Pelsdyroppdrett gir få arbeidsplasser

Publisert 22.11.2012

Pelsdyroppdrett gir få arbeidsplasser i Norge. Næringen er ikke bygdeutviklende og ikke attraktiv for kvinner. Pelsdyrnæringen er så konjunkturutsatt at årsverkene den gir blir utrygge.

pelsdyr mink skinn

Pelsdyroppdrett gir få arbeidsplasser i Norge. Næringen er ikke bygdeutviklende og ikke attraktiv for kvinner. Pelsdyrnæringen er så konjunkturutsatt at årsverkene den gir blir utrygge.

Få arbeidsplasser i pelsdyrnæringen 

Pelsdyrnæringen i Norge er liten målt i arbeidsplasser. Antallet arbeidsplasser i pelsnæringen er ikke flere enn i en middels norsk bedrift.

Pelsdyrnæringen gir 300-350 årsverk, inklusive fôrkjøkken og sesongarbeid. Det er 265 pelsdyrfarmer igjen i Norge.
 

Pelsdyroppdrett er industri

Pelsdyroppdrett har tidligere vært en tilleggsnæring til annet husdyrhold. På bruk der pels er eneste tilleggsnæring utgjør det ca. 35% av inntektene til arbeidstageren.

Pelsdyroppdretterne har altså flere inntektskilder. Inntektene fra pelsdyrene er ikke viktige nok til å være det eneste levebrødet for næringsutøverne.

Men utviklingen er nå en annen. Farmene blir færre og større.
 

Pelsdyroppdrett skaper ikke trygge arbeidsplasser

Ønsker du deg en trygg arbeidsplass, er ikke pelsdyroppdrett noe å satse på. Pelsnæringen er sterkt konjunkturavhengig. Prisene på pelsskinn svinger, og disse uberegnelige endringene er noe av det som karakteriserer næringen. I dårlige tider har mange pelsdyrfarmer måttet legge ned. Pelsdyroppdrett bidrar derfor ikke til å skape trygge arbeidsplasser i distriktene.
 

Pelsdyroppdrett er ikke bygdeutviklende, og ingen kvinnenæring

Pelsdyrnæringen skaper få andre arbeidsplasser, og har ingen synergieffekt i form av turisme, kulturlandskap eller lignende. Tvert om er pelsdyroppdrett et problem for turisme i ethvert område. Det kan lukte stramt gjødsel fra farmene, og de ser ikke pene ut i landskapet.

Teknologisk bidrar heller ikke pelsdyroppdrettet til utvikling av utkant-Norge. Pelsdyroppdrett drives på omtrent samme måte i dag som for hundre år siden. Næringen har derfor ikke bidratt til innovasjon eller ny teknologi.

Pelsdyroppdrett er heller ikke en kvinnenæring. I pelsdyrnæringen er det bare 6,5% kvinnelige brukere, mot 14 prosent kvinner ellers i landbruket. Pelsdyroppdrett er altså ikke noe å satse på for kommuner som ønsker å trekke til seg kvinner.

  Vis kilder Skjul kilder

- Norsk Institutt for landbruksøkonomisk forskning, Pelsdyroppdrett - utvalgte emner, 2008.
- Reinert, E. S., Jordbruk, distriktspolitikk og økonomisk teori: Schumpetariansk konkurranse som middel til mangfold og velstand i jordbruket, Norsk investorforums skriftsserie nr. 1/1997 kp. 1.3.3.
- Statens landbruksforvaltning (SLF), Statistikk fra søknader om produksjonstilskudd i jordbruket.
Hovland, I. og Bøe, E., Pelsdyrhold i Norge – avvikling, arbeidsforbruk og selskapsform, Notat 21, NILF, 2012.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!