– Det er moralsk galt å spise kjøtt

Publisert 30.09.2015

Vår nytte og glede ved å ha kjøtt på tallerkenen er ikke nok til å forsvare moralsk at vi skader og dreper dyr for et unødvendig formål: å spise dem. 

kyllinger i kjøttindustrien

Vår nytte og glede ved å ha kjøtt på tallerkenen er ikke nok til å forsvare moralsk at vi skader og dreper dyr for et unødvendig formål: å spise dem. 

Stadig flere erkjenner at det er noe fundamentalt galt med måten vi behandler dyr på i moderne matproduksjon. I USA har kjøttforbruket gradvis sunket de siste årene, tilsvarende trender gjør ser også til seg gjeldende i flere andre land, inkludert i Norge, selv om tallene er ikke er helt entydige. Men hva er egentlig galt med å spise kjøtt?

Betydningen av ditt valg

Forestill deg at du vurderer å bli vegetarianer. Spørsmålet er da hvorfor duskal avstå fra å kjøpe kjøtt i butikken, eller hvorfor du høflig skal takke nei til kjøtt når du får det servert i selskap, på flyet eller andre steder. Hvilken betydning har det hva du velger å gjøre i disse situasjonene?

Tankegangen synes å være denne:

Grunnen til at du bør avstå fra å kjøpe og spise kjøtt er at du ønsker å bidra til at færrest mulig dyr fôres opp og blir til mat. Hvis du derfor lever vegetarisk, så reduserer du etterspørselen etter kjøtt, hvilket igjen bidrar til at færre dyr fôres opp til å bli mat.

Men er denne begrunnelsen egentlig god nok?

En innvending er at det ikke spiller noen nevneverdig rolle for antallet dyr som slaktes om én person velger å bli vegetarianer. På samme måte som klimaendringene vil fortsette som de gjør uavhengig av hva vi som enkeltpersoner foretar oss, vil moderne industrielt husdyrhold fortsette som det gjør uavhengig av om det fødes en vegetarianer til. Hvis du slutter å spise kjøtt i morgen, har ikke ditt valg noen betydning for hvor mange dyr som slaktes for å produsere kjøtt. Ditt valg er bare en dråpe i havet.

Valget om å bli vegetarianer innebærer noe mer enn kun å avstå fra å spise kjøtt

Et mulig svar på denne innvendingen har å gjøre med terskler. Riktignok utgjør ikke en vegetarianer alene noen forskjell, men veldig mange vegetarianere må samlet sett utgjøre en merkbar forskjell. Dette dreier seg tross alt om tilbud og etterspørsel.

Hvis mange nok blir vegetarianere, reduserer jo det etterspørselen etter kjøtt, hvilket igjen må få konsekvenser for hvor mye kjøtt som produseres. Og hvis det produseres mindre kjøtt, så innebærer det at færre dyr avles opp for å bli mat, som igjen betyr mindre lidelse for de dyrene det gjelder.

Jeg tror imidlertid de færreste vegetarianere tenker slik. Det å være vegetarianer er for mange et prinsipielt standpunkt de har tatt fordi de tar avstand fra en kommersiell næring som ikke tar moralsk hensyn til dyrs velferd.

Vegetarianere flest tar derfor avstand fra praksisen med å behandle dyr utelukkende som midler for våre formål. En måte å signalisere på at man tar slik avstand, er gjennom å la være å støtte næringen. Valget om å bli vegetarianer innebærer dermed noe mer enn kun å avstå fra å spise kjøtt.

Det innebærer en anerkjennelse av dyrs moralske status, og en prinsipiell avstandtagen fra en hensynsløs utnyttelse av dyr med det formål å tilfredsstille våre ganer.

Det er to innvendinger som ofte rettes mot vegetarianerens argument. Den ene utfordrer den prinsipielle tanken om at det er galt å bruke dyr utelukkende som midler til våre formål. Den andre innvendingen utfordrer tanken om at det prinsipielt galt å avle opp dyr i første omgang.

