Pelsdyrene må få tygge

Publisert 19.09.2017

På pelsdyrfarmer får rev og mink servert fôrgrøt uten tyggemotstand. Nå foreslår endelig myndighetene å innføre forskriftskrav som gir utløp for tyggebehovet. Næringen setter seg imidlertid på bakbeina.

rever med aktivitetsobjekt

Mink og rev er rovdyr. Kjeve og tenner er tilpasset å tygge og gnage på materiale, alt fra bein og knokler til mat med mykere konsistens som kjøtt og spekk.

Foto: Iselin Linstad Hauge

På pelsdyrfarmer får rev og mink servert fôrgrøt uten tyggemotstand. Nå foreslår endelig myndighetene å innføre forskriftskrav som gir utløp for tyggebehovet. Næringen setter seg imidlertid på bakbeina.

Praksisen på farmene tar ikke hensyn

Det å bearbeide maten ved tygging og gnaging inngår i rovdyrs medfødte behov. I naturen spiser rev og mink byttedyr de har jaktet selv, og kan også spise åtsel. Rev og mink på oppdrettsfarm får servert fôrgrøt, som ikke gir utløp for tyggebehovet. Det er ingen krav om å gi dyrene objekter som er gode å tygge på. Dermed opplever dyra frustrasjon over lang tid. Enkelte utvikler adferdsforstyrrelser, som å tygge på egen pels [1]. Det er vanlig å observere rever som gnager på burinnredningen [2].

Om vinteren er rutinen at oppdretteren fôrer avlsdyra såkalt ”restriktivt”, for å få ønsket hold til parringsesongen. Restriktiv fôring betyr at de ikke får spist seg mette. I denne vinterperioden innebærer dermed fôringen en ytterligere stressbelastning for dyra [3].

Høringsforslag om å få tygge

Mattilsynet har i en høring nå foreslått å innføre krav om at pelsdyr skal få tildelt noe som skal være godt å tygge på. For de restriktivt fôrede avlsdyrene foreslår Mattilsynet dessuten krav om spiselig – ikke kun tyggbart – aktivitetsobjekt, for eksempel kjøttbein. I høringsbrevet skriver Mattilsynet følgende [1]:

Med ”godt å tygge på” mener vi at aktivitetsobjektet skal være attraktivt og trygt for dyret å tygge på, selv om det ikke nødvendigvis er spiselig. […] Aktivitetsobjekter som dyrene ikke tygger noe særlig på, eller som for eksempel kan gi skader i munnen, tilfredsstiller imidlertid ikke dette kravet. Treklosser, som det er vanlig å bruke i dag, tilfredsstiller etter vår vurdering verken kravet om å være spiselige eller gode å tygge på. Treklosser kan gjerne brukes som aktivitetsobjekter, men da må dette være i tillegg til andre aktivtetsobjekter som er spiselige eller gode å tygge på.

Årsaken til at Mattilsynet fokuserer på aktivitetsobjekt – og ikke rett og slett foreslår at selve fôret skal være tyggbart – er trolig for å ta økonomisk hensyn til næringens etablerte utfôringsrutiner.

Næringen mangler kunnskap om minkens behov

Norges Pelsdyrsalslag er uenige i Mattilsynets forslag. Mink har ikke tyggebehov, ifølge dem, men viser i sitt høringssvar kun til næringens egne erfaringer på farmene [4]:

Næringens klare erfaring er at minken foretrekker objekter som kan manipuleres, dras og flyttes, framfor tygging. Mink kan ha stor glede av f.eks halm, nettopp fordi slike objekter kan manipuleres og skaper stor grad av aktivitet. 

Pelsdyralslagets standpunkt om at mink ikke har tyggebehov, gjenspeiler trolig manglende innsikt i minkens adferd under mer ideelle forhold.

En litteraturgjennomgang slår fast at mink er et opportunistisk rovdyr som blant annet fanger små byttedyr, og også kan opptre som åtseleter [5]. To studier ved Aarhus universitet viser at når mink får utført tygging relatert til eteadferd, minskes omfang av stereotypi og pelsgnaging [6,7].

Trepinner uegnet som tyggeobjekt

Pelsdyralslaget er uenig i Mattilsynets standpunkt om at trepinner ikke lenger skal kunne godkjennes som tyggeobjekter for rev. I begrunnelsen for dette standpunktet blir det vist til egne erfaringer og resultater fra en finsk studie fra 2000 der ”undersøkelsen viste at tygging på trepinner var en foretrukken aktivitet, spesielt de første tre ukene” [8].

En gjennomlesing av den finske studien viser imidlertid at revene i undersøkelsen ikke fikk tildelt noe alternativ til trepinner – studien gir altså ikke grunnlag for å hevde at trepinner er mer foretrukket framfor noe annet. Studien gir kun grunnlag for å hevde at det å tildele trepinner stimulerer til noe mer variert adferd sammenlignet med å ikke tildeles noe som helst. I studiens adferdstester lyktes det heller ikke forskerne å påvise velferdseffekt av trepinnene [8].

