Dyrevern og etikk

Publisert 01.01.2005

Mahatma Gandhi sa det slik: "En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr." I så fall står det dårlig til her i Norge, men så blir da dagens industrielle husdyrhold sjelden forsvart ut fra etikk.

Storfe jur 2

Mahatma Gandhi sa det slik: "En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr." I så fall står det dårlig til her i Norge, men så blir da dagens industrielle husdyrhold sjelden forsvart ut fra etikk.

 

Om forfatteren
Sondre Båtstrand er talsperson for Grønn Ungdom i Norge. Artikkelen forklarer bakgrunnen for dyrerettighetsbudskapet, og argumenterer for styrket rettsvern for dyr. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Nationen (8. mai 2002) og Oppland Arbeiderblad (20. juni 2002). Den er også publisert på Grønn Ungdoms nettsider. Artikkelen er gjengitt med forfatterens tillatelse. Innholdet i artikkelen representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansen syn.

På initiativ fra Landbruksdepartementet pågår det et arbeid der alt dyrehold i Norge skal vurderes ut fra et dyrevelferdsmessig synspunkt. Det er nedsatt en styringsgruppe og en prosjektgruppe for å gjennomføre utredningen, og arbeidet skal resultere i en melding til Stortinget som planlegges lagt fram i løpet av 2002.

Vi i Grønn Ungdom og andre som kjemper for dyrerettigheter, kan selvsagt håpe på at etikk settes høyere enn profitt i denne stortingsmeldingen, og for å oppnå det, er det viktig å spre informasjon om etikk i forhold til dyr.

Mahatma Gandhi sa det slik: "En nasjons storhet og dens moralske framskritt kan måles etter hvordan den behandler sine dyr." I så fall står det dårlig til her i Norge, men så blir da dagens industrielle husdyrhold sjelden forsvart ut fra etikk.

Lovverket har sine klare mangler, selv om Dyrevernlovens § 2 har gode intensjoner: "Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåra for å lida i utrengsmål."

Problemet er at det gjerne sås tvil om hva dyrs behov egentlig innebærer, og ikke minst er det problematisk at lovverket åpner for at dyr kan bli utsatt for lidelse når det er "nødvendig". I dag kan det virke som dyrs lidelse er "nødvendig" bare fordi mennesker drar nytte av den. Dette er dypt uetisk. Årsakene kommer jeg tilbake til.

Et mål for framtiden bør være opprettelsen av et etisk lovverk. Konkret vil dette bety at dyr ikke lenger defineres som ting eller eiendom, men sansende vesener som har en verdi i seg selv uavhengig av nytteverdien for andre.

En grunnleggende etikk er Kardemommeloven, som går ut på at du kan gjøre hva du vil så lenge du ikke plager andre. Det som menes er at din egen frihet stanser der din nestes frihet begynner. Dette kan de fleste uten videre akseptere i mellommenneskelige forhold, men skal dette prinsippet kun gjelde for mennesker? Er det ikke logisk å også inkludere dyr i et etisk lovverk?

I dag er situasjonen slik at det er legalt å behandle dyr svært dårlig, slik at det grenser til direkte mishandling. Her tenker jeg først og fremst på broilerproduksjon med kyllinger, burhønsdrift, dyreforsøk og pelsdyrdrift. Det er meget godt dokumentert at dyrene utsettes for lidelser i disse virksomhetene, og i en dom avsagt ved Eidsivating lagmannsrett i 1999, het det slik: "Dersom en kun la en etisk betraktning til grunn for vurderingen av pelsdyroppdrett, så ville slik virksomhet vanskelig kunne aksepteres."

Jo nærmere knyttet en dyreart er til mennesket, jo vanskeligere er det å akseptere dyrenes lidelser. Dette gjenspeiler seg i at de fleste ville ha reagert om hunden eller katten deres ble brukt i kjøtt- eller pelsproduksjon. Har man et følelsesmessig forhold til en dyreart, vil man altså ikke kunne akseptere slik behandling. Men er det riktig å utnytte dyr grovt bare fordi de fleste mennesker ikke har et nært forhold til arten?

Et viktig etisk spørsmål er: Har mennesket rett til å utnytte dyr for egne formål slik at det ødelegger dyrenes livskvalitet? Å finne logiske og etisk holdbare argumenter for slik utnytting, er vanskeligere enn man skulle tro ut i fra omfanget utnyttingen har fått...

Hva er så relevant å ta hensyn til i etikken? De fleste mennesker ser på det som galt å frarøve andre mennesker deres frihet, men hvorfor inkluderes ikke dyr i denne sammenhengen?

