Kalkunen – en glemt fugl

Publisert 15.02.2016

Kalkuner har stor risiko for dårlig velferd. Norsk regelverk beskytter dem ikke godt nok, konkluderer Vitenskapskomiteen. Dyrevelferden til disse glemte fuglene har endelig blitt utredet. Dyrevernalliansen krever nå full gjennomgang av reglene for kalkuner.

Bronsekalkun

Våre eldre kalkunrraser, som for eksempel bronsekalkun, vokser betydelig saktere enn dagens industrikalkuner.

Foto: Dyrevernalliansen

Kalkuner har stor risiko for dårlig velferd. Norsk regelverk beskytter dem ikke godt nok, konkluderer Vitenskapskomiteen. Dyrevelferden til disse glemte fuglene har endelig blitt utredet. Dyrevernalliansen krever nå full gjennomgang av reglene for kalkuner.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slipper denne uken sin nye risikovurdering om velferd for kalkun. Rapporten påpeker store problemer med dyrevelferden.

Kalkunen er et sosialt dyr

Det slaktes over én million kalkuner i Norge hvert år, men de færreste har noen gang sett en kalkun. Kalkunen er både sosial og individualistisk, og kommuniserer med mange forskjellige lyder, kroppsspråk og utfoldelse. I det fri bruker kalkunen halvparten av tiden på å lete etter mat på bakken, og den elsker å sitte og vagle seg i trærne. Kalkun-moren beskytter sine små med nebb og klør, og passer på dem til de er fire-fem måneder gamle.

Les også: Fakta om kalkuner

Et unaturlig livaltDyrevernalliansens veterinær Julie Grell, med en bronsekalkun.

I moderne produksjon møter aldri kalkunhøna sine egne kyllinger. Befruktede egg klekkes ut i rugemaskiner, og transporteres deretter til oppdrettere. 

Den ekstreme avlen har gjort norske kalkuner for store til å bevege seg normalt. Mange har problemer med å stå oppreist. Tilstanden er smertefull, og kalkunene blir mer og mer passive etter hvert som de vokser til.

I de store industrihallene slipper de aldri utendørs, og lyset skrus av for å hindre at frustrerte og understimulerte kalkuner går løs på hverandre.

Kritikk fra Vitenskapskomiteen

Vitenskapskomiteen retter sterk kritikk mot kalkunproduksjonen. Komiteen påpeker mange problemer: 

  • Dagens regelverk gjør det vanskelig å tilfredsstille alle fysiologiske og atferdsmessige behov hos kalkuner.
  • Sår og hudskader er utbredt, og forårsakes av fuktig strø.
  • Unge kalkuner lider under lav temperatur i huset.
  • Svikt i vanntilførsel, og vann og fôr av dårlig kvalitet.
  • For høy og lav lysintensitet.
  • For mange kalkuner på lite plass. 
  • Mangel på vagler og annen miljøberikelse.
  • Dårlig luftkvalitet.

For flere av disse forholdene er det for lite data til å kunne gjøre skikkelige risikovurderinger.

Hvordan hjelper vi kalkunene?

Tilsyn som Mattilsynet utførte mellom 2009 og 2013, viste at nesten 40 prosent av de undersøkte kalkunene hadde alvorlige skader på tråputer. Det er Mattilsynet som bestilte vurderingen fra Vitenskapskomiteen, og de lover nå å følge opp kritikken. 

Dyrevernalliansen jobber for å bedre forholdene for kalkunene. Første skritt har vært å få tillatt sunnere kalkunraser. Sammen med Økodrift Homlagarden oppfordret vi landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) om å tillate import av sunne kalkunraser. Gjennomslaget kom i januar 2016. Fra mai 2016 blir det lovlig å importere sunne kalkuner til Norge. Tro det eller ei – dette har hittil vært forbudt.

Les også: Friske kalkuner tillates – endelig

Dyrevernalliansen krever nå full gjennomgang av regelene om kalkuner. Fremover vil vi arbeide for bedre regler. Målet vårt er et bedre liv for alle kalkuner.

  Vis kilder Skjul kilder
  • Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Vurdering av risiko for dyrevelferden i konvensjonell produksjon av kalkun, 15. februar 2016.
  • Mattilsynet, Mattilsynet vil følge opp risikovurdering om dyrevelferd hos kalkun, 15. februar 2016.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!