Bør vi ha respekt og omsorg for dyr, og i så fall hvorfor?

Publisert 01.01.2005

Hva innebærer det å ha respekt og omsorg for mennesker og dyr? Vi har respekt for andres frihet til selvbestemmelse, og omsorg for andres velferd. Hvis vi har respekt for dyrenes frihet, innebærer det at vi ikke legger hindringer i veien for deres artsegne måter å leve og utfolde seg. Omsorg for andres velferd kan ha en negativ eller en positiv side. Det minste man må gjøre hvis man har omsorg for andres velferd er å la være å forårsake unngåelige skader, smerter eller lidelse på dem.

Vilt ugle

Hva innebærer det å ha respekt og omsorg for mennesker og dyr? Vi har respekt for andres frihet til selvbestemmelse, og omsorg for andres velferd. Hvis vi har respekt for dyrenes frihet, innebærer det at vi ikke legger hindringer i veien for deres artsegne måter å leve og utfolde seg. Omsorg for andres velferd kan ha en negativ eller en positiv side. Det minste man må gjøre hvis man har omsorg for andres velferd er å la være å forårsake unngåelige skader, smerter eller lidelse på dem.

 

Om forfatteren
Jon Wetlesen er filosof, professor emeritus. Artikkelen utdyper holdninger til dyr fra forskjellige filosofiske vinkler, og argumenterer for omsorg og respekt for dyr. Artikkelen har tidligere stått på trykk i heftet "Dyr i Norge" utgitt av Dyrebeskyttelsen Norge til bruk i ungdomsskolen, 2000. Artikkelen er gjengitt med forfatterens tillatelse. Innholdet i artikkelen representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansen syn.

Dette er et sentralt spørsmål når det gjelder dyrevern. Det er også et omstridt spørsmål som blir besvart forskjellig i forskjellige moralske tradisjoner.

I noen moralske tradisjoner antar man at vi bør ha respekt og omsorg for mennesker, men ikke for dyrene. Hvis vi tar hensyn til dyrene, så er det for menneskenes skyld, ikke for dyrenes. Denne oppfatningen er menneskesentrert eller antroposentrisk som den også kalles, av det greske ordet anthropos som betyr "menneske".

I andre tradisjoner antar man at vi bør ha respekt og omsorg ikke bare for mennesker, men også for dyr. Og dette bør vi ha for dyrenes egen skyld. Denne oppfatningen er ikke menneskesentrert. Den kalles gjerne ikke-antroposentrisk.

La oss utdype dette litt. Hva innebærer det å ha respekt og omsorg for mennesker og dyr? Vi har respekt for andres frihet til selvbestemmelse, og omsorg for andres velferd. Hvis vi har respekt for dyrenes frihet, innebærer det at vi ikke legger hindringer i veien for deres artsegne måter å leve og utfolde seg. Omsorg for andres velferd kan ha en negativ eller en positiv side. Det minste man må gjøre hvis man har omsorg for andres velferd er å la være å forårsake unngåelige skader, smerter eller lidelse på dem. Men hvis det ikke er til å unngå at man forårsaker skader, så bør man velge den handling som forårsaker minst skade. Ut over dette bør man yte hjelp slik at man hindrer skader eller lindrer skader, eller på annen måte fremmer andres velferd. Det er vanlig å anta at det negative hensynet binder oss sterkere enn det positive, og at det gjelder i forhold til mange flere.

Respekt og omsorg er følelsesholdninger vi har overfor andre, og overfor oss selv. Når de dannes i oss på en god måte, kalles de dyder. Derfor kan dette betraktes som en dydsetikk.

Men det kan også omformes til en pliktetikk. Det innebærer at man formulerer normer som pålegger oss en plikt til ikke å hindre andres frihet (innenfor visse grenser), og til ikke å skade andre, og eventuelt til å gavne deres velferd.

Videre kan det utformes som en rettighetsetikk. Da antar man at de vesener vi har en plikt mot, har en motsvarende rettighet overfor oss, slik at det kan reises et krav om at vi handler på denne måten. Siden dyrene ikke er i stand til selv å reise krav mot mennesker, kan andre mennesker gjøre det for dem, som talspersoner for dem. Det er omstridt hvorvidt dyr kan tilkjennes rettigheter på samme måten som mennesker. Her kan vi merke oss at selv om vi ikke tilkjenner dyrene rettigheter, kan vi mennesker likevel være bundet av moralske plikter mot dyrene. Og dette gir beskyttelse av dyrenes interesser.

Hvilket av disse standpunkter har mest for seg, det menneskesentrerte eller det ikke-menneskesentrerte? Svaret på dette vil nok avhenge av hvordan vi forstår oss selv som mennesker. Alle er enige om at det finnes likheter og forskjeller mellom mennesker og dyr av andre arter. En av de viktigste forskjellene er at bare mennesker kan være ansvarlige moralske aktører, for dette forutsetter evnen til å treffe frie valg ut fra fornuftige grunner, og vi kan ikke anta at dyr av andre arter har tilstrekkelig med fri vilje, fornuft eller språk til at de kan få til dette. En av de viktigste likhetene er imidlertid at både dyr og mennesker har et rikt register av følelser, og at dyrene kan føle smerte og lidelse slik vi kan; og glede og lykke også.

Hvis vi forstår vår egenart som mennesker på en snever måte, vil vi bare legge vekt på de egenskaper som skiller oss fra dyrene. Og da vil vi kanskje mene at disse forskjeller gir grunnlag for forskjellsbehandling når det gjelder respekt og omsorg. Men hvis vi forstår vår egenart som mennesker på en videre måte, vil vi også legge vekt på de egenskaper vi har felles med dyr av andre arter. Og da kan dette legges til grunn for en mer tilnærmet likebehandling av dyrene med hensyn til respekt og omsorg.

Da vil det være rimelig at vi anvender den gylne regel også på vårt forhold til dyrene. Det innebærer at vi vil la være på påføre dyrene smerter og lidelser som vi ikke ville ønske at andre skulle påføre oss dersom vi hadde vært i dyrenes sted; og videre innebærer det at vi snarere vil handle til gavn for dyrenes artsegne selvutfoldelse og velferd, slik vi ville ha foretrukket at andre handlet mot oss dersom vi hadde vært i dyrenes sted.

Det må innrømmes at menneskesentrerte oppfatninger har vært mer fremherskende i historien og fortsatt er det i vår tid. Men ikke-menneskesentrerte oppfatninger har likevel forekommet i de fleste kulturtradisjoner, og det har vært en økende interesse for dem i den moderne verden. Slike oppfatninger forandrer seg over tid. Hvis denne tendensen fortsetter å tilta, vil man kanskje komme til å se tilbake på vår tid på samme måte som vi nå ser tilbake på den tiden da slaveri var vanlig godtatt. Så her er det kanskje en god anledning til å være med i fortroppen på endringen av den moralske bevissthet over tid, i retning av å legge mye større vekt på respekt og omsorg for dyrene.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!