Ny rovviltmelding - sau og rein lider

Publisert 12.12.2003

Sau og rein lemlestes av rovdyr. Bjørn og ulv skader ofte byttedyrene alvorlig uten å drepe dem. Sauer kan bli liggende hjelpeløse med oppspist jur, og rein kan få hakket ut øynene av rovfugl.

Sauer på beite i norsk landbruk risikerer å bli utsatt for angrep fra rovdyr

Slike skrekkelige syn kan bonden oppleve når han leter etter sauene sine.

Foto: Inger Helen Stenevik

Sau og rein lemlestes av rovdyr. Bjørn og ulv skader ofte byttedyrene alvorlig uten å drepe dem. Sauer kan bli liggende hjelpeløse med oppspist jur, og rein kan få hakket ut øynene av rovfugl.

I forbindelse med dyrevernmeldingen fastslo Stortingets næringskomité at ”dyrevern må være et viktig element i rovdyrforvaltningen”. De lidelsene beitedyrene gjennomgår i møtet med rovdyr, er likevel ikke sterkt vektlagt i rovdyrmeldingen.

Rein og sau dør i utmarka

Over 150.000 sauer og reinsdyr forsvinner hvert år. Av disse blir omtrent 50.000 årlig erstattet av det offentlige, fordi de antas drept av fredede rovdyr.[1] De øvrige er omkommer på forskjellig vis, i ulykker eller etter sykdom.

Tap av sau og rein

Rundt 2 millioner sauer ble sluppet på utmarksbeite i 2001. Nærmere 117.000 forsvant, altså 5,8%.[1] Cirka 2/3 av sauene forsvinner av andre årsaker enn rovdyr.[2] I driftsåret 2000/01 ble det utbetalt erstatning for totalt 20.000 rein.[1]

Skader forvoldt av jerv, gaupe, ørn og rev

Jerv og gaupe dreper vanligvis effektivt, og tar sjelden flere byttedyr enn de eter. Gaupa tar først og fremst unge dyr, som den dreper med strupebitt. Jerven dreper flere enn vanlig når den bygger opp vinterforrådet sitt om høsten. Rødrev kan ta smålam, men går sjelden på større dyr. Ørn kan ta reinsdyr, og antas å drepe ved å rive over halspulsåren, spesielt på svake individer. Rovfugl kan hakke og ete på levende dyr som er for svake til å rømme.[1]

Skader forvoldt av bjørn og ulv

Ulv og bjørn kan drepe langt flere dyr enn de klarer å spise. Ofte eter de bare de mest næringsrike delene av byttet, som juret og bryststykket på sauene. Det er ikke uvanlig at byttet fortæres levende. Byttedyrene blir ofte liggende hardt skadet og lide seg i hjel etter angrep. Saueflokker som er observert i områder med bjørn, viser tegn til å leve i konstant frykt for rovdyrangrep. Vanlig adferd forstyrres av stadig flukt og stadig planlegging for å skjule seg for rovdyr.[1]

Andre skader på utmarksbeite

Sultkatastrofer har vært et nesten årlig fenomen hos rein på Finnmarksvidda de siste årene. For høyt dyretall i forhold til beitegrunnlag gjør at dyrene sulter og dør av underernæring. Svake, utmagrede reinsdyr er i tillegg et lett bytte for rovdyr.

Moderne sauer (dalasau) er avlet til å få så mye kjøtt og ull på kroppen at den beveger seg tungt. Sau kan bli liggende i ryggvelt uten å komme seg opp. Fluelarver kan utvikles i huden og kjøttet på dyrene, og medføre fryktelige smerter. Sau kan forgiftes av å ete den giftige romeplanten, som gjør dem syke. Jurbetennelse som ikke behandles, kan ende med koldbrann og død.[3]

Kunstig sameksistens og dårlig lovverk

Beitebruk i rovdyrområder etablerer en kunstig sameksistens mellom tamdyr og rovvilt. Dyrevern angår enkeltindividet: Spørsmålet er ikke bare hvor mange dyr som har det vondt, men hvor sterkt hvert enkelt dyr lider.

Et grunnleggende prinsipp i dyrevernloven er at hver dyreeier har ansvar for at loven oppfylles. Likevel godtar myndighetene sauehold og reinsdyrhold som utsetter tusenvis av dyr for fysisk lemlestelse hvert år.

Dyrevernalliansen krever: 

  • Del landet inn i rovdyrsoner og beitesoner, med buffersoner mellom.
  • Stopp offentlige tilskudds- og erstatningsutbetalinger for sau som er holdt i strid med dyrevernloven.
  • Innfør plikt for dyreeier til å ta sauene ned fra utmarksbeite ved fare for skade, f.eks. fare for rovdyrangrep eller sykdom.
  • Antall rein i Finnmark må reduseres kraftig, slik at det blir balanse mellom reintall og naturgrunnlag.
  Vis kilder Skjul kilder

[1] Rådet for dyreetikk, Husdyr på utmarksbeite og levedyktige bestander av rovdyr - er sameksistens mulig?, Uttalelse, 2003.
[2] Stortinget, Innst. S. nr. 226 (2002-2003) Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyrevelferd, 2003.
[3] Statens dyrehelsetilsyn, Innspill til ny rovdyrmelding, 8. august 2002.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!