Pels: Spørsmål og svar fra Dyrevernalliansen

Publisert 08.05.2017

Lurer du på noe om pelsdyr eller pelsdyroppdrett? Du er ikke alene. Stadig flere blir interesserte i dette temaet. Her er svar på de vanligste spørsmålene.

Pels rødrev bur blikk (c)Iselin Linstad Hauge
Foto: Iselin Linstad Hauge

Lurer du på noe om pelsdyr eller pelsdyroppdrett? Du er ikke alene. Stadig flere blir interesserte i dette temaet. Her er svar på de vanligste spørsmålene.

Hvilke pelsdyr drettes opp i Norge?
Rev og mink. Det er de eneste artene som er tillatt i norsk pelsdyroppdrett.

Hvordan foregår pelsdyroppdrettet?
Mødrene føder om våren. I november samme år blir valpene deres drept og flådd. Pelsene selges. Mødrene blir gjort drektige på nytt, og står igjen i burene for å føde nye valper.

Lider dyrene i bur?
Ja, og lidelsen kommer til uttrykk gjennom abnorm adferd. For eksempel er det et problem at sølvrev dreper sine egne valper. Pelsdyrene kan også bite på egen pels, og i blant tygge av seg kroppsdeler. Stereotyp adferd, dvs. meningsløse handlinger, er også et problem. Et eksempel er vandring frem og tilbake i buret.

Er ikke pelsnæringen viktig for distriktene?
Ikke nå lenger. Siden 1996 er fire av fem pelsfarmer lagt ned. I 2017 var det bare 201 farmer igjen i landet. Pelsdyroppdrettet gir bare 300-350 årsverk på landsbasis. Basert på statens distriktindeks, holdes kun 5 % av pelsdyrene i de minst sentrale strøkene (sone 5), mot 51 % i de mest sentrale strøkene (sone 1). Nedleggelser fører ikke til flytting fra distriktene. Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) fant i 2012 at 96 % av oppdretterne som slutter med pels blir værende på pelsdyrfarmen. Kun 108 pelsfarmer var tilknyttet landbruk i 2013. De resterende 60 % av farmene, med 67 % av pelsdyrene, var ikke tilknyttet norsk matproduksjon.

Hvor mye får pelsdyroppdrettet i statsstøtte hvert år?
Tilskuddene til pelsdyroppdrett for budsjettåret 2016 var på ca. 22,5 millioner kroner. I 2014 subsidierte norske skattebetalere pelsdyrnæringen med 40,3 millioner kroner. Av dette utgjorde tilskudd til pelsdyrfôr 23,2 millioner. Dette var en særordning som bare ble gitt til pelsdyrnæringen, og gjorde fôret billigere. Støtten var den samme i ni år, til tross for at antall farmer ble halvert på samme tid. I jordbruksavtalen 15. mai 2015 ble Bondelaget og regjeringen enige om å kutte fôrfraktstøtten til pelsdyrnæringen fra budsjettåret 2016, derfor er statsstøtten til pelsdyroppdrett blitt lavere, men den er fortsatt betydelig.

I tillegg til disse tilskuddene får pelsdyroppdrettere totalt omlag 10 millioner kroner årlig i jordbruksfradrag.  

Kan ikke pelsdyrene avles til å bli tamme?
Jo, men det vil ta mange år. En sideeffekt av avlen er dessuten at revene blir veldig like hunder, både i utseendet og gemyttet. Det er ikke mulig å avle vekk aktivitetsbehov og andre naturlige adferdsbehov, så pelsdyrene vil fortsatt lide i bur.

Avler pelsdyrnæringen på pelsdyrene for at de skal bli tammere?
Ja, men hittil er dette avlsarbeidet helt mislykket. Mattilsynet hevder oppdretternes avlsarbeid i for stor grad har vektlagt økonomiske viktige egenskaper, som pelskvalitet, framfor å prioritere tamhet. Universitetet i Cambridge har verdens fremste ekspertise på temming av dyr og fastslår i en rapport at selve avlsmetodene er fulle av feilkilder og dermed lite effektive. Det vil ta flere år å etablere sikker metodikk, og etter dette må selve avlsarbeidet gjøres. Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i 2012 konkluderte i en rapport at kun et fåtall av dyrene er tamme: Kun 37% av minkene og 40% av revene bestod tamhetstestene. For både rev og mink var det stor variasjon i testresultatene mellom farmene. Pelsdyralslagets avlsarbeid har vært mislykket. Stortinget ga i St.meld 12 (2002-2003) pelsdyrnæringen en tiårsfrist til å sikre tammere dyr. Fristen gikk ut i 2013 og er dermed utløpt. Næringen har årlig fått 900.000 kroner gjennom jordbruksavtalen til sitt avlsarbeid for å få tammere dyr, uten at de har levert resultater.

