Intervju med veterinær Trude Mostue

Publisert 02.11.2009

Trude Mostue, hele Norges kjendis-veterinær, forteller her om da hun oppdaget revevalper med avbitte bakbein på en statseid pelsdyrfarm, og hvordan hun tilrettelegger for at katter og hunder skal få det godt på sin siste reise.

Trude Mostue 2

Trude Mostue, hele Norges kjendis-veterinær, forteller her om da hun oppdaget revevalper med avbitte bakbein på en statseid pelsdyrfarm, og hvordan hun tilrettelegger for at katter og hunder skal få det godt på sin siste reise.

Pelsdyr uten bakbein

Våren 2009 skrev Trude Mostue seg opp på Dyrevernalliansens liste Kjendiser mot pels. Når Trude engasjerer seg i noe blir media ofte interessert, og Dagbladet ble med henne til forsøksfarmen på Universitetet til Miljø-og biovitenskap for å ta bilder.

Der står rever og minker i bur på rekke og rad. Vi har snakket med Trude om hva hun opplevde:

- Hvordan så pelsdyrene ut?

- Det var velholdte voksne dyr, og farmen til Universitetet for miljø- og biovitenskap skal jo gå foran som et godt eksempel. Det er stor forskjell på forholdene i denne farmen, og forholdene i en kommersiell pelsdyrfarm av helt middels kvalitet. Men selv om dyrene har bedre plass på forsøksfarmen, reagerte jeg på at burene var altfor små!

- Du oppdaget pelsdyr med skader. Kan du fortelle hva du så?

- Revevalper med avbitte bakbein. Valpene kan ikke ha vært mer enn noen få dager gamle, de hadde sikkert ikke vært tatt ut av buret før. Noen av sårene var ferske, og andre var noen dager gamle.

- Revevalpene hadde altså ligget med avbitte bakbein i flere døgn. Hvordan oppleves det for et dyr?

- Det gjør jo ikke mindre vondt for revevalpene å få bitt av beina, enn det ville gjort for et spedbarn. De har hatt sterke smerter.

- At valper på pelsdyrfarmer blir funnet med avbitte bein har vi jo hørt om før. Hva er det som skjer?

- Det er moren som skadebiter sine egne valper, og av og til dreper dem.

- Hvorfor skadebiter revemødre på pelsdyrfarmer valpene sine?

- Det har å gjøre med stress. Dyr kan angripe sine egne unger hvis de har det veldig ille, for å si det på en enkel måte.

- Har du fått noen reaksjoner fra publikum etter at du gikk ut mot pelsdyroppdrett?

- Ingen negative tilbakemeldinger, i hvertfall. Folk reagerer med sjokk. Mange forteller meg at de trodde pelsdyr ble skutt på jakt, de visste ikke at dyrene drettes opp i små nettingbur.

- Hva sier du til folk som tror dyrene har det bra bare de får nok mat og vann?

- Da har de ikke forståelse for dyrearten! Tenk deg bikkja eller katten din i et bur, og spør deg selv hvordan de ville ta det... Faktisk antar vi at rev og mink har det verre i bur enn det en hund eller katt ville hatt! Det er fordi pelsdyrene er redde for mennesker, og har et veldig stort aktivitetsbehov.

 

Den siste dagen skal være god

Til daglig arbeider Trude på dyreklinikken sin Molu i Bærum, like utenfor Oslo. Noe av det hun er mest opptatt av, er å gjøre dyrenes siste stund til en verdig og smertefri opplevelse - både for dyret og eieren. Derfor reiser Trude på hjemmebesøk når tiden er kommet for at dyr og eier må si farvel til hverandre.

Trudes innstilling er at dyrene bør få leve så lenge de har livslyst, og ikke så sterke smerter at livet blir en lidelse. Er det tvil om gamle Passopp har vondt i kroppen, råder hun til å gi smertestillende midler for å være på den sikre siden.

- Når vet man at tiden er kommet for å si farvel?

- Som veterinær kan jeg undersøke dyret og si om helsa er god eller dårlig. Men det er eieren som må vurdere livslysten. Så lenge livslysten er der, bør dyret få leve. Å skulle velge døden for et annet individ, er kanskje det vanskeligste man kan gjøre. Det er jo egentlig aktiv dødshjelp. Tenk om man skulle velge det for et annet menneske. Å måtte ta beslutningen for et dyr man er veldig glad i, involverer jo mange av de samme følelsene.

- Hvorfor reiser du på hjemmebesøk for å avlive dyrene?

- Det gir dyrene mindre stress. De slipper å føle frykten som alltid kommer når de skal til dyreklinikken. Jeg er opptatt av at dyrene skal få dø på en så respektfull måte som mulig. Det skal skje på deres premisser, ikke på våre. Derfor avliver jeg dyrene der hvor de føler seg mest trygge: i kurven deres, under en busk i hagen, i sofaen.

- Hvordan reagerer dyrene på avlivningen hvis de må komme til klinikken?

- De blir engstelige. De liker ikke luktene og lydene på dyreklinikken. Og de merker at noe er annerledes enn vanlig, at dette ikke er en vanlig vaksine. Eieren er lei seg, det er en trist stemning. Dyr merker sånt. Hvis avlivningen skjer hjemme, virker dagen mer normal.

- Hvordan tror du dyrene opplever det siste besøket?

- De opplever det som at de får besøk. Det er fint om familien er samlet, flere mennesker som dyret er glad i. Ofte avtaler jeg på forhånd med eieren at vi skal gi dyret god mat, for eksempel iskrem. Da blir de opptatt av å slikke i seg isen, og merker ikke engang at jeg setter sprøyten forsiktig i nakken.

 

Barselkurs for nye valpeeiere

Trude har tatt med seg noen nye ideer fra England, der hun studerte. Ét av påfunnene er å etablere barselgrupper for valper og deres nye menneskeforeldre. Hvis man ikke har hatt hund før, kan det være litt av en utfordring å få en liten valp i huset. Når folk får baby, tilbyr kommunen oppfølging fra helsestasjon og regelmessige treff med likesinnede i barselgruppe. Så hvorfor ikke barselgruppe for ferske valpeforeldre?

- Hva lærer man på barseltreff?

- Da tar vi opp kjente situasjoner som man støter på i løpet av de første seks månedene. Vi snakker om helse og praktiske utfordringer. Valpene er naturligvis med på kurset, og det er fint for både valper og "foreldre" å kunne kommunisere med andre i samme situasjon.

- Hva er de største utfordringene med en valp?

- De fleste er redde for å ikke gjøre nok. En av de verste feilene er nok å isolere seg. Det er viktig at valpen får oppleve forskjellige situasjoner, og bli trygg i ulike miljøer.

- Hva slags folk kommer til barseltreffene?

- Alle slags mennesker, både familier, par og single. Noen kommer med sin første hund, men vi har også mange deltagere som har hatt valp før.

 

England litt i forkant

Trude har praktisert som veterinær i England i flere år, og ser noen forskjeller på de to landene. Blant annet er det flere dyreeiere i England, og de gir et marked som gjør det mulig for veterinærene å tilby flere typer behandling.

- Hva er de største forskjellene på dyrehold i Norge og England?

- De største forskjellene i holdninger ser jeg ikke mellom landene, men mellom utkantstrøk og byer. På landsbygda har folk helt andre holdninger til dyr enn man har i sentrale strøk, og det gjelder i både England og Norge.

"Det gjør jo ikke mindre vondt for revevalpene å få bitt av beina, enn det ville gjort for et spedbarn. De har hatt sterke smerter."

Veterinær Trude Mostue etter sitt besøk på pelsdyrfarmen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!