Lures inn i pelsdyroppdrett

Publisert 02.02.2015

Pelsdyralslaget har i flere år aktivt rekruttert nye oppdrettere til næringen. Slik blir det mer ubehagelig for politikerne å skulle vedta avvikling.

I pelsdyroppdrett er rekruttering et satsingsområde.

Avisartikler fra de siste ti årene vitner om en intens rekrutteringsvirksomhet.

Pelsdyralslaget har i flere år aktivt rekruttert nye oppdrettere til næringen. Slik blir det mer ubehagelig for politikerne å skulle vedta avvikling.

I kampanjene for å rekruttere nye oppdrettere, fremheves lave oppstartskostnader og høy inntjening. Det Norges Pelsdyralslag underkommuniserer, er rekrutteringens viktighet for å forhindre avvikling. Bønder og ungdom lokkes til en lite fremtidsrettet næring.

Politisk og økonomisk motivert

I St.melding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd, ble pelsdyrnæringen sterkt kritisert for dårlig dyrevelferd. Stortinget ga næringen ti års frist på å løse problemene. Etter denne tiårsperioden skal næringens fremtid nå revurderes. I årene etter stortingsmeldingen, har ett av næringens fokusområder vært rekruttering.

For pelsdyrnæringen er det politisk gunstig å fremstå som størst mulig og mest mulig betydningsfull for norsk landbruk. Jo flere som er avhengig av sin arbeidsplass i næringen, jo vanskeligere og mer politisk ubehagelig er det å avvikle den. 

I 2014 skulle det regjeringsoppnevnte pelsdyrutvalget utrede hvorvidt næringen har livets rett. I innspillet sitt til utvalget, vektla Pelsdyralslaget nettopp rekrutteringens "positive funksjon for landbruket", og utdypet det slik:

Pelsdyrnæringen er en fin inngangsport til landbruket for familier med utenlandsk opprinnelse og for unge som skal overta en landbruksvirksomhet på noe sikt. Det er flere eksempler på slike vellykkede etableringer. Det må legges til rette for nyetableringer innen pelsdyrhold.

Flere oppdrettere er økonomisk gunstig for næringen som helhet, fordi dette opprettholder næringens infrastruktur og fordeler felleskostnadene på flere hoder. I innspillet til utvalget, oppfordrer Pelsdyrutvalget myndighetene til å gjennomføre en utredning av muligheter for ytterligere rekruttering.

Ungdom lokkes med god inntjening

Ungdom har lenge vært en prioritert målgruppe i rekrutteringskampanjene. Pelsdyralslagets rådgiver Sven Egil Westersjø uttalte følgende til Bondebladet i 2005:

– Vårt mål er å få fleire unge til å satsa på pelsdyr, slik at pelsdyroppdrett skal vera ei levedyktig distriktsnæring for framtida.

Dyrevernalliansen har gjennomgått avisartikler, i tillegg til materiellet fra Pelsdyralslagets rekrutteringsmøter. Kartleggingen viser at når næringen i media og på møter prøver å rekruttere nye oppdrettere, er fokuset på lave oppstartskostnader og gode inntjeningsmuligheter. De økonomisk usikre framtidsutsiktene blir sjelden nevnt. For eksempel formulerte minkoppdretter Odd Einar Friheim seg slik til Trønderavisa i 2010:  

– Oppstart av minkproduksjon fra bunnen av er langt rimeligere enn å starte med egg eller kylling. Prisene er så gode nå at når oppgjørene kommer inn etter hver skinnauksjon, er det som å vinne i Lotto. 

Sertifisering løftes fram i rekrutteringskampanjen

Pelsdyrnæringen sliter med dårlig rykte, også i miljøer der næringen ser rekrutteringspotensial. At pelsdyrnæringen har innført dyrevelferdssertifisering, brukes derfor aktivt for å gjøre dem mer attraktiv. Farmsert fremstilles av Pelsdyralslaget som et sikkert tegn på at norsk pels er i verdensklasse når det gjelder dyrevelferd. Dette till tross for at Farmsert kun tilsvarer minimumskravene i norsk forskrift. Oppdrettere som bryter forskriften mister sjelden sertifikatet, og da gjerne kun for en kortere periode.

Pelsdyralslaget henviser til Farmsert som en forsikring mot at næringen vil bli nedlagt. Her er et eksempel, der en fadder for nyrekrutterte oppdrettere ble intervjuet av avisa Valdres i 2012: 

– Men aukande motstand mot dyr i bur er ein trussel mot næringa?
– Fordi pels ikkje fullt ut kan erstattas av kunststoff, vil det alltid vera ein marknad. Alle som driv med dyr, må sjølvsagt passe på å drive etisk forsvarleg. Det kan ikkje vera unntak for pelsdyr. I så måte har vi fått god kontroll her i landet ved at alle utøvarane er pålagt krav om sertifisering. 

  Vis kilder Skjul kilder
  • Dyrevernalliansen, Pelsdyrnæringens rekruttering for å unngå avvikling, Fagnotat oktober 2014.
  • Norges Pelsdyralslag, "Pelsdyrnæringen har en fremtid", URL: norpels.no, 8. januar 2014.
  • Norges Pelsdyralslag, Innspill til utredning om pelsdyrnæringens fremtid, Notat til pelsdyrutvalget, URL: regjeringen.no, 16. september 2014.
  • Nationen, ”Stor vekst og utvida drift i pressa næring”, (papirutgaven) 23. august 2011.
  • Bondebladet, ”Pelsdyr gjev liv til mindre bruk”, (papirutgaven) 17. februar 2005.
  • Valdres, ”Trur på pelsdyroppsving i Valdres”, (papirutgaven)  13. desember 2011.
  • Heggen, E., ”Ungdommar som satsar på pels”, Valdres, 25. august 2012.

"Vi mener at mange nye oppdrettere blir lurt, for vi tror ikke de forstår den politiske og økonomiske risikoen ved å investere i pelsdyroppdrett."

Live Kleveland, informasjonsleder i Dyrevernalliansen

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!