Dyrevelferd i næringslivet

Publisert 22.11.2017

Dyrevernalliansen begynte å samarbeide med næringslivet i 2003. I dag har over 600 merkevarer og selskaper tatt dyreetiske hensyn etter dialog med oss.

JulieGrellikyllinghus.jpg

Veterinær Julie Grell i Dyrevernalliansen synes det er meningsfullt å hjelpe næringslivet til å oppnå bedre dyrevelferd i produksjonen.

Dyrevernalliansen begynte å samarbeide med næringslivet i 2003. I dag har over 600 merkevarer og selskaper tatt dyreetiske hensyn etter dialog med oss.

Dyrevernalliansens arbeid omfatter klær, kosmetikk og mat. Vår erfaring er at næringslivet ønsker å ta hensyn til dyrevelferd, men kunnskapsnivået er ofte lavt. Dyrevernalliansen har bistått mange selskaper slik at de har fått på plass sin første dyrevelferdspolicy. Når dette er gjort, blir det mulig å sette konkrete mål som gjør at bedriften over tid kan bedre produksjon og innkjøp. 

Dyrevernalliansen er medlem i Initiativ for etisk handel (IEH). Det betyr at vi forplikter oss til å jobbe for handel som fremmer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Vi mener at dyrevelferd, på lik linje med disse temaene, er en viktig del av alle bedrifters CSR (corporate social responsibility).

Klær uten pels og mulesing

Dyrevernalliansen arbeider for et motebilde uten pels. Etter dialog med oss har store deler av norsk motebransje vedtatt å slutte med å selge eller vise ekte pels. 

Vi har samarbeidet internasjonalt med andre dyrevernorganisasjoner, slik at vi har kunnet påvirke selskaper i flere land.

Med appen vår, Pelsfri?, kan forbrukerne finne ut om klesmerker og butikker selger ekte pels eller ikke. 

Les også: Pelsfri mote

Mulesing er et kirurgisk inngrep der sauene får skåret vekk to kjøttstykker av baken uten bedøvelse. Ved å unngå ull fra Australia og New Zealand slipper man å risikere ull fra sauer som har fått denne behandlingen.

Les også: Ull uten mulesing

Kosmetikk uten dyretesting

Dyretesting av kosmetikk er nå forbudt i Norge og EU, men fortsetter i andre deler av verden. Kosmetikkselskaper som er tilstede i flere land, kan derfor fortsette dyreforsøk for eksempel i Asia.

Etter dialog med Dyrevernalliansen har mange titalls kosmetikkselskaper vedtatt å slutte med dyretesting. Vi samarbeider også internasjonalt med andre dyrevernorganisasjoner, slik at vi kan påvirke selskaper med filialer i flere land til å slutte å teste på dyr.

Med appen vår, Dyretestet?, kan forbrukerne enkelt finne opplysninger om forskjellige kosmetikkmerker.

Les også: Ikke testet på dyr

Etisk mat

Dyrevernalliansen bruker store ressurser på å hjelpe næringslivet å gå i en mer dyreetisk retning. Dette innebærer å etablere målsettinger for dyrevelferden, og stille krav til produsentene.

Burfrie egg

altKommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland, tidligere CSR-sjef i Rema 1000, Havva Kara, og fagleder i Dyrevernalliansen, Marianne Kulø.  Frittgående systemer gir best mulighet for å utvikle god dyrevelferd.

Rema 1000 sluttet å selge egg fra burhøner i 2012, etter dialog med Dyrevernalliansen. I 2016 ble Rema 1000 hedret med en internasjonal dyrevernpris for sitt arbeid i denne saken.

Les også: Rema 1000 tildeles Good Egg 

Meny sluttet å selge buregg i 2013. NorgesGruppens andre butikker – Kiwi, Spar og Joker – faser ut salg av buregg i løpet av 2019.

– Vi har nå besluttet å gjennomføre en markedstilpasning på bakgrunn av trender i markedet og ønsker fra forbrukerne. Dette, sammen med dialogen vi har hatt med Dyrevernalliansen over tid, gjør oss trygge på at det nå er riktig å si nei til egg fra burhøns, sier Helle Tollehaugen, kategorisjef i NorgesGruppen.

Les også: NorgesGruppen blir burfrie! 

Kylling

Kylling er den mest industrialiserte husdyrproduksjonen i Norge, med unntak av oppdrettsfisk. Antallet dyr i næringen er høyt; over 60 millioner bare i Norge.

I 2015 innledet Dyrevernalliansen et toårig samarbeid med Rema 1000 og deres produsent Norsk Kylling. Et hovedmål var å bedre dyrevelferden for kylling. Våre veterinærer og sivilagronomer har vurdert produksjonskjeden og gitt råd om hvilke forbedringer som kan gjøres. Det er gjennomført endringer både på slakteri og hos bøndene.

Les også: Samarbeid med næringslivet nytter 

Gåselever

Gåselever, såkalt "foie gras", lages ved å tvangsfôre fuglene med pumpetrakt. Dyrene utvikler sykelig fettlever, som av noen anses som en delikatesse.

I perioden 2013–2015 kontaktet vi dagligvarekjedene, hotellkjeder og restaurantkjeder og oppfordrer til å slutte å selge gåselever. Choice, Thon Hotels, Big Horn Steak House, Peppe's pizza, og NorgesGruppen var blant dem som etter dette sluttet å selge produktet.

Les også: Butikker, restauranter og hoteller sier nei til gåselever 

Redusert kjøttkonsum

altPolitisk konsulent Martine Lie i Dyrevernalliansen, sjef for Meny Vegard Kjuus, og kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen Live Kleveland på åpningen av en egen vegetarisk ferskvaredisk, sammen med en avdeling for kjøttfri mat.

Høyt kjøttforbruk forutsetter intensiv produksjon, som er negativt for dyrevelferden. Dyrevernalliansen arbeider derfor for å redusere kjøttkonsumet, og øke tilgangen til kjøttfri mat. Vi hjelper næringslivet ved å gi innspill om hva slags produkter det kan være gunstig å satse på, for eksempel vegetarburgere og vegetarisk pålegg. 

For å opplyse forbrukerne om hvor de kan finne kjøtterstatninger, har vi publisert Den Store vegetaroversikten 

Vi har fast avtale med Rema 1000 om å levere vegetaroppskrifter til deres middagsplanlegger, og har vært med på lansering av vegetaravdeling og ferskvaredisk for vegetarmat hos Meny. Vi har også bidratt på lansering av vegetarburgere hos Deli de Luca.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!