Pelsdyrnæringen har ikke krav på milliarderstatning

Publisert 26.11.2014

Blir pelsdyrnæringen avviklet, kan det utløse erstatningskrav på over 7 milliarder kroner, ifølge ny rapport. Dyrevernalliansen mener summen er absurd høy og urealistisk.

Pels rever 1

Hvis oppdretteren avvikler farmdriften, kan han bruke tiden til annet inntektsbringende arbeid. Full kompensasjon ved avvikling er dermed urimelig.

Blir pelsdyrnæringen avviklet, kan det utløse erstatningskrav på over 7 milliarder kroner, ifølge ny rapport. Dyrevernalliansen mener summen er absurd høy og urealistisk.

Om pelsdyrnæringen blir avviklet, kan det utløse erstatningskrav på 7,45 milliarder kroner, påstås det i en fersk rapport. Erstatningskravet settes da lik det beregnede økonomiske tapet for næringen i en viss periode. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har skrevet rapporten, på oppdrag fra Pelsdyrutvalget.

Det er imidlertid ulike faglige framgangsmåter for beregning av både økonomisk tap og kompensasjon, noe som kan gi store forskjeller i beregnet kompensasjonssum. Derfor er Dyrevernalliansen svært kritiske til NILFs beregning. 

Pelsdyroppdrett er en risikonæring

En voldsom vekst i skinnprisene de siste årene – som er NILFs utgangspunkt for beregnet kompensasjon – har gitt oppdretterne skyhøy inntjening. NILF har tatt utgangspunkt i rekordåret 2012, da timelønnen var på hele 657 kroner, mot 404 kroner i 2011. Slike enkeltår gir derfor ikke et realistisk bilde av næringens faktiske økonomi. Auksjonene i 2014 viser at nedgangstider allerede har begynt. Fra juni 2013 til juni 2014 falt prisen på minkskinn med over 50 %.

Å investere i pelsdyroppdrett innebærer særskilt stor forretningsmessig risiko, på grunn av svingninger i verdensøkonomien, mindre politisk velvilje, klimaforhold og økt skepsis i motebransjen. Internasjonale konkurranseforhold er dessuten i endring, der nordiske land står i fare for å utkonkurreres. 

Pelsdyroppdrett er dessuten eneste husdyrnæring som myndighetene vurderer om bør avvikles. En slik vurdering ble vedtatt av Stortinget, med St. melding nr. 12 (2002-2003). Oppdretterne har siden meldingen visst om denne særskilte risikoen. I budsjettforliket mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre, har Venstre fått gjennomslag for at regjeringen skal vurdere forbud mot norsk pelsdyroppdrett.

- Kompensasjon en politisk avgjørelse

Debatten rundt kompensasjon ved avvikling av pelsdyrnæringen er heller av politisk enn teknisk art. Myndighetene har ikke automatisk plikt til å kompensere for all tapt inntekt i en situasjon hvor oppdretterne har vært informert om særskilt forretningsmessig risiko. 

– Det er et politisk anliggende hvorvidt næringen kan sies å ha krav på kompensasjon overhodet og hvilken form en eventuell kompensasjon bør ha, uttaler statsviter og politisk rådgiver i Dyrevernalliansen, Anine Dedekam Moldskred.

I stedet for økonomisk kompensasjon, kan det være mer passende med tilbud om omskolering og tilrettelegging for matproduksjon på gården. Flere partier ønsker en styrt avvikling av næringen, og påpeker at et umiddelbart forbud "over natten" er urealistisk. Oppdretterne vil dermed få en avviklingsperiode, som innebærer store verdier.

Avviklingsperioden er pelsdyroppdretternes mulighet til å tjene inn investeringen de har gjort i farmen. Med dagens lønnsomhet har oppdrettere uttalt at dette tar tre til fire år.

Hvor mye skal det kompenseres for?

Internasjonalt har det vært vanlig å ta utgangspunkt i at en næring får kompensasjon for ti års framtidig tap, hvis en har rimelig grunn til å anta at næringen ellers kunne ha fortsatt i overskuelig framtid. Avviklingsperiode kan dessuten sees på som en type kompensasjon, i stedet for eller i tillegg til økonomisk kompensasjon. 

Pelsnæringens framtid er derimot usikker, uavhengig av en eventuell statlig avvikling. Dette er relevant for utregning av kompensasjonen. Å gi kompensasjon for ti års fremtidig tap kan dermed fremstå som urimelig. For ti år siden, i 2004, var det 625 pelsfarmer i Norge. Informasjon fra Landbruksdirektoratet viser at tallet nå er nede på 273 pelsfarmer. Likevel er antall pelsdyr stabilt. Det er med andre ord vanskelig å si hvor næringen vil være i 2024.

Store forskjeller i nederlandske beregninger

I Nederland har de tre forskningsinstituttene LEI, Deloitte og CE Delft beregnet kompensasjon til oppdretterne i minknæringen ved eventuell avvikling. Det er store forskjeller i instituttenes beregning av økonomiske tap. Deres beregninger er nyttige for å belyse hvor forskjellig resultatet kan bli, alt etter valgt metode og tilnærming. 

Ved avvikling innen ti år, beregnet de tre instituttene henholdsvis 437 millioner, 948 millioner og 16,5 millioner euro i økonomisk tap. 

alt

Det er flere årsaker til at institiuttenes beregninger er såpass forskjellige. For eksempel har CE Delft ansett avviklingsperioden som en kompensasjon i seg selv, mens de to andre instituttene har sett bort fra dette i sin beregning. CE Delft har dessuten ikke beregnet kompensasjon for oppdretterens egne arbeidstimer, siden oppdretteren jo vil kunne anvende disse for alternativt inntektsbringende arbeid. De to andre instituttene har imidlertid beregnet full kompensasjon for oppdretterens egne arbeidstimer.

  Vis kilder Skjul kilder

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF), Perspektiver på pelsdyrnæringen i dagens og framtidens Norge, Rapport til Pelsdyrutvalget, Versjon II:2014.

CE Delft, Peer review of LEI report on restructuring mink farming, Report, 2008.

Dyrevernalliansen, Kompensasjon ved avvikling av pelsfarm, Fagnotat, mars 2012.

Dyrevernalliansen, Fakta om pelsdyroppdrett, oktober 2014.

Dyrevernalliansen, Styrt avvikling av pelsdyrnæringen - omstillingsmidler. Fagnotat, mars 2013.

Bjarne Bekkeheien Aase, Nationen, "Pelsdyravvikling kan koste 7 milliardar kroner." 25. november 2014.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!