Fakta om økologisk landbruk

Publisert 01.05.2014

I Norge finnes det ingen dyrevelferdsmerking. Økologisk mat er det nærmeste man kommer. Myndighetene nedprioriterer imidlertid dyrevelferd i sin økologisatsing. Derfor er økologi-merket ingen garanti for bedre dyrevelferd.  

I økologisk landbruk skal hønene ha tilgang til uteareal.

Økologiske verpehøns skiller seg positivt ut med betydelig strengere regler for dyrevelferd.

Foto: Dyrevernalliansen

I Norge finnes det ingen dyrevelferdsmerking. Økologisk mat er det nærmeste man kommer. Myndighetene nedprioriterer imidlertid dyrevelferd i sin økologisatsing. Derfor er økologi-merket ingen garanti for bedre dyrevelferd.  

Økologisk mat er merket med Ø-merket, og betyr at matproduksjonen har fulgt økologisk regelverk. Debio forvalter det økologiske regelverket, men det er Landbruksdepartementet som bestemmer rammene for hvor strenge krav regelverket kan stille.

Dyrevelferd er et viktig grunnprinsipp i økologisk landbruk. Dyrene skal slippe intensiv avl, produksjonspress og trange boforhold. Debio har definert dette blant sine viktigste verdier. 

Det norske økologiske regelverket setter imidlertid ikke særlig strengere dyrevelferdskrav enn det som gjelder for vanlig landbruk. Regelverket gir i mange tilfeller kun anbefalinger – som ikke innebærer påbud – om sikring av viktige dyrevelferdsbehov.

Stor variasjon blant økologiske gårder

Det finnes økogårder som satser på dyrevelferd utover minstekravene. Flere av disse bøndene etterlyser et salgsapparat som fokuserer mer på dyrevelferd. Å selv måtte jobbe med markedsføring krever tid og ressurser. I tillegg finnes det gårder som driver i tråd med verdigrunnlaget for økologisk dyrevelferd, men som ikke er økologisk sertifisert. Les mer om gårder som satser på dyrevelferd.

Utfordringer i økologisk landbruk

Økologisk landbruk har utfordringer i forhold til dyrevelferd, både på grunn av at det kan komme i konflikt med andre økologiske verdier, og at det er en mer krevende driftsform som gir større risiko for å feile.

Myndighetenes satsing på økologi

Myndighetenes politiske ambisjoner om økt økologisk produksjon har ført til mer intensiv drift og svakere regelverk, hvor mange dyrevelferdsregler har blitt fjernet for å gjøre produksjonen billigere.

Fokuset har vært på miljøvern, mens dyrevelferd har blitt nedprioritert. Dette kommer tydelig fram i markedsføringen hvor dyrevelferd sjelden har blitt fremhevet. I tilfellene hvor det nevnes, blir det omtalt som "luksusgoder". Landbrukssektoren opplever det som et dilemma å skulle sende ut signaler om at økomat bør kjøpes på grunn av dyrevelferd, fordi det samtidig ville kommunisere at dyrene ikke har det bra nok i øvrig landbruk. 

For norske forbrukere er det dermed vanskelig å forstå at bekymring for dyrevelferd er en viktig motivasjon for å kjøpe økologisk mat. 

Dyrevernalliansen ønsker mer fokus på dyrevelferd i økologisk husdyrhold.

Les om økologisk mat og dyrevelferd i faktaarket

Forskjellen mellom vanlig regelverk, økologisk regelverk og KRAV-regelverket

Se oversikt over hva som skiller norsk økologisk regelverk fra vanlig regelverk og det svenske økologiske regelverket KRAV:

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!