Har det vært dokumentert ulovligheter i pelsdyrholdet?
Mattilsynet konkluderte i 2015 med at forholdene i pelsdyroppdrettet ikke er tilfredsstillende. Etter tilsyn med 162 pelsfarmer i 2015 fant de avvik hos 33% av minkoppdretterne og hele 47% av reveoppdretterne. I 2013 fant Mattilsynet avvik ved 40% av inspiserte pelsdyrfarmer. I 2013 og 2014 fant Mattilsynet avvik ved 40% av inspiserte pelsdyrfarmer. I årsrapporten for 2013 konkluderer de blant annet med at enkelte produsenter har ”stadige og til dels alvorlige brudd på regelverket. Oppfølging av disse produsentene krever mye ressurser av Mattilsynet. (…) Det er fortsatt en del problemer med sår og skader, fortrinnsvis på minkvalper. Totalt sett vurderer vi at det er forbedringspotensial med hensyn til dokumentasjon og journalføring innen næringen."

Er pelsdyroppdrett avviklet i noen andre land?
Sverige har avviklet oppdrettet av rev, gjennom strenge krav til dyreholdet. Danmark har vedtatt å avvikle oppdrettet av rev. Nederland, England, Nord-Irland, Østerrike og flere østeuropeiske land (Tsjekkia, Bulgaria, Kroatia, Slovenia, Bosnia-Herzegovina og Serbia) har vedtatt forbud mot både rev og mink. Sveits har innført så strenge regler at pelsdyroppdrett ikke er lønnsomt. Mange land har ikke pelsdyroppdrett, og et forbud er derfor ikke nødvendig.

Hva skal gjøres med slakteavfallet som nå brukes som pelsdyrfôr?
Næringen hevder at ingrediensene i pelsdyrfôret ellers ville representert et avfallsproblem, men utnytter kun ca. 4% av avfallet. Et miljøvennlig eksempel på bruk av slakteriavfall er produksjon av biogass til drivstoff i busser. Ressursene kan også brukes til menneskekonsum, eller i produksjon av ferske oljer, hydrolysat og kitin.

Hvis pelsdyroppdrettet avvikles i Norge, vil det ikke da bare blomstre opp i andre land?
Tvert i mot. Norsk pelsbransje markedsfører seg aktivt i Østen. Avvikles næringen i Norge, vil vi ikke lenger bidra til å øke etterspørselen. Dessuten må noen land gå foran, og Norge bør følge etter Sverige, Danmark og andre europeiske land som allerede er i gang med å avvikle pelsdyroppdrettet helt eller delvis. Det er paradoksalt å tillate en uetisk næring i Norge fordi produksjonen kan flytte til andre land hvor vi ikke har kontroll. En sammenligning av regelverket for pelsdyrhold i Kina, Danmark og Norge viser dessuten at det er små forskjeller mellom de ulike landenes regler.

Når vi dretter opp dyr til kjøtt, hvorfor ikke også til pels?
Pelsbruk har ikke lenger noen samfunnsmessig betydning. Pels brukes ikke lenger til å holde varmen, men som pynt og luksus. Det er galt at dyr skal lide for menneskers forfengelighet. Selv om kjøttforbruket i Vesten bør reduseres av hensyn til dyr, miljø og helse, har kjøtt fortsatt en kulturell betydning, og brukes i de fleste husholdninger. Husdyr som kuer, sauer og høns har dessuten inngått i vårt samfunn gjennom flere tusen år, og har i løpet av denne tiden blitt genetisk tilpasset et liv hos mennesker. Alle tradisjonelle gårdsdyr er flokkdyr, de er enten altetere eller planteetere, og kan fungere i løsdrift og på beite. Rev og mink er derimot rovdyr, og har kun vært holdt i fangenskap i rundt 100 år. De har behov for å jakte og streife over store områder. Mulighetene for å oppnå god og anstendig dyrevelferd for dem, er derfor helt annerledes enn for vanlige husdyr.

Er ikke norsk pels mer etisk enn pels fra andre land?
Pelsdyroppdrett drives på lignende måte i alle pelsproduserende land. En juridisk sammenlikning av de norske, danske og kinesiske regler for oppdrett viser at forskjellene ikke er av grunnleggende betydning. Dette bekreftes også av auksjonshuset Kopenhagen Fur. Driftsformen er den samme, med ville dyr i trange nettingbur.

Hvordan blir mink og rev drept?
Minken blir satt inn i et gasskammer og gasset i hjel med CO2. Reven blir holdt fast av én mann i nakken og halen, mens en annen fører inn én elektrode i endetarmen og én i munnen. Deretter settes strømmen på. EFTAs overvåkningskomité har rettet sterk kritikk mot avlivingsmetodene og manglende kontroll.

Når pelsdyrene er født i bur, vet de jo ikke om noe annet liv?
Alle dyr har medfødte adferdsbehov som trenger utløp. Derfor savner de aktivitet og bevegelse, selv om de aldri har opplevd det.

Når dyrene har fin pels betyr det vel at de har det bra?
Rettet avl og intensiv fôring gjør at pelsdyrene har fin pels, selv om de vantrives. God pelskvalitet er ingen garanti for god dyrevelferd.

Er ikke pelsdyrene fornøyd hvis de får nok mat og vann?
Omfattende forskning viser at dyr har behov for aktivitet og bevegelse som er naturlig for dem. Hvis de tvinges til å være passive, lider de selv om de får mat.

