Fakta om sau og geit

Publisert 21.01.2017

I motsetning til mange andre landbruksdyr, er sau og geit så heldig å få gå fritt omkring på beite hele sommeren. Beiteperioden kan likevel bli en pinefull tid. Lidelser skjer på grunn av utilstrekkelig tilsyn, rovdyr, giftige planter og parasitter. Om vinteren står de fleste sauene og geitene innesperret i trange binger.

Sau lam 2

I motsetning til mange andre landbruksdyr, er sau og geit så heldig å få gå fritt omkring på beite hele sommeren. Beiteperioden kan likevel bli en pinefull tid. Lidelser skjer på grunn av utilstrekkelig tilsyn, rovdyr, giftige planter og parasitter. Om vinteren står de fleste sauene og geitene innesperret i trange binger.

Den moderne tamsauen er avlet frem fra ursauen. Sauen er i utgangspunktet et fjelldyr, selv om den trives under ulike klimatiske forhold. Flokken vender tilbake til de samme beitene år etter år, og spiser helst gras og urter, men også løv og kratt.

De er svært sosiale. Familiegruppen består ofte av en eldre søye, døtrene hennes og årslammene. Værlammene danner egne flokker når de blir kjønnsmodne.

Sauer er fredelige dyr, men værene kan sloss i brunstperioden når de konkurrerer om søyene.

De kommuniserer med kroppsspråk, lyder og lukt og breker for å holde kontakten når de går spredt. Lammet gjenkjenner mora på brekingen og ansiktstrekkene.

Sauen som husdyr

Klikk her for å laste ned faktaark som PDFModerne saueraser er avlet for å gi mye kjøtt og ull. Norsk kvit sau er en tung sauerase som lettere går seg fast i beitelandskapet. Tunge raser har mistet mye av den naturlige vaktsomheten og tilbøyeligheten til flukt som villsauen har. Derfor er de lettere bytte for rovdyr.

Rundt 6 prosent av sauene omkommer på beite hvert år på grunn av utilstrekkelig tilsyn, skader, ulykker, giftige planter, parasitter og rovdyr. Sauer i rovdyrtette strøk lever ofte i konstant frykt og unngår både gode beiteplasser og hvilesteder for å slippe unna rovdyr.

Lammene får vanligvis gå med mora på beite. Beitelandskapet er gjerne mer kupert og tilgrodd enn steppelandskapet sauen opprinnelig er tilpasset for.

I vinterhalvåret står de fleste sauer i trange binger med spaltegulv. Arealet per sau er 0,7-0,9 kvadratmeter, til tross for at sauer gjennomsnittlig har behov for å holde over 2 meters avstand til hverandre. De fleste sauefjøs har ikke luftegård. De trange boforholdene fører til dårlig luft og økt smittepress. Lungebetennelse er svært vanlig.

Heller ikke hos økologiske sauer er det påbudt med luftegård, til tross for at det ville bedret dyrevelferden betraktelig. Sauene ville fått bedre helse, vært mer aktive, og fått bedre utløp for utforskningsbehov.


Fakta om geit og produksjon av geitemelk

Geita er robust og nøysom, og egner seg for å gå på utmarksbeite. I norsk husdyrproduksjon blir geita likevel holdt innendørs størstedelen av året, for intensiv melkeproduksjon. De siste årene har geiteholdet derfor vært preget av problematiske produksjonssykdommer. Et annet dyrevelferdsproblem er systematisk avliving av kje (geitekillinger) rett etter fødsel.

Geita stammer fra fjellområdene i Midtøsten og er derfor tilpasset et varmere og tørrere klima enn det norske.

Geiter har et sterkt flokkinstinkt og er svært sosial, men har behov for god plass. Rangordenen opprettholdes best når geitene har horn. Flokkstørrelsen kan i vill tilstand variere fra noen få opp mot 150 individer. Hunndyra forblir i samme flokk som mora, og det eldste og mest erfarne hunndyret er flokkens leder. Hanndyra forlater flokken når de blir kjønnsmodne.

Geita som husdyr

Klikk her for å laste ned faktaark 
som PDF
Norske geiter er avlet for høy melkeproduksjon, ikke for kjøtt. Derfor velger mange bønder å ikke fôre fram geitekillinger som ikke skal brukes i melkeproduksjon. For å opprettholde melkeproduksjonen blir geita gjort drektig årlig. Geitekillingen blir som regel fjernet umiddelbart etter fødselen, noe som er en stor belastning.

Til tross for at geiter egner seg godt til utmarksbeite, blir den vanligvis holdt innendørs i opp mot tre fjerdedeler av året. Geitefjøsene har nakne binger med spaltegulv eller strekkmetall, og høy dyretetthet. Dette fører til et høyt aggresjonsnivå. Mange fjerner hornene, noe som er et smertefullt inngrep.

Sykdommer som luftveisproblemer, byllesjuke, CAE (hjerne- og leddbetennelse) og paratuberkulose er utbredt. Saneringsprosjektet "Friskere geiter" skal bedre helsetilstanden, men innebærer at geitekillingene fjernes fra mora umiddelbart etter fødselen, slik at mora ikke får slikket killingene eller hatt kontakt med avkommet.

Bedre alternativer

Prosjektet "Noras HUS" anbefaler at drifta mest mulig tilpasses den naturlige levemåten til geita, siden det er liten forskjell i den sosiale oppførselen mellom ville og tamme flokker. I økologisk geiteproduksjon er det påbudt med fast liggeunderlag for økt komfort og minimum innendørs arealkrav på 1,5 kvadratmeter per geit.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!