Pelsdyroppdrettere er ikke distriktsbønder

Publisert 06.01.2015

Distriktene trenger ikke pelsdyrindustrien. Likevel nekter regjeringen å fjerne de statlige millionoverføringene til pelsdyroppdretterne.

Pelsfarm

Distriktene trenger ikke pelsdyrindustrien. Likevel nekter regjeringen å fjerne de statlige millionoverføringene til pelsdyroppdretterne.

Oppdatering, juni 2015: I jordbruksavtalen 15. mai 2015 ble Bondelaget og regjeringen enige om å kutte fôrfraktstøtten til pelsdyrnæringen for budsjettåret 2016. Fôrfraktstøtten var på 17,8 millioner kroner i 2015.

I 2014 vil norske skattebetalere subsidiere pelsdyrnæringen med 39,4 millioner kroner. Men oppdretterne er forkledd som bønder – denne påståtte landbruksnæringen er en ren industri. Tall fra Landbruksdirektoratet (tidligere Statens landbruksforvaltning) viser at det kun er 40 prosent av oppdrettere som har tilknytning til landbruket. [1]

Flest farmer i sentrale strøk

Basert på statens distriktindeks, holdes kun fem prosent av pelsdyrene i de minst sentrale strøkene (sone 5), mot 51 prosent i de mest sentrale strøkene (sone 1).[2,5] Det er heller ikke uvanlig at eieren av pelsdyrene ikke eier jorden, men bor i et helt annet sted. I Rogaland og Sør-Trøndelag , som også huser de sentrale Stavanger og Trondheims-regionene, finnes langt de fleste oppdrettere og deres mange tusen bur med pelsdyr. Rogaland er størst på mink og Sør-Trøndelag på rev.

80 prosent færre pelsoppdrettere – like mange dyr

Regjeringen støtter en sentralisert industri i distriktets navn. Men folk flest på bygda driver ikke med pels. Faktisk er det kun 273 pelsdyroppdrettere i Norge i 2014, og 300–350 årsverk totalt i hele pelsindustrien. I løpet av de siste 15 årene er tre av fire pelsfarmer nedlagt.[3,4,5]

Paradoksene vil ingen enda ta. Oppdretterne mener at fordi pels er en lønnsom industri, har de dermed livets rett – og rett til milliontilskudd. Men de 40 prosentene som driver med landbruk og pels tilsvarer kun 108 gårdbrukere. Flere av disse driver stort med pels og har kun et fåtall andre dyr.

Færre pelsdyroppdrettere fører heller ikke til flytting fra distriktene, selv for oppdrettere i sone 5. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) fant i 2012 at 96 prosent av dem som har valgt å slutte med pelsproduksjon fortsetter å bo på samme sted som da de var pelsdyroppdrettere.[6]

Kalsvarden næringspark ligger i Hå kommune i Rogaland, og er et industriområde med 35.000 mink. Eieren bor i Asker. På Klepp er rundt 85.000 av minken eid av fire personer. Disse driver storindustri, og kun med pels, forteller lokale tilsynsinspektører. Opplysningene samsvarer med tall fra landbrukskontoret i fylket.

Dyrevernalliansen mener det nå bør bli slutt på distriktstilskuddet til pelsdyrnæringen slik praksis har vært i alle år. Hvorfor skal pelsindustrien få distriktstilskudd? Burde ikke da ulike former for industri i enkeltmannsforetak og småbedrifter i distriktene også få tilskudd?

Myndighetene bekymret for pelsfabrikkene

Langt de fleste pelsdyr holder til i store anlegg, og lever hele livet i små nettingbur med minimalt tilsyn. Ifølge Mattilsynets lokale inspektører er det ikke uvanlig med dårlig tilsyn og utenlandsk arbeidskraft. Mattilsynets årsrapport fra 2013 beskriver dette:

”Innleid arbeidskraft som ikke, eller bare delvis, behersker norsk, benyttes i større grad enn tidligere. Økning i dyretall gjør det vanskeligere å sikre tilsyn med alle dyrene (…) Det er fortsatt en del problemer med sår og skader, fortrinnsvis på minkvalper. Totalt sett vurderer vi at det er forbedringspotensiale med hensyn til dokumentasjon og journalføring innen næringen.”  

Pelsdyrproduksjon gir også relativt få samfunnsøkonomiske ringvirkninger. Hele 98 prosent av skinnene blir eksportert uforedlet og solgt på det internasjonale markedet, i hovedsak til Kina og Russland.[8]

altFigur 1: Antall pelsdyr fordelt på statens distriktsindeks, fra 1-5, hvor 1 = mest sentrale strøk og 5 = minst sentrale strøk.

 

  Vis kilder Skjul kilder

[1] Dyrevernalliansen. Pelsdyroppdrett i Norge – landbruk eller industri? Rapport, 2014.

[2] Norges Pelsdyralslag og Pelsdyrtrygdelaget. Årsrapport. 2013.

[3] Løyland, J. (Landbruksdirektoratet), epost til Dyrevernalliansen, 10. oktober 2014.

[4] Statens Landbruksforvaltning, Produksjonstilskudd i jordbruket: Liste over produksjoner, URL: slf.dep.no, publisert 11. mars 2013.

[5] Hovland, I og Asheim, J., Perspektiver på pelsdyrnæringen i dagens og framtidens Norge. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Versjon II. 2014.

[6] Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform, notat til Dyrevernalliansen, november 2012.

[7] Mattilsynet. Årsrapport. 2013.

[8] Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Budsjettnemnda for jordbruket: Jordbrukets totalrekneskap 1959-2013.

 

Fakta

  • Pelsdyrnæringen mottar rundt 40 millioner kroner i offentlige overføringer hvert år.
  • Halvparten av pelsdyrene holdes i de mest sentrale strøkene av Norge. Kun fem prosent holdes i de minst sentrale strøkene.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!