Norsk kyllingoppdrett ute av kontroll

Publisert 27.03.2010

Norsk kyllingoppdrett er under all kritikk. Mattilsynet advarer mot svært dårlig velferd i norsk kyllingoppdrett. Dette er et sterkt signal om at tilstanden er uholdbar.

Skadet broiler i norsk kyllingoppdrett

Slaktekyllinger kan lett få beinproblemer, fordi de er avlet til å vokse unaturlig raskt.

Foto: RSPCA

Norsk kyllingoppdrett er under all kritikk. Mattilsynet advarer mot svært dårlig velferd i norsk kyllingoppdrett. Dette er et sterkt signal om at tilstanden er uholdbar.

Mattilsynet går aktivt ut og advarer mot svært dårlig velferd i norsk kyllingoppdrett. De mener at problemene er strukturbetinget. Den dårlige organiseringen av næringa fører til kompetansesvikt hos dyreeier, som ikke evner å ivareta dyras behov. Dette fører til risikodyrehold, som kan ende i dyretragedier. Mattilsynet mener spesielt holdet av foreldredyra i norsk kyllingoppdrett klassifiserer som risikodyrehold, men at dette også gjelder mange gårder med kyllingproduksjon.[1]

Problemene er mange, og omhandler alt fra avl og fôring, til innredning og stell av dyra. Mattilsynet har i et prosjekt sett spesielt på Trøndelag og Møre og Romsdal, men har også vurdert dyrevelferden i næringa på nasjonalt nivå. Det er blitt registerert omfattende brudd på dyrevelferdsloven.[2]

Også kontrollorganet ESA melder om dårlige forhold i norsk kyllingoppdrett. I en kontroll på norske slakterier januar 2010 ble det avdekket elendig hygiene og mishandling av kyllinger.[3] 

På et av slakteriene ble det for eksempel avdekket at det var fast rutine å kaste døde kyllinger i samme kasse der det ble oppbevart syke kyllinger. De syke kyllingene risikerte dermed å bli ytterligere skadet, og ble dessuten ikke avlivet med en gang.

Manglende profesjonalitet i norsk kyllingoppdrett

Nordmenns forbruk av kyllingkjøtt har økt kraftig de siste ti årene, og næringa har hatt problemer med å dekke etterspørselen i markedet. De gode inntjeningsmulighetene har trukket mange nye bønder til kyllingnæringa. Mange av disse mangler kompetanse, og driver kyllingproduksjonen som tilleggsnæring ved siden av annen jobb. Mattilsynet påpeker at mange kyllingbønder har manglende profesjonalitet i forhold til forebyggende arbeid, dyrestell, kontrollrutiner og håndtering av ventilasjons- og alarmsystem. Dette øker risikoen for dyretragedier, og fører til gjentatte brudd på dyrvelferdsloven.[1,2]

Ekstrem tilvekst og fôring

Intensiv avl og fôring har ført til kyllingen vokser ekstremt raskt. Det er avlet fram et overdimensjonert brystparti, for å utnytte markedets etterspørsel etter brystfileter. Hybriden som brukes i dag, Ross 308, krever optimale forhold for ikke å utvikle helseproblemer. I følge Mattilsynet har mange kyllingbønder manglende evne og vilje til å sikre slike optimale forhold. Feil fôring fører til ekstremt rask tilvekst. Vekstpresset overbelaster kyllingens lunge- og hjertekapasitet. Dette fører til høyt blodtrykk og hjerteproblemer. Mattilsynet har registrert økt forekomst av produksjonslidelsen ascites, som innebærer at buken fylles med blod- og lymfevæske. Det er smertefullt og fører ofte til at kyllingen dør. Fôret får trolig heller ikke kyllingene til å føle seg mette, fordi det er for høykonsentrert og ikke inneholder fiber. Kyllingnæringa ignorer dermed det forskriftens § 18 som sier at ”fôret skal gi metthetsfølelse”.[2]

Mangelfull dyreomsorg

Mattilsynet har registrert at mange bønder har ulovlig mange dyr per kvadratmeter. Dessuten har ikke foreldredyrene til kyllingene vagler, selv om dette er lovpålagt. Begge disse kravene er dyrevelferdsmessig svært viktig. Et annet gjennomgående problem er feil ventilasjon, slik at det blir feil temperatur og fuktproblemer. Dette fører til dyrelidelser og dødsfall. Et annet problem er forsømmelse av nyfødte kyllinger. Mange syke nyfødte kyllinger får hverken hjelp eller blir avlivet, og lider dermed unødig.[2,3] Generelt påpeker Mattilsynet mangelfull oppfølging av kyllingenes helse. For få bønder tilkaller veterinær, og internkontrollen med helsedata er for dårlig. Dessuten er kommunikasjonen i næringa for dårlig, som går ut over forebyggende helsearbeid.[2]

Dyrevernalliansens vitenskapelige rådgiver Marianne Kulø uttaler: - Det er sjelden Mattilsynet går såpass hardt ut mot en enkelt husdyrnæring. Kritikken bør derfor forstås som et sterkt signal om uholdbare tilstander innen norsk kyllingproduksjon.

  Vis kilder Skjul kilder

[1]Mattilsynet, rapport til arbeidsgruppe forebyggelse av dyretragedier i husdyrbruket, juni 2008.

[2] Mattilsynet, Dyrevelferd i slaktekyllingproduksjonen: Regionalt prosjekt Trøndelag, Møre og Romsdal, Prosjektrapport, 2009.

[3] EFTA, Draft report for the EFTA Surveillance Authority mission to Norway from 11 to 19 January 2010 regarding application of EEA legislation related to the safety of food of animal origin, in particular poultry meat and poultry meat products, 24. februar, 2010.

ESA fra kontroll på et norsk slakteri i 2010:[3]
"Kyllinger som hadde dødd under transporten til slakteriet ble kastet i en kasse hvor levende, små kyllinger som var skadet hadde blitt plassert.

Tilsynsveterinæren informerte ESAs team om at dette var vanlig praksis, og at formannen drepte slike kyllinger når han hadde tid."

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!