Respekt for liv og respekt for mat!

Publisert 01.08.2012

Norske produsenter produserer det forbrukeren vil ha til den prisen forbrukeren er villig til å betale, sies det. Men hvor mye kunnskap har den norske forbrukeren om maten? Produktinformasjon er sjelden lett tilgjengelig, og markedsføringen er ofte villedende. Innen slaktekyllingproduksjonen formidler Priors markedsføring en solskinnshistorie. En annen virkelighet er avdekket av Mattilsynet. Forbrukeren sitter igjen med konstruerte tilbud og få reelle valg.

kylling henger på samlebåndet på slakteriet

Når strømbad brukes som slaktemetode, henges kyllingene først levende etter beina på samlebånd.

Norske produsenter produserer det forbrukeren vil ha til den prisen forbrukeren er villig til å betale, sies det. Men hvor mye kunnskap har den norske forbrukeren om maten? Produktinformasjon er sjelden lett tilgjengelig, og markedsføringen er ofte villedende. Innen slaktekyllingproduksjonen formidler Priors markedsføring en solskinnshistorie. En annen virkelighet er avdekket av Mattilsynet. Forbrukeren sitter igjen med konstruerte tilbud og få reelle valg.

Prior reklamerer for naturlig og sunn solkylling under stempelet «Nyt Norge». I Mattilsynets nylig (2012) publiserte tilsynsrapport om dyrevelferden i slaktekyllingproduksjon, ble det klarlagt at næringen står ovenfor store dyrevelferdsmessige utfordringer. Konsumet av hvitt kjøtt har økt kraftig de siste tjue årene. I 2011 ble det slaktet 60 millioner broilerkyllinger, og forventet årlig vekst ligger på fem til seks prosent. På pakken med kyllingfilet finner du logoen til KSL (Kvalitetssystem i landbruket) Matmerk «Nyt Norge», som skal forsikre forbruker om at råvarene i produktet i all hovedsak er norske, og at produksjonsstedet er Norge. Men hvor norsk er kyllingfileten egentlig? Spørsmålet er legitimt når man vet hvordan produksjonen foregår.

Om forfatterne
Andrea Mari Enevoldsen, Andrea Maria Pauline Schamaun og Pernille Djupesland var medlemmer av Veterinærstudentenes fagpolitiske forum på Norges veterinærhøgskole da de fikk denne kronikken på trykk i Bergens Tidende (2. april 2012). Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra forfatterne. Innholdet i artikkelen representerer ikke nødvendigvis Dyrevernalliansen syn.

Rasen som brukes til intensiv slaktekyllingproduksjon er Ross. Ross er avlet fram av Aviagen Broiler Breeder, en internasjonal broilergigant som distribuerer rugeegg over hele verden. Disse importerte rugeeggene gir opphav til foreldregenerasjonen til norske broilerkyllinger. Foreldregenerasjonen ales opp i Norge og produserer slaktekyllingegg. Disse ruges fram og klekkes i norske rugerier. Etter klekking sorteres og videresendes daggamle kyllinger til produsent. Her plasseres de i store haller og lever fram til slakting med førtidoblet vektøkning etter 28–33 dager.

En relativ stor prosentandel av fôret som slaktekylling spiser, består av importerte råvarer, blant annet soya fra Sør-Amerika. Kyllingnæringen er helt avhengig av importerte fôrråvarer. Dette strider med norske målsettinger i særlig den nye landbruksmeldingen, der det både legges fram at matproduksjon skal økes og at økningen skal baseres på norske ressurser. Fortjener slaktekylling å representere «Godt Norsk»?

På Aviagens hjemmesider garanterer produsenten at Ross vil gi god avkastning for slaktekyllingprodusenter. Samtidig som Aviagen reklamerer for et sunt og effektivt «produkt», vokser denne kyllingrasen i norske besetninger så raskt at skjelett og indre organer ikke rekker å holde tritt. Kyllingene blir ofte slaktet med hjertesvikt og kroniske betennelsesforandringer i blant annet buken. Broilerrasen kjenner ingen metthetsfølelse. Foreldregenerasjonen må fôres meget restriktivt for at de skal kunne gi avkom. Fuglene lider under konstant sultfølelse som er en betydelig stressfaktor. Medisinfôr til kyllinger benyttes fram til 2 dager før slakt.

