Coetzee: Overgrepene vi velger å overse

Publisert 04.06.2013

Når ble vi egentlig enige om at dyr utelukkende skal anses som produksjonsenheter i matindustrien?, spurte Coetzee på seminaret om dyrevelferd under litteraturfestivalen på Lillehammer.

John Maxwell Coetzee

Når ble vi egentlig enige om at dyr utelukkende skal anses som produksjonsenheter i matindustrien?, spurte Coetzee på seminaret om dyrevelferd under litteraturfestivalen på Lillehammer.

Nobelprisvinneren ønsket kun å snakke offentlig om en ting, og det var dyrevelferd.

Han behandler dette spørsmålet  blant annet i boka ”The Lives of Animals”. Under seminaret oppsummerte han den historiske utviklingen. En utvikling der dyrene selv har vært ute av stand til å forstå hva de begav seg inn på den gang de inngikk pakten om å være i menneskenes varetekt. De fikk en viss beskyttelse i retur for frihetsbegrensning. Men menneskene tok også over bestemmelsen over liv og død. Dyrene forsto ikke at dette var en del av avtalen, fremholder Coetzee.

- Det er mange ting vi forstår som ikke dyr forstår. Men dørene lukket seg bak disse dyrene - hunder, kyr, geiter og sauer. Og etter hvert var de ikke lenger i stand til å forsvare seg, om de skulle levd som ville igjen, poengterer den sørafrikanske forfatteren.

Dette var et av flere springende punkt som Coetzee valgte å fokusere på i sitt innlegg. Han valgte å snakke om kyr for å eksemplifisere flere påtrengende spørsmål som vår kultur nekter å ta inn i samfunnsdebatten.

 

Fra individ til produkt

Unge kyr stuet sammenMillioner av dyr lever korte og dårlige
liv kun for å bli til menneskemat. Når
ble dette greit?, spør J.M Coetzee.

- Når ble vi egentlig enige om at kyr skulle være produksjonsenheter i stedet for individer, og ville det være bedre for disse dyrene aldri å bli født, fremfor å leve sine liv i smerte og frykt, spurte Nobelprisvinneren.

- Kyrene forsto ikke at de måtte gi opp muligheten til å kunne parre seg, og forbli jomfruer til sin død. Ei heller forsto de at oksekalvene ofte ville bli kastrert og drept som ungdommer, mens hunnene ble satt til å leve kun blant andre hunner – og bli kunstig inseminert, for deretter å bli fratatt kalven sin kort tid etter fødselen.

- Dyrene forstår ikke at de ansees som produkter. For når vi ser på dem, ser vi bare på dem som produkter. Vi ser meieriprodukter og kroppsdeler som kjøtt og skinn. Kyr fødes, vokser opp og dør, vanligvis gjennom vold. Men dette er ikke ord som industrien bruker. For dem blir disse dyrene først ”produsert” og deretter ”prosessert”.

Kyrenes liv og livsløp blir bare beskrevet når man ser på kyr på en spesiell måte i andre sammenhenger, fremholder Coetzee.

- Før i tiden var flokkens størrelse blant annet avhengig av klima. I dårlige år døde de unge tidlig, og flokken ble mindre. I vår tid er det ikke klimaet som bestemmer men markedet. Hvis etterspørselen stiger, vil produksjonen stige. Om etterspørselen minker, kan man få ned produksjonen. Dette er mulig å regulere på grunn av den stramme kontrollen vi har utviklet over alle aspekter med dyrenes liv.

 

Hvor ender vegetarianismen?

Kyllingindustrien sliter med dårlig dyrevelferdKyllingindustrien sliter med dårlig
dyrevelferd.

J. M. Coetzee er selv vegetarianer og har flere ganger uttalt at han aldri kunne tenke seg å putte en bit av et lik i munnen, det være seg pattedyr eller fisk.

Han mener vegetarianisme i hovedsak kan begrunnes på to måter

- En, at man finner det å spise dyr moralsk motbydelig, slik at man ikke vil ha noe med dette å gjøre. Det andre er ønsket om å redde dyr som ellers ville blitt slaktet for å tilfredsstille apetitten til mennesker.

