Myter om pelsdyroppdrett

Publisert 16.08.2017

Pelsdyroppdrett er kanskje Norges mest omdiskuterte næring. Med god grunn! Men er det virkelig slik at den blanke fine pelsen beviser at dyrene har det bra? Og er egentlig pelsdyroppdrett lønnsomt? I denne saken kan du lese om de syv vanligste mytene rundt pelsdyroppdrett.

Rev i bur
Foto: Iselin Linstad Hauge

Pelsdyroppdrett er kanskje Norges mest omdiskuterte næring. Med god grunn! Men er det virkelig slik at den blanke fine pelsen beviser at dyrene har det bra? Og er egentlig pelsdyroppdrett lønnsomt? I denne saken kan du lese om de syv vanligste mytene rundt pelsdyroppdrett.

Myte nr 1: Pelsdyrene i oppdrett er domestisert og er ikke ville lenger, derfor er det greit å holde dem i bur.

Feil. Mink og rev er og blir ville rovdyr som passer best i naturen. De har sterke instinkter som ikke lar seg avle bort. Stortingets dyrevernmelding (2003) ga næringen ti års frist på å sikre tamme pelsdyr. Å avle på tamme dyr er fullt mulig, men å få oppdrettere til å gjennomføre dette i praksis har ikke vært mulig. Oppdretterne velger heller å avle på profittgivende egenskaper som pelskvalitet og skinnstørrelse. Dette har resultert i mentalt og fysisk syke, sterkt overvektige pelsdyr. Forskning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (nå NMBU) viser at bare 37 prosent av minken og 40 prosent av reven besto en tamhetstest. Og selv om en rev skulle bli tillitsfull, så betyr ikke det at den vil trives i et nakent nettingbur på under en kvadratmeter.

Les også: Pelsdyrene er ikke tamme

Myte nr 2: Pelsen er vakker og blank, det beviser at dyrene har det bra.

Feil. Pelsen er blank og fin primært på grunn av intensiv avl og optimalisert fôrsammensetning.

Myte nr 3. Pelsdyrnæringen er miljøvennlig, og en viktig renovatør

altEn oppdretter holder opp en mink for å vise frem pelsen. Hansker er nødvendig ved håndtering av pelsdyrene. Foto:Ida Helene BergersenFeil. Pelsdyrnæringen markedsfører seg selv som miljøvennlig, fordi de bruker slakteriavfall til pelsdyrfôr.  Men av den totale mengden biprodukter fra fiskeri- og husdyrslakterier benyttes kun 2,6 % til pelsdyrene. Dette burde heller brukes til biogass, eller som fôr til oppdrettsfisk og produksjon av omega 3-olje. I tillegg er CO2-utslippet mye større for pels enn andre klesmaterialer. Miljøbelastningen til en kilo pels er på rundt 140 kilo CO2, i motsetning til ull, som kun har et utslipp på rundt 20 kilo.

Les også: Pelsdyroppdrett – en miljøfiende

Myte nr 4. Rolige dyr betyr at de har det bra og er fornøyd.

Feil. Apati må ikke forveksles med å være rolig. For et rovdyr er det en enorm psykisk belastning å være innesperret i et lite nettingbur. Forskerne sier at dyrene som sitter stille hele tiden har en "passiv mestringsstrategi", og sannsynligvis lider mer enn dyrene som hysterisk løper i ring.

Les også: Pelsdyr

Myte nr 5. Hvis vi slutter med pelsdyroppdrett i Norge, flyttes produksjonen til Kina der forholdene er mye verre.

Feil. Norsk pelsdyroppdrett er tvert i mot med på å skape nye markeder for pels: Norsk pelsbransje har lenge markedsført seg aktivt i Russland og Kina gjennom markedsføringsorganet Saga Furs og Kopenhagen Fur. De bidrar dermed til å bygge opp markedet i land der bevisstheten om dyrevelferd er lav. Slik brukes den norske subsidieringen indirekte også til å øke etterspørselen etter pels på verdensbasis. Pelsdyroppdrett i Norge ligner dessuten på pelsdyroppdrett i andre land, regelverket er veldig likt, og burene er de samme.

Les også: Norsk pelsbransje bidrar til oppblomstring av pelsnæringen i Kina

Myte nr 6. Det blir for dyrt å avvikle

Feil. Det er billig å avvikle: En ny rapport fra Menon Economics på vegne av Landbruks- og matdepartementet viser at det kan lønne seg. Hvis man legger til grunn gjennomsnittlige pelspriser de siste 25 årene, vil det være samfunnsøkonomisk lønnsomt å forby pelsdyroppdrett i Norge i løpet av en tiårsperiode. Basert på gjennomsnittlig pelspris siste 10 år estimerer de ellers at det vil det koste 227 millioner kroner å avvikle næringen i løpet av ti år. Gjennom styrt avvikling kan den statsstøtten som i dag gis til næringen vris til omstillingsstøtte.

Les også: Kostnadene for avvikling av pelsdyroppdrett

Myte nr 7. Pelsdyrnæringen er viktig for Norge og økonomisk lønnsom

Feil. I løpet av de siste 15 årene er tre av fire pelsfarmer nedlagt. I 2017 var det kun 201 pelsfarmer igjen i Norge. Pelsdyrfarm er ingen trygg næringsvei. Pelsbransjen hadde i 2016 et ekstremt dårlig år økonomisk sett, muligens det verste siden slutten av åttitallet. Manglende etterspørsel både lokalt i Kina og fra utlandet treffer pelsindustrien hardt. Det er færre som vil kjøpe pels, og butikkene sliter med å få solgt ut det de allerede har. Det fører til lave priser på pelsskinnene, og på verdensbasis har antall mink på pelsfarm har sunket drastisk. I tillegg vil de få pelsdyroppdrettere få minst 26 millioner kroner i statlige tilskudd og fradrag i 2018.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!