Tjukke slekta

Publisert 13.12.2011

Menneskerettighetene gjelder én art på planeten: homo sapiens. Én blant millioner av arter. Ifølge Grunnlovens nye «verdiparagraf» skal Norge bygge på den «humanistiske arv». Det står ingenting om respekt for andre arter. Er humanisme en form for artsegoisme? Er vi «menneskerasister»?

Skadet broiler i norsk kyllingoppdrett

Slaktekyllinger kan lett få beinproblemer, fordi de er avlet til å vokse unaturlig raskt.

Foto: RSPCA

Menneskerettighetene gjelder én art på planeten: homo sapiens. Én blant millioner av arter. Ifølge Grunnlovens nye «verdiparagraf» skal Norge bygge på den «humanistiske arv». Det står ingenting om respekt for andre arter. Er humanisme en form for artsegoisme? Er vi «menneskerasister»?

Religiøse humanister i Europa har satt mennesket høyest, men har likevel gitt en egenverdi til dyrene, siden de er skapt av Gud. Mennesket kan da bli diktator i dyreparken, eller en omtenksom gartner i Guds hage.


Hva skjer når man erstatter troen på Skaperen med troen på menneskets fornuft? Ledende filosofer i moderniteten satte et skarpt skille mellom mennesket og annet liv. Descartes mente at dyr var som maskiner, de hadde ingen sjel. Og Kant mente vi burde være snille mot dyr, ikke for dyrenes skyld, men fordi dyremishandling kunne utvikle et slemt sinnelag. Moderniteten «frigjorde» oss fra naturen.

I motsetning til religiøs tro som gjør (deler av) naturen hellig, kunne vi bli herskere, frie til å bruke naturvitenskap og teknologi. Dette åpnet en enestående velferdsfremgang for menneskene. Og det førte til omfattende naturødeleggelser og en grotesk husdyrindustri.


Morgenbladet har skrevet om moderne kyllingproduksjon. En broiler har i snitt et A4-ark å bevege seg på. Den kan ikke flakse med vingene, løpe, gå, lage reir eller gjøre det høner normalt gjør. I et fattig land som Etiopia får hønene gå fritt. Som menneske nyter jeg mer velferd ved å bo i Norge enn i Etiopia. Hadde jeg vært høne, ville jeg foretrukket Etiopia.

Mahatma Gandhi sa at en nasjons moralske fremskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr. Da er det ubeleilig at det er fremskrittets og fornuftens forkjempere i vestlige samfunn som har organisert den omfattende torturen av dyr i fabrikkproduksjon og vitenskapelige dyreforsøk.

Fra 1970-tallet kom en radikal reaksjon på dyremishandlingen. Bevegelsen fikk noen markante ideologer som for første gang i Vesten la frem systematiske filosofier for ikke bare dyrevern, men dyrenes frigjøring. 
Den australske filosofen Peter Singer bygger på nyttefilosofen Jeremy Bentham, som allerede i 1780 skrev: «Den dagen kan komme da resten av dyreverdenen vil få de rettighetene som bare kan ha bli nektet dem ved tyranniets hånd […] Hva ellers er det som gir et skille som ikke kan overskrides? Er det fornuften eller vår evne til å tale? Men en voksen hest er uten sammenligning mer rasjonell og mer kommuniserende enn et lite barn som er en dag gammel, en uke eller til og med en måned. Men om det var annerledes, hva skulle det bety? Spørsmålet er ikke: Kan de tenke? Heller ikke: Kan de snakke? Men: Kan de lide?»

For Peter Singer handler det om lyst eller smerte. Den samlede mengden av velbehag er et overordnet moralsk mål. Singer bringer de fleste dyrearter, men ikke planter, inn i dette regnskapet. Å utelukke dyr er artsegoisme og like ille som rasisme. Singer avviser at menneskeverd er noe iboende eller hellig. Han mener at drap på spedbarn eller tilbakestående mennesker kan forsvares i spesielle tilfeller. Det vil kunne øke den samlede lykken. Dette bruddet med menneskeverdet kaller Singer djervt for «en kollaps i et to tusen år gammelt moralsystem». Det er nok hans konsekvente nyttefilosofi og ikke hans engasjement for dyrene som får han til å avvise menneskeverdet.