Er mink og rev ville dyr?
Ja, de har bare vært holdt i fangenskap i litt over 100 år, og er ikke genetisk temmet på samme måte som for eksempel kuer og hunder.

Er ikke pels et naturlig og miljøvennlig plagg?
Det er ikke naturlig å sperre ville dyr inne i bur for å lage pels av dem. Pelsene må dessuten gjennom opptil femti kjemiske prosesser før de selges. I tillegg er CO2-utslippet mye større for pels enn andre klesmaterialer. Miljøbelastningen til en kilo pels er på rundt 140 kg CO2, i motsetning til ull, som kun har et utslipp på rundt 20 kg.

Støtter ikke dyrevernere ulovlige aksjoner der pelsdyr blir sluppet ut av burene?
Absolutt ikke! Dyrevernalliansen tar sterkt avstand fra alle ulovligheter. Å slippe pelsdyr ut av burene er misforstått, og noe vi fordømmer.

Har ikke pelsdyrnæringen selv iverksatt tiltak for å bedre forholdene?
Ikke noe som monner, dessverre. De motarbeider forslag til strengere krav i forskrift, og deres egen handlingsplan inneholder ikke tiltak som vil bedre velferden i tilstrekkelig grad.

Beskyttes ikke pelsdyrene av dyrevelferdsloven?
Dyrevelferdsloven nevner ikke pelsdyr spesielt. Forskriften om hold av pelsdyr skiller seg fra andre holdforskrifter ved å være lite spesifikk og spesielt mye funksjonsrettet. Det er vanlig at holdforskriftene har veileder. I 2014, tre år etter forskriften kom endelig en veileder til rev og mink. Den er dessverre svært kritikkverdig og lite konkret.

  Vis kilder Skjul kilder
  • Dyrevernalliansen, Pelsdyroppdrett i Norge - landbruk eller industri?, rapport, 2014.
  • Hovland, I og Asheim, J. Perspektiver på pelsdyrnæringen i dagens og framtidens Norge. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), 2012.
  • Hovland, I og Asheim, J. Perspektiver på pelsdyrnæringen i dagens og framtidens Norge. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Versjon II. 2014.
  • Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Sysselsetting på pelsdyrfarmene, notat til Dyrevernalliansen, november 2012.
  • Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Budsjettstøtte til og fra pelsdyrnæringa, 2012.
  • Landbruks- og matdepartementet, Prop. 1S (2013-2014), s. 141. Underpost 77.14 Tilskott til pelsdyrfôr. 2013.
  • Lybæk, S. Tilskudd til pelsdyrnæringen. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2016.
  • Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd. Innst. S. nr. 226 (2002-2003) & St.meld. nr. 12 (2002-2003). Om dyrehold og dyrevelferd, pkt. 9.6.10.2.
  • Kirkden, R., I. Rochlitz, D. Broom and G. Pearce, Assessment of on-farm methods to measure confidence in mink and foxes on Norwegian farms, University of Cambridge, Centre for Animal Welfare and Anthrozoology, 2010.
  • Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Lynnekartlegging av norske pelsdyr 2011: resultater fra gjennomføring av fôrtesten på rev og pinnetesten på mink, 2012.
  • Mattilsynet, Sluttrapport – Nasjonalt tilsynsprosjekt: Velferd for pelsdyr. 2009.
  • Mattilsynet. Årsrapport. 2013. 
  • Mattilsynet. Årsrapport. 2014. 
  • Mattilsynet. Høringsuttalelse: NOU 2014:15 Norsk pelsdyrhold – bærekraftig utvikling eller styrt avvikling?, 2015.
  • Mattilsynet. Dyrevelferden i Norge, årsrapport. 2015.
  • Lybæk, S. Forbud mot pelsdyroppdrett i Europa. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2017.
  • Lybæk, S. Pelsdyroppdrett og miljøhensyn. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2017.
  • Lybæk, S. Biprodukter fra slakterier: bruksområder. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2017.
  • Kulø, M. Nordisk pelsbransjes markedsføring i Kina via Saga Furs og Kopenhagen Fur. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2016. 
  • Kleveland, K. og Dahlback, M. En sammenlikning av norske, danske og kinesiske regler for pelsdyr. Fagnotat. Dyrevernalliansen, 2014.
  • Hooge, A., ”Vækst i pelsdyravlen i Kina.” Tidsskrift for dansk pelsdyravl, nr. 6–7, 2006.
  • Mattilsynet, Tilsyn med revehold, Veileder til tilsynsveterinærene, 7. juli 2014.
  • Mattilsynet, Tilsyn med minkhold, Veileder til tilsynsveterinærene, 7. juli 2014.
  • Løyland, J. (Landbruksdirektoratet), Epost til Dyrevernalliansen, 23. mars 2017.
  • Norges Pelsdyralslag og Pelsdyrtrygdelaget, Årsrapport, 2014.
  • Norges Pelsdyralslag og Pelsdyrtrygdelaget, Årsrapport, 2013.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!