Fakta om ku, kalv og okse

Publisert 10.07.2018

Mange norske storfe står på bås og i trange binger mesteparten av året. Kalvene blir tatt fra melkekua rett etter fødselen. Det er tillatt å la oksene stå inne hele livet sitt i små binger før de blir sendt til slakt.

Storfe ku rekke

Mange norske storfe står på bås og i trange binger mesteparten av året. Kalvene blir tatt fra melkekua rett etter fødselen. Det er tillatt å la oksene stå inne hele livet sitt i små binger før de blir sendt til slakt.

Vårt storfe stammer fra urstorfeet. Storfe er svært sosiale dyr som i vill tilstand lever i flokker på 13-32 dyr. Flokkmedlemmene er som regel nære slektninger, og mor og døtre beholder tette bånd hele livet.

Alder, horn og personlighet avgjør hvem som skal være lederku. Når oksene blir kjønnsmodne, forlater de flokken og danner egne ungkarsflokker. De store oksene lever stort sett alene.

Storfe bruker som regel fire til ni timer per døgn til å beite, og omtrent like lang tid på å tygge drøv. De uttrykker seg med kroppsspråk, berøring, lyd og lukt. Slikking er et tegn på vennlighet.

Kua forlater flokken når hun skal kalve. Når kalven er født, slikker hun den ren og de første dagene etter fødselen forlater hun kalven kun i korte perioder. Kalven dier fem til ti ganger per døgn, etter noen måneder blir gress den viktigste næringen. Kalven er avvent når den er åtte til elleve måneder gammel, eller først når neste kalv blir født.

Ku, kalv og okse som husdyr

altKlikk her for å laste ned faktaark
som PDF
De fleste storfe er innendørs 8-9 måneder i året eller hele året. Fôret er ofte så kraftig at det gir svært løs avføring, noe som er med på gjøre fjøset skittent og fuktig. Sviskader på lår og buk forårsaket av avføring er den vanligste kvalitetsfeilen på norske storfeskinn.

Norske kyr er avlet for å produsere rundt 7.800 liter årlig, med et gjennomsnitt på 25-26 liter per dag. Kua melkes i ti måneder, for deretter å få to måneders pause før hun må føde en ny kalv. Den høye produksjonen gir risiko for sykdommer som jurbetennelse, ketose og melkefeber.

Kua blir gjort drektig en gang i året for å holde produksjonen oppe. Kalven blir vanligvis fjernet fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk, og settes adskilt i en boks. Dette er en stor belastning på både ku og kalv, og kan gi kalven adferdsforstyrrelser som å suge på innredningen, sin egen kropp eller andre kalver.

Båsfjøs

Båskyr har sterkt innskrenket bevegelsesfrihet. Det er ikke mulig med normal kroppspleie, mosjon eller sosial kontakt med andre dyr. I de fleste båsene er det montert kutrener, som hemmer kuas bevegelser ytterligere. Kutrener er en elektrisk innretning over kuas rygg som gir støt for å få kua til å gå litt tilbake i båsen før hun gjør fra seg, slik at gjødsel og urin ikke havner på liggeplassen.

Løsdriftsfjøs

Løsdriftskyr har størst potensial for god dyrevelferd, men det er viktig at fjøset er riktig utformet og har godt gulv. Dårlig plass eller mangelfulle liggeplasser kan føre til at kyrne plager hverandre.

Kjøttproduksjon

Unge kviger og okser som fôres opp til slakt, holdes vanligvis innesperret i trange fellesbinger. De har for liten plass til å mosjonere og leke, og dyr som mobbes har få muligheter til å komme seg unna. Det er tillatt å ha fullspaltegulv av betong i oksenes fellesbinger, og oksene får gjerne heller ikke være på beite.

Beite og uteliv er svært viktig for dyrevelferden. Erfaring viser at storfe som har mulighet til å gå ut av fjøset, gjør dette selv under streng vinterkulde.

Bedre alternativer

Noen dyr holdes i kaldfjøs med god plass og tykt underlag av halm. Noen bønder slipper også kyrne ut på beite hele året, og lar kalvene få være med mora i en lengre periode.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!