Pelsdyr er ikke som andre husdyr

Publisert 03.05.2013

I motsetning til annet husdyrhold, lar dyrevelferdsproblemene i pelsdyroppdrett seg ikke løse. Derfor arbeider Dyrevernalliansen for avvikling av pelsdyroppdrett, mens vi for annet husdyrhold arbeider for bedre driftsformer.

Pelsdyroppdrett med rev i bur.

Reveoppdrett i Norge.

Foto: Martin Lundsvoll

I motsetning til annet husdyrhold, lar dyrevelferdsproblemene i pelsdyroppdrett seg ikke løse. Derfor arbeider Dyrevernalliansen for avvikling av pelsdyroppdrett, mens vi for annet husdyrhold arbeider for bedre driftsformer.

Av alle husdyrproduksjonene har pelsdyrnæringen størst velferdsmessige problemer, og med dårligste framtidsutsikter for å løse disse problemene.

Hold av rovdyr er mer krevende

På gård er det generelt mulig å oppnå god dyrevelferd ved at driftsformen tilpasses dyras biologiske behov. På norske pelsfarmer er det rev og mink som holdes for oppdrett. Mens disse artene er rovdyr, er de andre husdyrene i norsk landbruk beitedyr. Det er svært vanskelig å sikre de biologiske behovene for rovdyr i fangenskap, sammenlignet med beitedyr.

Rovdyr er nysgjerrig pågående av natur; de er biologisk tilpasset et ønske om å oppsøke nye stimuli og å utfordre nye situasjoner.

Beitedyrs behov er kvalitativt annerledes, fordi de i en helt annen grad foretrekker rutiner og trygge rammer. Dermed er det realistisk mulig å sikre beitedyrs velferd. Sammenlignet med rovdyr, krever de mindre areal og mindre variasjon for å trives.

Faglig enighet om at rovdyr i bur lider

På norske gårder er det kun for rev og mink at nettingbur er eneste driftsform. Innen andre husdyrproduksjoner blir løsdrift stadig mer vanlig.

I en utredning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap konkluderes det med at bur som driftsform hindrer god dyrevelferd for rev og mink:

Dimensjonene til burene i pelsdyroppdrett hindrer dyra i å hevde revir eller foreta vandringer. [...] Mink og rev, som har sterke motivasjoner for aktivitet, bl.a. i forbindelse med jakt, vil kunne utvikle stereotypier, som å vandre hvileløst fram og tilbake. Dyra bør ha stort nok areal i et miljø som er utformet slik at de kan få tilfredsstilt aktivitetsbehovet sitt.[1]

Dette samsvarer med EUs fagvurdering av pelsdyroppdrett, som slår fast at den ensformige tilværelsen i burene står i sterk kontrast til det stadig skiftende og stimulirike miljøet reven og minken biologisk er tilpasset til.[2] Til ettertanke: Retningslinjer for hold av dyr i dyrepark utgitt i 1995 oppga at rev bør ha minst 1 dekar per familie, og at hver enkelt mink bør ha minst 100 kvadratmeter og tilgang til vann.[3]

Dårlige framtidsutsikter for pelsdyr

For andre husdyrslag er løsdrift blitt, eller er i ferd med bli innført. Det går mot avvikling av bås- og burhold. Løsdrift gir radikalt bedre mulighet for å tilby dyra et levemiljø i tråd med deres behov.

altFoto: Iselin Linstad Hauge

· Gris: Fra 2000 er kun løsdrift tillatt. Unntaksvis kan purka fikseres 7 dager etter fødselen.

· Høns: Fra 2012 er kun innredete bur og løsdrift tillatt.

· Kylling: Kun løsdrift er tillatt.

· Storfe: Fra 2034 er kun løsdrift tillatt, og alle nybygg må være løsdrift.

· Sau og geit: Kun løsdrift er tillatt.

Faglige råd tilsier at løsdrift også burde innføres for mink og rev, for eksempel i form av innhegning på bakken. En slik innhengning ville gitt fundamentalt bedre forutsetninger for aktivitetsbehov, mosjon og sosiale behov. Pelsdyrnæringen avviser imidlertid denne muligheten som et alternativ.

I mellomkrigstiden ble det drevet lønnsom reveproduksjon i Norge i innhegninger. Parasitter var et problem, men ble bekjempet ved hjelp av ulike kjemikalier, og ved bruk av flyttbare innhegninger. 

I Sverige er det ikke lenger lovlig å holde rev i bur. Derimot er det lov å holde rev i innhegninger slik at deres naturlig behov for å grave blir tilfredsstilt. I Danmark er det heller ikke lovlig med rev i bur.

Fortidens problemer med parasitter kan løses ved hjelp av moderne metoder. Ifølge veterinæreksperter, kan innhegning fungere fint hvis driftsrutinene tar hensyn til dette. Som for andre husdyrslag ville dette innebære renhold, medisinering og at innhegningene er flyttbare.[4]

Pelsdyrnæringen ønsker kun bur

Næringens argument er at bakkekontakt er uaktuelt fordi det vil føre til uønsket slitasje på pelsen og for høyt smittepress.Årsaken til at nettingbur fortsatt er eneste driftsform i pelsdyroppdrett, er fordi pelsnæringen anser burdrift som en økonomisk forutsetning for konkurransedyktig pelsdyrhold.

altFoto: Anton Krag

Næringen mener dessuten at større bur enn i dag er økonomisk urealistisk. Den nye pelsdyrforskriften innført i 2011 innebærer derfor kun minimale økninger av burarealet.[5]

Pelsdyrnæringens forskning om driftsform har alltid avgrenset seg kun til buret. Det står i sterkt kontrast til andre husdyrnæringer som bruker stadig mer midler på forskning om løsdrift. Pelsdyroppdrett er dermed den eneste husdyrproduksjonen der det ikke finnes noen mer dyrevennlig driftsform å satse på. Pelsdyrnæringen har valgt å ikke være med på samfunnsutviklingen mot et bedre dyrehold.

Dyrevernalliansen arbeider for bedre driftsformer i landbruket, og for at regjeringens plan om å avvikle pelsdyrnæringen innen 2025 blir fullført. 

  Vis kilder Skjul kilder

1] Landbruks- og matdepartementet, Rundskriv om utforming og behandling av søknader ved etablering av dyreparker, 1995.

2] Sandem, A. og Braastad, B., Dyrs miljøbehov, Utredning for Mattilsynet, UMB, 2004.

3] EU Scientific committee on animal health and animal welfare, The welfare of animals kept for fur production, The European Commission, 2001.

4] Dyrevernalliansen, En vurdering av parasittproblemer ved evt. oppdrett av rev i hegn, Fagnotat, 2003.

5] Mattilsynet, Sammenstilling og vurdering av høringsuttalelser – utkast til ny forskrift om hold av pelsdyr, Brev til Landbruks- og matdepartementet, 29. november 2010.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!