Forskning ved NMBU slår fast at kjøttbein bør brukes i stedet for trepinner, både fordi revene foretrekker dette og fordi det er bedre tilpasset deres biologiske behov [2]. Tygging på bein er positiv for tannhelsen [9].

Skader fordøyelseskanalen 

En hovedgrunn til at Mattilsynet mener revene ikke bør tygge på trepinner, er at det kan føre til skader [1]. Flere studier har påvist at flis fra pinnene kan irritere og skade revenes magesekk [2]. Pelsdyralslaget etterspør i sitt høringsbrev likevel fagkilder for at skader kan oppstå, og viser selv til at revens tygging på trepinner i et finsk forsøk fra 2002 forebygget tannproblemer [10]. Også i denne finske artikkelen påpekes det imidlertid at trepinner kan være skadelig: 

Although beneficial to the dental area, wooden blocks may, however, be detrimental to the stomach and intestine. As the results showed, the incidence of hyperaemia in foxes with access to blocks or straw was clearly higher than that in the controls. This is because after chewing these objects, foxes may also swallow pieces of them. Both wood and straw are poorly digestible, which seems to cause irritation or even some bleeding of the mucous membrane. This may compromise animal welfare in the long run.

På norske revefarmer er det gode erfaringer med at lårbein fra storfe eller storvilt er trygt å tygge på, fordi det ikke er fare for at beindeler eller –splinter setter seg fast i fordøyelsessystemet [4].

Oppdretters ansvar å sikre mot feil bruk

I høringsbrevet påpeker Mattilsynet at feil bruk av tyggeobjekter kan medføre problemer, og at det er opp til dyreholder å gjennomføre fungerende tiltak i egen besetning.

Pelsdyralslaget er i sitt svar bekymret for merarbeid og økte kostnader, og viser til at om oppdretter ikke fjerner bein som blir liggende i buret kan det føre til dårlig hygiene og smitte. De mener også at tildeling av bein kan medføre økt aggresjon og konkurranse mellom dyra [4]. For å forebygge slik konkurranse, har Mattilsynet har i sitt høringsbrev påpekt at behovet for å tildele flere bein om gangen i den perioden hvor man har avvente valper sammen [1]. 

Vårt arbeid for å gi pelsdyrene mulighet til tygging

Dyrevernalliansen har i ti år etterlyst sikring av pelsdyrenes mulighet til å tygge, helt siden arbeidet med revidering av pelsdyrforskriften ble påbegynt i 2008. Dette feltet har blitt forsømt både av næringen selv og i forskningen. Næringen har ikke prioritert å finne mer kostnadseffektive tyggeobjekter enn tyggebein, og har fortsatt med utfôring av fôrgrøt uten tyggemotstand. Vi er derfor positive til Mattilsynets høringsforslag, og mener det er på tide at næringen selv tar ansvar for problemet.

  Vis kilder Skjul kilder

[1] Mattilsynet, Høring – Forslag til nye og endrede regler om hold av pelsdyr, Høringsbrev 14. juni 2017.

[2] Hovland, A. L. et al, "Preference for and use of oral enrichment objects in juvenile silver foxes (Vulpes vulpes)", Applied Animal Behaviour Science 180, 122-129, 2016.

[3] St.meld. nr. 8 (2016-2017), Pelsdyrnæringen, Landbruks- og matdepartementet.

[4] Norges Pelsdyralslag, Høring – Forslag til nye og endrede regler om hold av pelsdyr, Høringssvar 2. august 2017.

[5] Malmkvist, J., Stimulerende fodring til mink, Intern rapport nr 229, Danmarks Jordbrugsforskning, 2005.

[6] Malmkvist, J., ”Kan vi tilnærme fodringen til minks adfærd?” In: DCA-rapport 10, Nationalt Center for fødevarer og jordbrug, 2012.

[7] Malmkvist, J., Palme, R., Svendsen, P. and Hansen, S.W., ” Additional foraging elements reduce abnormal behaviour – fur-chewing and stereotypic behaviour – in farmed mink (Neovison vison)”, Applied Animal Behaviour Science 149, 77–86, 2013.

[8] Korhonen, H. and Niemelä, P., Enrichment value of wooden blocks for farmed blue foxes, Animal Welfare 9, 177-191, 2000.

[9] Korhonen, H., Koistinen, T. and Mononen, J., “Development of environmental enrichment in blue foxes (Vulpes lagopus): a review”, In: Proceedings of the XIth International Scientific Congress in Fur Animal Production, 305-313, 2016.

[10] Korhonen, H., Jauhianinen, L, Niemelä, P and Sauna-aho, R., “Wooden blocks and straw as environmental enrichments for juvenile blue foxes”, Acta Ethol. 5, 29-37, 2002.

Du kan hjelpe dyr som lider.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!