I den industrielle produksjonsformen legges velferden etter minimumskravene. Disse kravene er i hovedsak bygget på helsemessige parametere og lagt innenfor næringens økonomiske rammer. Disse rammene baseres i liten grad på kyllingens atferdsmessige og mentale behov. Hvor god er helsen når de må konsekvent forebygge parasittære infeksjoner med medisinfôr? Det viser seg at god dyrevelferd ikke kan forenes med intensiv produksjon og billige utsalgspriser.

Produsenten må forholde seg til et økonomisk rammeverk. Samtidig er det produsentens ansvar å sikre god dyrevelferd. Det kan virke som om det forventes at produsentene skal levere volum framfor kvalitet. Kylling har gått fra å være lørdagsmiddag og luksus til å bli selve symbolet på billig mat og masseproduksjon, og dette har skjedd på relativt kort tid. Regelverket på 34 kg levendevekt per kvadratmeter er en grenseverdi for maks tetthet. Fjørfelaget driver i dag forhandlinger med Landbruks- og matdepartementet om å øke grenseverdiene til 39 kg/kvadratmeter. Vi går altså i en retning mot økt intensivering av en allerede helsemessig og dyrevelferdsmessig problematisk produksjon. Mattilsynet avdekket i sin tilsynsrapport brudd på mange av de helt grunnleggende kravene som påvirker dyrevelferden direkte. Når slike forhold avdekkes, er det rimelig å spørre seg hvor i systemet svikten oppstår.

Maksimumsgrensen for å transportere fjørfe er tolv timer. Fjørfe er unntak fra den generelle regelen på åtte timer. Det er drøyt 600 slaktekyllingprodusenter i Norge fordelt over det ganske land. Nortura driver aktiv nedleggelse av slakterier i distriktene. De 60 millioner slaktekyllinger som produseres i Norge årlig, må fordeles på og transporteres til kun fem slakterier. Kyllingene plukkes manuelt eller maskinelt hos produsenten før de stues sammen i kasser som lastes på konteinere. Plukkingen medfører røff håndtering av kyllingen og ofte pakkes de for tett. Konsekvenser av lange avstander og uegnede transportmidler er at kyllinger skades, dør av kulde i vinterhalvåret og av manglende ventilasjon i sommerhalvåret. Det ikke sjeldent at kyllingen ankommer slakteriet med en redusert almenntilstand. I denne sammenheng indikerer transportdødeligheten bare toppen av et dyrevelferdsproblem.

Konteinere som rommer 400 levende slaktekyllinger stables oppå hverandre opptil fire stykk i høyden. Ofte oppstår det skader på dyrene som følge av opphold i konteinere over lengre tid. Det foreligger ikke krav om godkjenning av disse konteinere. Regelverket om tilsyn til hvert enkelt individ og tilgang på mat og drikke lar seg ikke etterleve i praksis. Dette er eksempler på regelverksbrudd avdekket av Mattilsynets tilsynsrapport.

Norske produsenter produserer det forbrukeren vil ha til den prisen forbrukeren er villig til å betale, sies det. Men hvor mye kunnskap har den norske forbrukeren om maten? Produktinformasjon er sjelden lett tilgjengelig, og markedsføringen er ofte villedende. Priors markedsføring formidler en solskinnshistorie. En annen virkelighet er avdekket. I god tro og tillit til produksjonskjeden bidrar norske forbrukere til å opprettholde etterspørselen. Samtidig kan man spørre seg om forbrukeren anklages på feil grunnlag. Fungerer vi som nyttige syndebukker for matvarekjedenes enerådende makt? Det er få aktører i Norge som til syvende og sist bestemmer prispresset i markedet. Forbrukeren sitter igjen med konstruerte tilbud og få reelle valg.

Veterinærene har en sentral rolle innenfor produksjonskjedene. Slaktekyllingproduksjon er ikke noe unntak. Det er betenkelig at det skulle avdekkes så grove regelverksbrudd på dette tidspunktet, når Mattilsynets rolle er å føre kontinuerlig tilsyn. Hvor har Mattilsynet vært tidligere? Hvor er Den norske veterinærforenings kritiske blikk?

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!