Ofre som ikke sier ”nei” –- seksuelt misbruk av dyr

Publisert 01.01.2005

Seksuelt misbruk av dyr er langt på vei et uutforsket tema. Denne oppgaven søker å si noe om omfang og karakteristika ved slike overgrep i Norge. Hvor ofte blir dyr misbrukt seksuelt? Hvilke dyrearter misbrukes? Får dyrene noen skader av overgrepet, og hender det at dyr avlives som følge av disse skadene?

Familie katt skygge

Seksuelt misbruk av dyr er langt på vei et uutforsket tema. Denne oppgaven søker å si noe om omfang og karakteristika ved slike overgrep i Norge. Hvor ofte blir dyr misbrukt seksuelt? Hvilke dyrearter misbrukes? Får dyrene noen skader av overgrepet, og hender det at dyr avlives som følge av disse skadene?

 

Om forfatteren
Hanne Marie Revholt er kriminolog. Artikkelen bygger på hennes masteroppgave (2006) om seksuelt misbruk av dyr. Oppgaven ble initiert av Dyrevernalliansen gjennom Vitenskapsbutikken ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er gjengitt med forfatterens tillatelse. Innholdet i artikkelen representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansens syn.

Studien er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant om lag 650 norske veterinærer (med en svarprosent på 49 %), i tillegg til syv telefonintervjuer. Veterinærene forteller hvor ofte de har hatt dyr til behandling der de har mistenkt eller vært sikre på at dyret har blitt seksuelt misbrukt, og om eventuelle skader de observerte på dyret. Det er også et sentralt tema hvordan veterinærene følger opp disse mistankene eller visshetene om misbruk: kontakter de andre instanser som politi eller Mattilsynet, eller går de ikke videre med saken? Videre, i de tilfeller der veterinærene kontakter andre instanser, gjør de det på grunnlag av mistanke eller viten om at misbruk faktisk har forekommet? Har veterinærene noen formening om hvem gjerningspersonen kan være?

Resultatene av spørreundersøkelsen viser at om lag 22 % av veterinærene som deltok hadde en eller flere ganger sett tilfeller der de mistenkte eller visste at dyr hadde blitt misbrukt seksuelt. Veterinærene forteller om tilfeller av mulig seksuelt misbruk fra 1970-tallet til 2005. Flertallet av disse tilfellene gjelder mulige overgrep mot storfe og hester, men tilfellene gjelder også hunder, sauer, katter og griser. De fleste av dyrene var hunndyr. Hvordan kan man forklare disse funnene? Mulige forklaringer kan være tilgang til dyreart, gjerningspersonens seksuelle legning og sosial avstand til ulike dyrearter. Funnene i undersøkelsen viser videre at over halvparten av dyrene som muligens er utsatt for overgrep hadde fysiske skader, både ytre og indre skader, av ulik alvorlighetsgrad. Det seksuelle misbruket av dyr deles også inn i ulike kategorier, etter motiv for misbruket, gjerningspersonens forhold til dyret og skader på dyret. Kategoriene av misbruk gjenspeiler om misbruket var motivert av seksuell nysgjerrighet eller eksperimentering, overlagt grusomhet, bruk av dyr i såkalt dyreporno, eller zoofili. Sistnevnte kategori, der mennesker tiltrekkes av dyr, gir grunnlag for å stille spørsmål om all seksuell bruk av dyr er misbruk. Er det misbruk når dyret ikke tar skade av handlingene, og når personen som utfører dem elsker dyret, og når den seksuelle kontakten med dyret er motivert av en seksuell legning?

Synet på dyr, både blant de mulige gjerningspersonene og befolkningen og samfunnet generelt, er også et viktig tema i denne oppgaven. Hva teller når vi bestemmer hva som er overgrep og hva som ikke er det, og ser vi annerledes på det dersom offeret er et dyr, i motsetning til et menneske? Begrepet spesiesisme, eller artsundertrykkelse, blir brukt for å forklare noen av forskjellene mellom måten henholdsvis dyr og mennesker behandles på. Lovgivningen kan også ses i et slikt perspektiv. Mens det i Straffeloven finnes et klart og tydelig forbud mot seksuelt misbruk av mennesker, er lovgivningen når dyr er ofre mer uklar. På dette grunnlaget har det blitt tatt til orde, av politikere og dyrevernorganisasjoner, for å innføre et klart og eksplisitt forbud mot seksuell bruk av dyr. Denne debatten, og hvorvidt et lovforbud er en egnet måte å bekjempe uønskede handlinger på, drøftes i oppgaven. Hvilke konsekvenser får det, for ofre og gjerningspersoner, dersom handlinger defineres som kriminelle? Vil færre dyr misbrukes om et forbud innføres? Eller er det andre måter å angripe problemet på - om man ser på seksuell bruk av dyr som et overgrep? Fenomenet seksuelle overgrep mot dyr sammenlignes i denne studien med prostitusjon. I likhet med seksuelt misbruk av dyr, har det nemlig vært (og er fremdeles) debatt om hvorvidt kjøp av sex bør kriminaliseres. Innen prostitusjonsdebatten er det imidlertid et tema at folks holdninger, og ikke bare lover, er sentrale når man ønsker å forebygge samfunnsproblemer. Det samme kan sies om seksuelt misbruk av dyr - holdningsendringer er det viktigste forebyggingsverktøyet. Vårt samfunns syn på dyr, vår bruk av dyr og vår toleranse for dyrs lidelse er derfor viktige faktorer, og spørsmålet er om slike holdninger kan endres ved å straffe eller true med straff.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!