Kalkuner har behov for dagslys

Publisert 03.06.2019

Kalkuner har behov for dagslys for å kunne orientere seg. I intensiv produksjon får de derimot aldri se sola, og må leve i mørket for å unngå skadelig adferd.

kalkun

Belysningen i vanlige kalkunhus er for mørk i forhold til kalkunens synsevne. Dette bildet er fra en svensk gård.

Foto: Jo-Ann McArthur (We Animals)

Kalkuner har behov for dagslys for å kunne orientere seg. I intensiv produksjon får de derimot aldri se sola, og må leve i mørket for å unngå skadelig adferd.

Kalkuner er dagaktive og har et svært velutviklet syn. Synsevnene er tilpasset dagslys, og er annerledes enn hos oss mennesker. De kan se et bredere spekter av lys, og oppfatter trolig farger annerledes. De er avhengig av god belysning for å trives. Forskning tyder på at belysningen må inneholde UV-lys, som i dagslys, for at de skal kunne lete etter mat og fungere sosialt sammen.

I norske kalkunhus er det normalt ikke UV-lys. Husene har så å si aldri vinduer, og kalkunene holdes innendørs hele livet. Selv om belysningen for mennesker kan fremstå som tilstrekkelig for å orientere seg, oppleves det dermed mørkere og mer forstyrrende for kalkunen. For eksempel klarer trolig ikke kalkunene å se hverandre godt nok, noe som kan øke risikoen for at de plager hverandre.

Kalkun er krevende dyrehold

Kalkuner oppleves for mange som et mer krevende dyreslag sammenlignet slaktekylling. Kalkuner lever lengre, og har tyngre sluttvekt. De er mer sensitive når det gjelder luftkvalitet eller fôrbytte. Det er høyere risiko for hudskader på grunn av fuktig underlag. Sammenlignet med andre fjørfeslag, kan kalkuner i industrien dessuten i større grad bli aggressive ved konflikt om ressurser eller når de på alt for liten plass skal forsøke å etablere hierarki.

Tradisjonelle kalkunhus er enda dårligere innredet enn kyllinghus, og dyretettheten er for høy til det som anbefales for å unngå adferdsproblemer. Lønnsomheten er dårlig, så bøndene har liten mulighet til å investere i positive dyrevelferdstiltak eller å gi dem bedre plass.

Det er også større risiko for skadelig fjørplukking. At belysningen ikke er tilpasset kalkunenes synsevner bidrar trolig til problemet. Fjørplukking er en adferdsforstyrrelse som oppstår fordi kalkunene ikke får utløp for sitt sterke utforskingbehov i det nakne levemiljøet. I det dårlige lyset klarer ikke kalkunene å se hverandres fjørdrakt ordentlig. Ifølge forskning, trigger dette dem trolig allerede i ung alder til å rette utforskingsadferden sin mot å plukke på hverandres fjær.

Mørke skal forebygge problemer

Lysstyrken vi mennesker ser beregnes i enheten lux, men denne enheten er ikke direkte overførbar til kalkunenes synsevne. Trolig burde et lysstyrke-krav vært i enheten gallilux, utformet for fjørfe. Det er imidlertid for lite kunnskap om nøyaktig hvordan kalkuner oppfatter lys, og dermed er det svært krevende å skulle utforme optimal belysning innendørs. 

I motsetning til for slaktekylling har ikke offentlig regelverk spesifiserte minimumskrav til lysstyrken for kalkuner, og det stilles heller ikke krav om UV-lys. Kjøttnæringens fagsenter Animalia anbefaler opp mot 100 lux på de første dagene, for deretter å gradvis redusere til 10-20 lux etter en ukes tid.

Anbefalt antall lux oppleves av bøndene ofte som en for stor utfordring å lykkes med. Som forebygging mot dyrevelferdsproblemer er i stedet ytterligere lysdemping blant hovedtiltakene. I praksis dimmes lyset vanligvis ned til 5-10 lux, på enkelte gårder helt ned mot 1 lux. 

  Vis kilder Skjul kilder

Animalia, “Lys til kalkun”, URL: animalia.no, publisert 7. april 2017.

Hansen, T. B., "Lys i fjørfehus", I: Bagley, M. F. (red.), Fjørfeboka, Fagbokforlaget 2016.

Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av høns og kalkun, 12. desember 2001.

Lewis, P. D., Perry, G. C., Sherwin, C. M. and Moinard, C., “Effect of ultraviolet radiation on the performance of intact male turkeys”, Poultry Science 79: 850–855, 2000.

Nicol, C. J., Bouwsema, J., Caplen, G., Davies, A.C., Hockenhull, J., Lambton, S.L., Lines, J.A., Mullan, S. and Weeks, C.A., Farmed Bird Welfare Science Review, Report for the Department of Economic Development, Jobs, Transport and Resources, Victoria, Australia, 2017.

Marchewka, J., Vasdal, G. and Moe, R., “Identifying welfare issues in turkey hen and tom flocks applying the transect walk method”, Poultry Science 0 :1–9, 2019.

VKM, Risk assessment on welfare in turkeys – Opinion of the Panel of Animal Health and Welfare of the Norwegian Scientific Committee for Food Safety, VKM Report 3, 2016.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!