Så lenge dyrene har det bra...

Det er ganske vanlig å innvende mot den prinsipielle vegetarianeren at det ikke kan være galt i seg selv å avle opp dyr for å produsere kjøtt så lenge dyrene lever et liv som er verdt å leve. Hvis det vi bryr oss om er at dyrene ikke skal lide, kan vi sørge for at dyrene lever et liv verdt å leve.

Noen bønder tar utvilsomt ekstra godt vare på dyrene sine, og økologisk landbruk sikrer trolig bedre dyrevelferd enn tradisjonelt industrielt husdyrhold. Det er også stor forskjell på dyrevelferden til for eksempel sau og gris.

Men det er naivt å tro at vi kan tilby dyrene gode nok levevilkår så lenge vi er avhengige av å produsere mest mulig kjøtt til en lavest mulig pris. Her er moderne kyllingproduksjon et relevant eksempel.

Denne innvendingen forutsetter også at det eneste som er galt med moderne industrielt landbruk er måten vi behandler dyrene på mens de lever. Men da glemmer vi at de dyrene som avles opp til å produsere kjøtt, i tillegg til å lide mens de lever, også dør en tidlig død.

Her er produksjon av lammekjøtt et godt (eller dårlig) eksempel. Gjennom å påføre dyrene en tidlig død, fratar vi dem en mulig fremtid som de ville vært tjent med å ha, hvis vi forutsetter at dyrenes liv har en egenverdi. Det er derfor moralsk problematisk å avkorte dyrenes liv med det formål å produsere kjøtt.

Et springende punkt her er om det livet vi har å tilby dyrene er verdt å leve, hvilket bringer meg til den andre tradisjonelle innvendingen mot vegetarianerens posisjon.

Et liv som er verdt å leve?

Innenfor rammen av det som gjerne kalles populasjonsetikk, argumenterer noen motstandere av vegetarisme for at vi bør spise kjøtt med den begrunnelsen at moderne kjøttproduksjon faktisk gjør dyrene en tjeneste. Den filosofiske tankegangen bak dette synet er at disse dyrene tross alt ikke ville fått noe liv hvis ikke det var for at vi mennesker spiste kjøtt.

Når vi i tillegg legger til grunn at kjøttet har en nytteverdi for dem som liker kjøtt, gir dette tilsynelatende et sterkt argument for å spise kjøtt: Det er bedre moralsk sett at vi avler opp dyr for å produsere kjøtt enn at vi lar være å avle dem opp, fordi det er bedre både for dyrene og for oss mennesker at de gis et liv enn at de ikke gis et liv.

Problemet med dette argumentet er at det hviler på antagelsen om at dyrene som fødes for vår skyld får et liv som for dem er verdt å leve.

Det avgjørende her blir hvordan vi forstår hva som gjør dyrenes livet verdt å leve. Dette er et komplisert spørsmål. Men som et minimum krever det at dyrene får tilfredsstilt sine adferdsmessige behov, og at de ikke lider.

Det er moralsk galt å spise kjøtt

Spørsmålet er om et liv innesperret på bås og i trange binger store deler av året, er verdt å leve for de dyrene det gjelder? Svaret på det spørsmålet er et klart nei.

De dyrene som brukes til å produsere kjøtt lever ikke et liv som for dem er verdt å leve. Og den gleden vi mennesker får av å spise kjøtt veier ikke opp for den skaden som påføres dyrene i prosessen med å produsere kjøttet. At vi synes kjøtt smaker godt, og er vant med å spise det, gir ikke et forsvar for å spise kjøtt.

Legger vi til at vi ikke trenger å spise kjøtt for å opprettholde et sunt kosthold, så er det vanskelig å forsvare moralsk at vi skader og dreper dyr for et unødvendig formål. Det er derfor moralsk galt å spise kjøtt.

Om forfatteren:
Espen Gamlund er førsteamanuenis i filosofi ved Universitetet i Bergen. Artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten. Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

Innholdet representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansens syn.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!