Redde og syke rever i norske pelsfarmer

Publisert 20.04.2013

En fersk studie viser at hver fjerde rev i norske pelsfarmer lider av beinplager, og at pelsdyrene er svært redde for mennesker. Dyrevernalliansen har gjennomgått tallene og går ut med dem fordi næringen selv hittil har tiet om dette offentlig.

Norsk reveoppdrett.

Rev med bøyde frambein, såkalte "sålegjengere".

Foto: Iselin Linstad Hauge

En fersk studie viser at hver fjerde rev i norske pelsfarmer lider av beinplager, og at pelsdyrene er svært redde for mennesker. Dyrevernalliansen har gjennomgått tallene og går ut med dem fordi næringen selv hittil har tiet om dette offentlig.

Til tross for at revevalpene slaktes før de har rundet ett år, har de allerede pådratt seg beinplager. Hele 26% av revene i studien led av ”bent feet”, som er en svakhet i forbeina. 3,4% av revene hadde sår, og 7,6% av revene var for redde til å røre seg da observatørene kom på inspeksjon. Forskerne besøkte fem revefarmer i Norge i 2011, med til sammen 5.500 rever.[1]

Se innslag på TV2 nyhetene om denne saken (20. april 2013).

Hver fjerde rev i norsk pelsdyroppdrett har beinplager

Veterinær Cordelia Bracht.Det er god grunn til å tro at studiens funn om andelen rever med beinplager er representative for rever på norske pelsfarmer. Et konservativt estimat tilsier at det er omtrent 207.000 rever i pelsoppdretten i Norge. Dermed lider mer enn 58.000 norske rever av beinplager. At 3,4% av revene også hadde sår, tilsvarer over 7.000 rever i Norge.

Studien fant at revene lider av "bøyde frambein". Dette er en svakhet i revens bein som ofte er forårsaket av overvekt.

- Bøyde frambein er med stor sannsynlighet en smertefull tilstand, og det gjør at dyrene ikke klarer å holde sin egen vekt oppe. I tillegg får de ikke bevege seg, og de står på et helt unaturlig underlag, forklarer veterinær Cordelia Bracht i Dyrevernalliansen. Muskulaturen blir derfor hemmet både på grunn av måten de blir holdt og gjennom avl.

Revene er ikke tamme

Vitenskapelig rådgiver Susanna
Lybæk.
Da forskerne inspiserte gårdene, observerte de at 7,6% av revene ikke bevegde seg. Dette forklarer forskerne med at norske farmer stort sett holder sølvrev, som har et annet temperament enn blåreven. Dyrene hoppet opp på plattformene i burene sine og nektet å røre seg før observatørene hadde gått videre. Dette gjelder antageligvis hele 15.700 rever i Norge.

- Dette viser nok en gang at norske pelsdyr ikke er tamme. Uten mulighet til å rømme stivner de til. Revene er bokstavelig talt stive av skrekk. Dette skiller seg klart fra tamme og tillitsfulle dyr i annet husdyrhold, og viser hvorfor pelsdyroppdrett må avvikles, forteller vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk i Dyrevernalliansen.

En reveoppdretter Dyrevernalliansen har vært i kontakt med i 2012 bekrefter dette inntrykket:

- Jeg foretrekker sølvrev fremfor blårev. Sølvrev gir en større utfordring i forhold til avl og tamhet. De er klokere. Mink er en enda større utfordring enn sølvrev igjen.

Oftere beinplager, men mindre redsel hos finske rever

rev på norsk pelsfarmBlårev med aktivitetspinne.
Foto: Iselin Linstad Hauge
Forskerne undersøkte også de samme forholdene i Finland. I Finland hadde revene mye oftere beinplager enn de norske (77%), men færre hadde vanskeligheter med å bevege seg foran observatørene (1%). Dette forklarer forskerne med at revene som ble undersøkt i Finland stort sett var blårev, som har mye lettere for å bli overvektige enn sølvrev, og dermed opplever større beinplager. Sølvrev har også et annet temperament enn blåreven, og kan ha blitt mer skremt av observatørene.

Studien er gjennomført som en del av WelFur-prosjektet – et initiativ fra European Fur Breeders' Association (EFBA) for å undersøke velferd hos pelsdyrene.

  Vis kilder Skjul kilder

Dyrevernalliansen, Kartlegging av frykt og dårlig helse hos norske rever, Fagnotat, 2013.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!