Rømte pelsdyr – et problem for både dyrevelferd og norsk natur

Publisert 24.07.2013

Dyrevernalliansen og SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) mener det er uakseptabelt at dyrevelferd og Norges biologiske mangfold skal vike for marginale særinteresser som pelsdyrnæringen. Organisasjonene krever at regelverket som angår rømming fra pelsdyrfarmer må strammes inn.

Fri mink som ikke lider på pelsfarm
Foto: Svein Bekkum

Dyrevernalliansen og SABIMA (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) mener det er uakseptabelt at dyrevelferd og Norges biologiske mangfold skal vike for marginale særinteresser som pelsdyrnæringen. Organisasjonene krever at regelverket som angår rømming fra pelsdyrfarmer må strammes inn.

Miljødirektoratet og Miljøverndepartementet har i tre år jobbet med forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer. Men prosessen forsinkes av aktører med andre hensyn enn miljø og dyrevelferd.

Landbruksdepartementet forsinker forskrift

For pelsdyrnæringen vil forskriften om fremmede arter få både økonomiske og praktiske konsekvenser, og Dyrevernalliansen og SABIMA frykter derfor at også Landbruksdepartementet er med på å trenere saken.

I samarbeid med SABIMA, oppfordrer Dyrevernalliansen nå Landbruksdepartementet om å bidra til fortgang i arbeidet med forskrift om innførsel og utsetting av fremmede organismer.

Både en trussel mot norsk natur og et dyreetisk problem

Noen rømte pelsdyr etablerer seg i norsk natur og utgjør en trussel mot biomangfold, mens de fleste klarer seg dårlig og utsettes for unødvendige lidelser og dør etter kort tid. I begge tilfeller er det et vesentlig problem.

Rømt mink

På grunn av sin evne til å spre seg raskt og spise allsidig, er særlig rømt oppdrettsmink stor fare for norsk naturmangfold. Minken kan forsyne seg grovt av både egg og unger til bakkehekkende sjøfugl, lokale amfibie- og krepsdyr, i tillegg til fisk. Andre pattedyr i området kan også få økt konkurranse om tilgjengelig føde.

Rømt oppdrettsrev

Rømt oppdrettsrev kan ha potensiale til å overføre sykdommer og parasitter til ville fjellrever, i tillegg kan formering ha innvirkning på den ville populasjonens genstruktur. Fjellreven i Norge er kritisk truet, og denne formen for biologisk forurensing er svært uheldig.

Langt strengere regler i fiskeoppdrett

Oppdrettsnæringen har langt strengere regelverk for å hindre rømming, i tillegg til krav om å rapportere rømningstilfeller. Fiskerimyndighetene forsøker også å samarbeide med næringen om en nullvisjon om rømming.

Pelsdyrforskriften inneholder derimot få tiltak for å hindre rømming og har ingen krav om rapportering eller dokumentasjon på rømte dyr til landbruksmyndighetene. Landbruksmyndighetene bruker heller ingen ressurser på å rydde opp i problemene som rømte pelsdyr skaper.

Regelverket for pelsdyrnæringen fremstår som svært lite konkret og uforpliktende sammenlignet med fiskeoppdrett.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!