Kyllinger kan skoldes levende

Publisert 26.03.2002

Dyrevernalliansen kan avsløre at kyllinger har stor risiko for å bli skoldet levende på norske slakterier. Årsaken til dyreplageriet er mangelfull bedøvelse, og dårlig kontroll.

Kyllinger henges opp levende etter beina i norske slakterier.

Dyrevernalliansen kan avsløre at kyllinger har stor risiko for å bli skoldet levende på norske slakterier. Årsaken til dyreplageriet er mangelfull bedøvelse, og dårlig kontroll.

Prior innrømmer i et brev til Dyrehelsetilsynet at ikke alle kyllinger blir tilfredsstillende bedøvet på slakteri.[1] Dyrehelsetilsynet på sin side inrømmer at de mangler oversikt over dyrevernproblemet.

Nøyaktig hvor mange kyllinger som hvert år skoldes levende er uklart. Dyrevernalliansen har gjennomgått offentlige dokumenter og vitenskapelig litteratur om slakting av kylling. Vi anslår på grunnlag av dette at mellom 116.000 og 365.000 kyllinger var i faresonen i 2000 – det vil si at opptil 1000 kyllinger hver dag risikerer å bli levende skoldet.

Umulig med sikker kontroll av bedøvelsen

På slakteriet henges hver kylling opp etter beina på et automatisk samlebånd. Samlebåndet fører kyllingen gjennom et elektrisk vannbad som skal bedøve den. Herfra tar samlebåndet kyllingen videre til en kniv som skal skjære strupen over på den. Deretter blir kyllingen skoldet slik at fjærene løsner.

I 2000 ble cirka 36,5 millioner kyllinger slaktet på denne måten i Norge.

Slakteriforskriften bestemmer at kylling skal bedøves med minimum 120 milliampère, og de skal være i strømmen i minst 4 sekunder.[2] Årsaker til at kylling skal bedøves før ankomst til slaktekniven:[3]

  • En bedøvet kylling føler ikke smerte og redsel når nakken kuttes og etterpå.
  • En bedøvet kylling henger roligere og vrir seg ikke unna slaktekniven.

Ved enden av det elektriske vannbadet står det en slakteriarbeider som skal kontrollere at kyllingene er tilstrekkelig bedøvet. For å konstatere om en kylling er helt bedøvet bør man, som et minimum, sjekke blant annet hornhinnerefleks og respirasjon.

Slik kontroll er praktisk umulig på fjørfeslakteriene:

  • Kontrolløren skal sjekke livstegn på to kyllinger per sekund. Jobben utføres i et rom med svak belysning.
  • Selv om reflekser og respirasjon er fraværende, kan kyllingen våkne av bedøvelsen når den er kommet litt lenger bort på slaktelinjen - borte fra kontrollørens blikk.

Følgen er at ubedøvede kyllinger lett vil gå direkte til halskutting. En bevisst kylling vil kunne vri seg unna kniven. Da sendes den i skoldekaret uten bedøvelse.

Antall kyllinger som skoldes levende

Undersøkelser fra slakterier i England viser at minst 1% av kyllingene ikke blir bedøvet overhodet, og derfor risikerer å få halsen kuttet uten bedøvelse eller bli skoldet levende.[3]

Antatt at situasjonen her i landet kan sammenliknes med England, betyr det at 365.000 norske kyllinger ikke blir tilstrekkelig bedøvet hvert år. Dette ville innebære 1.000 tilfeller hver dag, hele året!

Tall fra veterinærkontrollen på norske slakterier (Kommunale Næringsmiddeltilsyn) gir også en indikasjon på hvor mange kyllinger som er utilstrekkelig bedøvet og skoldet levende.

Kyllinger som er kassert på grunn av mangelfull avblødning, og kyllinger med mangelfull utvikling, gir en pekepinn om problemets omfang.

Tallene fra kjøttkontrollen (se tabell) viser at cirka 116.000 kyllinger ble kassert i år 2000 av årsaker relatert til utilstrekkelig bedøvelse og avblødning, noe som sannsynliggjør skolding av levende kylling.

Årsaker til at kyllinger skoldes levende

1) Bedøvelsen mislykkes. 