Grunnen til at man ser på det som galt å frarøve et annet menneske dets frihet, er enkelt nok at mennesket har et behov for å utfolde seg i frihet. Likeledes er det kun galt å påføre mennesker smerte og lidelser fordi mennesker er i stand til å føle smerte og lidelser. Dette må også gjelde for dyr. Det eneste vi trenger å ta med i betraktningen er etisk relevante egenskaper. Det vil si at verken rase, status i samfunnet eller evne til kommunikasjon er relevant. Som Jeremy Bentham sa det: "Spørsmålet er ikke 'Kan de resonnere?' eller 'Kan de snakke?' - men 'Kan de lide?'"

Verken små barn, demente eller psykisk utviklingshemmede er i stand til å hevde sine egne rettigheter, men skal de nektes rettighetene av den grunn? Er svaret nei her, må man også inkludere dyr i prinsippet. Å skille mellom mennesker og dyr blir kunstig, fordi lidelse er lidelse uansett hvem som føler den. Det relevante er at det gjør vondt.

Mye av det industrielle husdyrholdet handler om en konsekvent tingliggjøring av dyr. Dyr blir til levende pengemaskiner, og man oppnår på denne måten å skape en slags aksept for at dyrene ikke inkluderes i etikken. Dette er det samme som gjelder i en krig: Medmenneskene på den andre siden ses kun på som "fiender", for slik å "rettferdiggjøre" det systematiske massemord en krig er.

Nøkkelordet er altså tingliggjøring. Denne tingliggjøringen er sammen med manglende evne til empati avgjørende forutsetninger for overgrep og mishandling, enten det er mot mennesker eller dyr. Prinsippet er det samme.

Vi har sett nok av eksempler på voldsforbrytere som startet med mishandling av dyr. Foreløpig har vi ikke tall fra Norge, så vi får ta til takke med amerikanske tall. Humane Society, FBI og Kellert & Felthouse ble oppgitt som kilder, da Aftenposten 3.februar 2000 skrev at 80% av amerikanske kriminelle starter med voldelige overgrep mot dyr, at amerikanske seriemordere ofte har erfart dyreplageri i barndommen eller ungdommen, og at 40% av de som utsetter mennesker for vold først har utøvet vold mot dyr.

Poenget her er at om man mangler respekt for dyr, er det lettere å også utøve vold mot mennesker. Snur vi det på hodet, kan vi si at har man en grunnleggende respekt for dyr, vil man i de aller fleste tilfeller også respektere mennesker. Denne respekten er en forutsetning for å kunne skape et fredelig samfunn.

Vi kan tydelig se en historisk utvikling i etikken, og denne utviklingen lover godt. Før var det akseptert å bruke mennesker til slavearbeid - og akkurat som i forhold til dagens dyrehold, baserte man seg på at slavene ikke hadde egne behov eller at behovene deres ikke var relevante. Senere har dette synet blitt forkastet, og man har blitt enige om Menneskerettighetserklæringen som gir alle mennesker like rettigheter uavhengig av hudfarge, religion eller legning. Dette er selvsagt en flott utvikling, men det er på ingen måte en stagnert utvikling. Spørsmålet mitt er: Når vil alle levende individer bli respektert for det de er?

Stemningen i folket er positiv til å gi dyr samme rettigheter som mennesker ut fra et etisk/moralsk synspunkt. Ifølge Miljøvernundersøkelsen fra 1995, er 40,7% av Norges befolkning delvis (20,9%) eller svært (19,8%) enige i påstanden om at "Moralsk sett bør dyr ha de samme rettigheter som mennesker", mens 34,1% av befolkningen er delvis (18,5%) eller svært (15,6%) uenige.

Men hvorfor skal vi gi dyrene rettigheter? Det har verken å gjøre med "sympati" eller "felles interesse", men springer derimot ut fra den grunnleggende respekt for det levende. Selv om det er galt å se på dyr som ting, er det heller ikke riktig å se på dem som mennesker. Å likestille mennesker med dyr, svekker dyrevernstanken, fordi det langt på vei fratar menneskene ansvar. Den danske filosofen Peter Kemp skriver i sin bok "Det uerstattelige" (Gyldendal, 1996) at "selve opphøyelsen over dyrene, gir mennesket mulighet for et helhetssyn på naturen, og dermed for et begrep om ansvar (som forutsetter en refleksjon over det gode liv) for hele den natur det lever i. Dyrene har ikke ansvar for noe som helst, verken for sin egen art eller for naturen som sådan. Bare mennesket kan forstå seg som ansvarlig for livet. Derfor er det snarere forskjellen enn likheten mellom dyr og menneske som forplikter menneskene overfor dyrene."

Menneskene må bli sitt ansvar bevisst i forhold til dyrene og naturen. La oss gi dyrene de rettighetene de trenger!

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!