Melkekyr med Dyrevernmerket

Publisert 01.09.2018

Grøndalen gård er en av de første gårdene som får utdelt Dyrevernmerket. Her får kua være mor for kalven sin, og kyrne har fri tilgang til beite sommer som vinter.

Ku og kalv på Grøndalen gård

Et av kriteriene for å få Dyrevernmerket er at ku og kalv skal få være sammen i 6 uker. På Grøndalen gård får kuene være sammen med kalven sin, og gå fritt ut og inn på beite. 

Foto: Iselin Linstad Hauge

Grøndalen gård er en av de første gårdene som får utdelt Dyrevernmerket. Her får kua være mor for kalven sin, og kyrne har fri tilgang til beite sommer som vinter.

Dyrevernmerket garanterer at dyrene har hatt et bedre liv enn ved vanlig konvensjonell produksjon. Kravene er utarbeidet av Dyrevernalliansens veterinærer, biologer og sivilagronomer. 

Kua får være mor for kalven sin

Et av kravene for å få Dyrevernmerket er at kua og kalven skal få gå sammen i seks uker, med påfølgende gradvis, skånsom adskillelse. I konvensjonell drift tas kalven som regel fra moren det første levedøgnet. På Grøndalen Gård lar de kua ta vare på kalven sin i åtte uker etter fødselen. Adskillelsen skjer så gradvis for å gjøre overgangen så myk som mulig for dem begge. 

Bedre plass

Dyrevernmerket setter krav om løsdrift, og utemulighet også for oksekalvene. På Grøndalen har de et mål om at dyrene skal leve så naturlig som mulig, og de strekker seg langt for å legge til rette for nettopp dette. På gården går alle kyrne fritt omkring, både inne og ute på jordene. På vanlige gårder holdes de innendørs størstedelen av året, ofte bundet på bås. 

Fire måneders beite

altBonde Hans Arild Grøndahl tar godt vare på kuene sine. Foto: Iselin L.HaugeI konvensjonell drift er det kun et krav om to måneders beite for storfe. Dyrevernmerkede melkekyr har krav på fire måneders beite i året. På Grøndalen Gård får kuene dette og mer til; her har kyrne fri tilgang til beite hele året, sommer som vinter.

Produserer ferskost

Hans Arild Grøndahl og Anne Birte Olsen overtok driften av gården, som har vært i samme slekt siden 1600-tallet, i 1983. Melken fra kua bruker de til å fremstille ferskost under merket Nýr. 

Hans Arild Grøndahl mener at Dyrevernmerket vil bedre dyrevelferden i Norge, fordi det blir noe å strekke seg etter for bøndene. Han opplever at folk har et stort fokus på at animalske produkter skal komme fra dyr som har hatt et godt og fritt liv, og mener forbrukere vil etterspørre produkter med Dyrevernmerket. Den erfarne bonden ser på Dyrevernmerket som et bevis på at gårdens verdier, dyrestell og fokus på samvær mellom ku og kalv, blir lagt merke til og verdsatt:

– Vi på Grøndalen gård er ydmyke for at vi er blant de første i Norge som tildeles Dyrevernmerket. Det er fantastisk for oss at kuene og kalvene våre blir sett – det er jo de som lager maten vår, sier han. 

Oversikt over hvor du i dag kan kjøpe produkter med Dyrevernmerket, finner du her.

Kravene til Dyrevernmerket er utarbeidet av Dyrevernalliansens fagteam av veterinærer, biologer og sivilagronomer. 

Her kan du lese mer om forskjellene på Dyrevernmerket og vanlige produkter med melk og storfekjøtt.

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk. Vi mener at alle dyr har krav på livskvalitet – et liv verdt å leve. Derfor har vi etablert Dyrevernmerket.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!