernalliansen, Etisk regnskap fra Dyrevernalliansen, 2003
[8] Statens institutt for forbrukerforskning (SIFO), Dyrevelferd i Norge, nr. 10, 2002.
[9] FAO/WHO, Joint WHO/FAO expert report on diet, nutrition and the prevention of chronic disease, 2003.

Antall dyr slaktet årlig (2003)

Totalt ca. 50.000.000.000

Utvalgte arter:
Høns     45.895.000.000
Ender      2.262.000.000
Griser      1.244.000.000
Kaniner      857.000.000
Kalkuner    691.000.000
Gjess         533.000.000
Sauer        515.000.000
Geiter        345.000.000
Storfe        292.000.000

2003 Worldwide slaughter estimates, Food and Agriculture Organization (FAO) of the United Nations.

Du kan hjelpe dyr som lider.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!