Tom Regan er amerikansk filosof. Han begrunner dyrefrigjøringen ut fra dyrs rettigheter og Kants moralfilosofi. I motsetning til Kant mener han at voksne pattedyr har bevissthet. De har ønsker, minne, sans for fremtid, følelser og gjør handlinger ut fra egne mål. Dyr er subjekter i sitt eget liv, men ikke moralske subjekter. De kan ikke ta etisk ansvar. Ikke kan de stemme i stortingsvalg heller.

Mennesker er derimot moralske subjekter og har ansvar for dyr. Vi kan ikke behandle dyr bare som midler. Grunnleggende for alle pattedyr er rettigheten til liv, retten til velferd, og ikke minst: frihet. Dyr trenger ikke større bur, de trenger ingen bur. Regans filosofi blir en radikal utvidelse av tanker om menneskeverdet.
Tilsvarende utvidelse gjør juristen Gary Francione når han hevder at dyr ikke skal behandles som eiendom. Etter at slaver og kvinner ble frigjort fra sine herrer som behandlet dem som sin eiendom, er turen kommet til dyrene.

Alle disse har en enkel rasjonell tanke hvis konsekvenser for en humanist virker både ekstreme og uklare. Moralfilosofen Mary Midgley har en mer komplisert tilnærming. Hun mener vårt forhold til dyr henger sammen med vår forståelse av oss selv som art. Midgley mener Europas filosofer degraderer dyrene, og dermed mister den refleksjon som kunnskap om dyrene kunne gi.

Dette gjelder ikke bare de gamle filosofene som ikke hadde tilgang til ny kunnskap i dyrepsykologi. I Sartres eksistensialisme kuttes hele biosfæren ut og det blir bare tomrom og menneskets frie valg igjen. I Rawls’ og Habermas’ teorier om rettferdighet har dyr og natur ingen plass. I stedet repeterer de fleste Aristoteles. Han spør: Hva er forskjellen på mennesker og dyr? Han svarer: Mennesket har fornuft. Fornuften konstituerer det å være menneske.

Midgley sier dette er feil. For det første burde spørsmålet være: Hva er forskjellen på mennesker og andre pattedyr? For det andre er det aldri bare én forskjell. Mennesket adskiller seg ved at vi for eksempel har kronisk lyst på sex, og mangler pels og hår.

For det tredje og avgjørende er det feil å bygge menneskeverdet på forskjell fra dyrene. Menneskeverdet hører inn under moralfilosofien eller teologien. Derimot kan forskjell og likhet med andre dyr si mye om menneskets natur. Forskning viser at vi er likere enn vi liker å tro. 99 prosent av mine gener er de samme som hos en dvergsjimpanse. Gorillaen Koko lærte seg mer enn tusen døvespråktegn og fortalte at hun sørget over en katt som døde for mange år siden.

Det er ikke bare mennesket som har fornuft og språk. Det finnes i andre former hos dyrene, selv om mennesket foreløpig er alene om å skrive artikler om humanisme. Seriøse forskere tviler ikke lenger på at pattedyr kan ha følelser, intelligens og egen personlighet. Vi er «tjukke slekta».


Midgley erkjenner at mennesket naturlig vil beskytte sin art, være humanist – slik en elefant vil være «elefantist». Mennesket er ikke toppen av utviklingen. Hver art er toppen av sin gren av livets tre. Hun påpeker at de tanker vi legger inn med hensyn til dyr (smerte, rettighet, eiendom), er en forlengelse av eget menneskesyn. Dermed blir vår selvforståelse avgjørende. Følelser er like viktig som fornuft i en helhet.
Slik kan vi akseptere mennesket som et rovdyr. En selverkjennelse som burde øke vår respekt for ulven; vi dreper flere sauer enn dem. Motstandere av industrielt husdyrbruk kan likevel ete andre dyr som har levd godt. «Jeg foretrekker å ete dyr jeg har kjent,» sier veterinær Bergljot Børresen, «for da vet jeg om de har hatt et godt liv.»

Da Albert Schweitzer rodde oppover en afrikansk flod og så en flokk flodhester, formulerte han grunnlaget for sin filosofi: «Ærefrykt for alt liv». Frykte og ære.
 

Om forfatteren:
Dag Hareide er rektor ved Nansenskolen. Artikkelen er et utdrag fra boken "Hva er humanisme" (Universitetsforlaget, 2011), og er tidligere publisert i Morgenbladet. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Innholdet i artikkelen representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansen syn.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!