Mitt spørsmål er dette, fortsetter Coetzee:

- Sett at det finner sted en sjokkartet hendelse i et lite samfunn, for eksempel en tv-avsløring av hvordan kyrene virkelig blir behandlet i industrien. Seerne gjør opprør og innbyggerne nekter å spise kjøtt. Hvordan responderer da kjøttindustrien? Ledelsen setter seg ned og analyserer om de står overfor langsiktig eller kortvarig fall i konsumet. Dersom de finner ut at dette er langvarig, begrenser de produksjonen for å holde prisene oppe.

Dyrevernalliansens Karen Frivik møtte nobelprisvinner Coetzee.Dyrevernalliansens Karen Frivik fikk
et eksklusivt intervju med forfatter
og nobelprisvinner J. M. Coetzee.

De kutter ned på drap av dyrene og kutter samtidig på fødselsraten. Dette kan reguleres på grunn av den gjennomgripende kontrollen de har med dyrene. Færre dør og færre blir født. Dersom vegetarianismen ble universell, ville ingen dø og ingen ble født. Farmene blir stengt. Kyr og okser som pleier å bli alet opp til biff, forsvinner. Dersom vi opererte i et moralsk univers der det bare var seire og nederlag, så ville dette vært en moralsk seier. Vegetarbevegelsen ville ha oppnådd sitt mål, konkluderer han.

Filosofering et blindspor

 

- Men la oss nå se på det som ikke gir noen logisk mening, fortsetter Coetzee.

- La oss se på dette ut ifra de dyrene dette angår. I den videste kosmologiske forstand, ville det å bli kvitt denne industrien være bra eller dårlig? En industri som hvert år forårsaker fødselen til millioner av kyr, og på samme tid tar livet av like mange dyr.

Coetzee selv ville ikke svare på dette tankeeksperimentet. Han ser den rasjonelle filosoferingen mer og mer som et blindspor. Han har større tro på en utvidet empati og identifisering med dyrene.

- Jeg tror mindre og mindre på å filosofere rundt dyrenes liv, sier han.

- Jeg tror at poesien tilbyr en form for innlevelse og empati som ikke er mulig å oppnå gjennom rasjonell tenkning.

Det er denne innlevelsen forfatteren selv presser på oss gjennom sin egen skriving.

 

Innlevelsen

 

I boka til J. M. Coetzee, ”The Lives of Animals”, spør hovedpersonen Elisabeth Costello hvorfor det er så veldig vanskelig å tenke seg inn i livet til – la oss si en flaggermus når vi til og med greier å forestille oss vår egen død?

”Hvordan er det å være en flaggermus? (...) Å være en levende flaggermus er å være full av liv, å være fullt og helt en flaggermus er som å være fullt og helt menneske – som også er å være full av liv. Flaggermus-væren på den ene siden og menneske-væren på den andre kanskje, men dette er sekundært. Å være full av liv er å leve som kropp-sjel (body-soul). Opplevelsen av fullstendig væren kan betegnes som glede.”

"Dette er nøyaktig hva Descartes så, men valgt å benekte", uttaler Costello litt senere.

Coetzee fremstår som pessimist på vegne av dyrenes fremtid. Det er en stadig økning i kjøttproduksjonen. Men innlevelse kan altså være en vei å gå, i tillegg til avsløringer av den brutaliteten som millioner av dyr daglig utsettes for. Han tror også at bærekraftargumentet kan ha noe for seg.

- Den moderne produksjonen er ikke bærekraftig, sier han og tenker på overforbruk av jordbruksland, klimagasser og forurensende utslipp forbundet med det industrielle dyreholdet.

- Jeg tror dette er et godt argument. Dersom dette blir tatt alvorlig, kan det hende at det skjer noe, sier han.

 

Vold avler vold

 

Kyr på vei til slakteriet for å bli menneskemat.Kyr på vei til slakteriet.
Dyrevernalliansen spurte Coetzee om
han virkelig mener at volden mot dyr
skader menneskenes ånd og psyke.

- Ja, svarte han. - Det er min mening. Men det er bare en mening.

- Betyr det at du tror vi ville endre vårt forhold til overgrep og vold også i andre sammenhenger, dersom vi sluttet å behandle dyrene så brutalt?

- Dette er jo Kants argument for å være snill mot dyrene, nettopp fordi det å være slem mot dyr gjør oss til monstre. Dette er et respektabelt synspunkt.

J. M. Coetzee kan ikke si om bøkene hans har ført til bedre dyrevelferd.

- Jeg får ikke så mye respons på det jeg skriver. Men kineserne lurer på hvorfor jeg skriver så mye om dyr.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!