Fakta om fangst av pelsdyr

Publisert 14.03.2007

Pelsindustrien omsetter ikke bare pels fra pelsdyroppdrett. Pelsen kan også komme fra fellefangst, hvor dyrene kan lide i feller eller snarer i lang tid før de dør.

fellefangst av pelsdyr, gaupe.

Foto: Fur Bearer Defenders

Pelsindustrien omsetter ikke bare pels fra pelsdyroppdrett. Pelsen kan også komme fra fellefangst, hvor dyrene kan lide i feller eller snarer i lang tid før de dør.

Noen felletyper er ment å drepe byttet straks. Men hvis feil dyreart går i fella, eller dyret setter seg fast på en uventet måte, kan fella klappe sammen rundt kroppen på dyret slik at det blir liggende og pines.

Revesaks, båsfeller og andre felletyper fanger dyr levende. Dyret kan bli liggende lenge før fangstmannen kommer og sjekker fella. Ville dyr reagerer med panikk i en slik situasjon, og kan tygge av seg kroppsdeler i frykt eller for å komme seg løs.

Feller som fotsaks er forbudt i Norge, men tillates i land som Canada, USA og Russland.

Mesteparten av pelsen som selges i norske butikker er fra dyr som er drettet opp i bur på pelsfarmer, men det selges også pels fra dyr som er fangstet i feller. Et eksempel er pelskantene på jakker fra Canada Goose, Woolrich og Parajumpers (PJS).

Canada Goose forsvarer fellefangsten med at fotsaksene er fôret med en liten gummikant for å gjøre mindre vondt. Dette sikrer imidlertid på ingen måte dyrevelferden, og fellene er derfor fortsatt forbudte å bruke i Norge.

Les også: Fakta om Canada Goose, Parajumpers, Woolrich og andre jakker og parkaser med pelskrager.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!