Bedøvelsen kan bli mislykket av flere grunner:[3]

  • Kyllingen kommer feil inn i bedøvelseskaret, eller det oppstår tekniske feil.
  • Strømmen er ikke sterk nok til å bedøve alle kyllingene i karet samtidig.
  • Fuglene får støt før de bedøves, enten fordi andre fugler spruter strømførende vann på dem idet de kommer inn i vannbadet, eller fordi strømførende vann flyter over kanten av vannbadet, eller fordi vingene deres henger ned og kommer i kontakt med vannet før hodet.
  • Kyllinger flakser og vrir seg slik at de klarer å holde hodet over vannet, og dermed ikke blir bedøvet. Undersøkelser i England viser at dette gjelder cirka 0,6% av kyllingene. Det vil si cirka 219 000 kyllinger hvert år, dersom tallene gjelder for norske slakterier.
  • Kyllinger er for små til at de rekker ned til det strømførende vannet (misvekst), og de blir derfor ikke bedøvet. Undersøkelser i England viser at dette gjelder 0,4% av kyllingene. Det vil si cirka 146 000 kyllinger hvert år, dersom tallene gjelder for norske slakterier.

2) Strømstyrken er for lav.

Med 120 milliampère strømstyrke (regelen i Norge) vil gjennomsnittlig 10% av kyllingene ikke oppnå full hjertestans.[3, 4]

3) Slaktelinjen kjøres på for høy hastighet.

Det kan gå for kort tid fra kyllingene blodtappes til de skoldes, eller selve blodtappingen kan vare i for kort tid til at klinisk død inntrer.

Sammenlignet med pattedyr tar det lang tid for en fugl å dø av blodtap. Fugler må være bevisstløse i lenger tid enn det tar å kutte nakken og å tappe alt blodet ut av dem. Hvis ikke er det fare for at de ikke er klinisk døde når de skoldes.[5]

Det antas at det må gå minimum 90 sekunder fra nakken kuttes til fuglen puttes i skoldekaret dersom dyret ikke skal merke noe under skoldingen.[6]

Utdrag fra offentlige brev

Brev fra Statens dyrehelsetilsyn til fylkesveterinærer, 1. oktober 2001:

"Det funksjonelle kravet i forskriften om dyrevern i slakterier er at hjernedød som følge av avblødning skal være inntrådt før slaktebehandling. Når dyreskrotter kasseres grunnet mangelfull avblødning foreligger indikasjon på at dette ikke er oppfylt. I såfall kan en stor andel av disse fuglene ha gjennomgått en svært smertefull død i skoldekaret."

"Det forekommer regelmessig at fugler ikke blir bedøvet i det strømførende vannkaret [...] vi antar at forholdsvis mange fugler føres levende i skoldekaret."[7]

Brev fra Prior Norge til Statens dyrehelsetilsyn, 29. november 2001:

"Det er dessverre noen av de 30-50.000 kyllinger som daglig passerer bedøvelseskaret ved et slakteri som ikke er tilfredsstillende bedøvd."[1]

"Ut fra formen og innholdet i brevet (brev fra Statens dyrelhelsetilsyn med forespørsel om skolding forekommer, red. anm.) hadde vi satt pris på å bli kontaktet om saken før dette ble sendt ut som et offentlig dokument".[1]

Lovverk og forvaltning

Statens dyrehelsetilsyn regionalt og sentralt har ansvar for å føre tilsyn med og å gi pålegg om dyrevernet i slakteriene.[8, 9]

Likevel kommer det frem i et brev fra Statens dyrehelsetilsyn at de mangler oversikt over problemet.[7]

  Vis kilder Skjul kilder
  1. Nordahl, J., Avlivning av fjørfe i slakteri. Brev til Statens dyrehelsetilsyn, 2001. 29. november.
  2. Norsk forskrift, Forskrift om dyrevern i slakteri. 28. februar nr. 775, 1995.
  3. Bremner, A. and M. Johnston, Welfare of poultry at slaughter. Poultry meat hygiene and inspection, 1996.
  4. Gracey, J.F., D.S. Collins, and R.J. Huey, Poultry production, slaughter and inspection. Meat hygiene, W.B. Saunders Company Ltd, 1999.
  5. Raj, A.B.M., Effects of stunning and slaughter methods on carcass and meat quality. Poultry Meat Science, 1999. Poultry Meat Science Symposium Series Volume 25.
  6. Gracey, J.F., D.S. Collins, and R.J. Huey, Humane slaughter. Meat hygiene, W.B. Saunders Company Ltd, 1999.
  7. Statens dyrehelsetilsyn, Avliving av fjørfe i slakterier. Brev til fylkesveterinærene i Oslo, Akershus og Østfold/Hedmark og Oppland/Rogland og Agder/Trøndelag. 1. oktober 2001.
  8. Offentlig vedtak, Vedtak om delegering av myndighet til Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen etter lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 24c. Fastsatt av Landbruksdepartementet 12. januar 2001 med hjemmel i lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 24c, 2001.
  9. Offentlig vedtak, Vedtak om delegering av myndighet til Statens dyrehelsetilsyn - Fylkesveterinærene etter lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 24c. Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen 12. januar 2001 med hjemmel i vedtak av 12. januar 2001 nr. 419 om delegering av myndighet til Statens dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen etter lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 24c, 2001.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!