En myte at pelsdyroppdrett er viktig for landbruket

Publisert 14.12.2014

En undersøkelse foretatt av Dyrevernalliansen dokumenterer at 60 prosent av pelsdyroppdrett ikke er tilknyttet norsk matproduksjon. 

Pels rever 1

Hvis oppdretteren avvikler farmdriften, kan han bruke tiden til annet inntektsbringende arbeid. Full kompensasjon ved avvikling er dermed urimelig.

En undersøkelse foretatt av Dyrevernalliansen dokumenterer at 60 prosent av pelsdyroppdrett ikke er tilknyttet norsk matproduksjon. 

Dyrevernalliansen har gjennomgått listene fra Statens Landbruksforvaltning med oversikt over subsidier til landbruket der også pelsdyroppdrett inngår.

Funnene i rapporten "Pelsdyroppdrett i Norge - landbruk eller industri" dokumenterer at hele 60 prosent av pelsdyroppdretterne kun driver med pels. Verken jordbruk eller husdyrhold inngår som del av næringsvirksomheten.

Til sammen er det 273 pelsdyroppdrettere i landet. Kun 108 av disse driver med matproduksjon. Dette er forsvinnende lite satt opp mot de 42.700 gårdsbrukene i dagens Norge. Man kan derfor vanskelig hevde at pelsdyroppdrettet har betydning for norsk landbruk.

Likevel mottar pelsbransjen statssubsidier over blant annet statsbudsjettet. Den totale potten er på rundt 39,4 millioner kroner.

Oppdatering, juni 2015: I jordbruksavtalen 15. mai 2015 ble Bondelaget og regjeringen enige om å kutte fôrfraktstøtten til pelsdyrnæringen for budsjettåret 2016. Fôrfraktstøtten var på 17,8 millioner kroner i 2015.

Knuser myten om pelsdyroppdrett

altDen nye undersøkelsen er den eneste i sitt slag. Og for første gang foreligger det en grundig bearbeidelse av tallmaterialet fra SLF som dokumenterer sammenhengen mellom pelsdyrhold og landbruk. Funnene knuser en myte som pelsbransjen og deres støttespillere hittil har benyttet som hovedargument for fortsatt drift i Norge.

Norges pelsdyralslag (NPA) har det som uttalt strategi å knytte seg til landbruket. Hos NPA heter det at ”det overordnede målet til pelsdyrnæringen er å sikre oss arbeidsro og langsiktige rammevilkår, i tillegg til at vi ønsker å bli sett på som en viktig del av landbruket”. 

Merete Furuberg i Bonde- og småbrukarlaget understøtter dette ved å hevde at ”næringen bidrar til robuste gårdsbruk”.

Landbruksdepartementet har imidlertid operert med en intern rapport fra 2013 som har vært unntatt offentlighet og som underbygger funnene gjort av Dyrevernalliansen. Her heter det at "mer enn halvparten av alle pelsdyrprodusenter verken har andre husdyr eller areal".

Pelsnæringen ødelegger for matproduksjon

Undersøkelsen viser at pelsdyroppdrettet i flere tilfeller kommer i veien for matproduksjon. I Sør-Trøndelag er det eksempler på bønder som har solgt melkekvoten for utelukkende å satse på pelsdyroppdrett. Oppdrettet beslaglegger i tillegg verdifull matjord. De fleste og største pelsfarmene befinner seg i Rogaland. Her finner vi også landets beste matjord. I dette fylket sitter over en halv million mink i bur. Men det stilles krav om spredning av ekskrementer fra dyrene. Møkkspredning fra mink på Jæren krever nå mer jordareal enn det fylket greier å avse - uten at dette samtidig går utover dyrkbar mark som man trenger til matproduksjon. Oppføring av nye pelsfarmer er også stanset av kommunestyret fordi det vil beslaglegge matjord.

I Rogaland svekker altså pelsdyrholdet matproduksjonen. 52 prosent av pelsdyroppdretterne i dette fylket har ingen befatning med matproduksjon.

Pelsdyrhold som industri

altKalsvarden, minkanlegg i Rogaland.Dyrevernalliansens undersøkelse viser også at det foregår en storstilt industrialisering av pelsdyroppdrett her i landet. To tredjedeler (67 prosent) av landets rundt en million pelsdyr er tilknyttet pelsdyroppdrettere som ikke driver med matproduksjon. Fra at farmene tradisjonelt hadde noen hundre dyr, har de største minkfarmene i dag fra 10.000-40.000 dyr, mens de største revefarmene har fra 4.000-10.000 dyr.

Gjennomgående er at oppdrettere uten tilknytning til matproduksjon også har de størst anleggene og flest antall dyr. Ikke i et eneste fylke er det slik at gruppen med tilknytning til landbruket sammenlignet med gruppen uten landbrukstilknytning har den største andel av fylkets totale pelsdyrbesetning. Vi kan derfor i dette segmentet tale om en form for industri.

altStore mengder rev holdes på fellesområdet Lensvik i Agdenes, Sør-Trøndelag. (Foto: Finn.no)

Ute av kontroll

Mange av pelsfarmene befinner seg nær tettsted eller by. Pelsdyroppdrett er dermed heller ikke avgjørende for bosetting i distriktene. En tidligere studie fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) viser at 96 prosent av pelsdyroppdrettere som sluttet med virksomheten sin ble værende på hjemstedet. Med 280 pelsfarmer på landbasis utgjør dette uansett en bagatell i distriktspolitikken.

Flertallet i befolkningen ønsker ikke at det drives pelsdyrhold i Norge, fordi det strider med grunnleggende etisk oppfatning av hvordan dyr skal behandles. Denne undersøkelsen viser at det også utifra et jordbruks- og distriktsperspektiv vil være uproblematisk å legge ned næringen. 

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!