Uten narasin øker risikoen for dårlig dyrevelferd

Publisert 10.08.2016

Det siste året har vært en kraftig påkjenning for kyllingproduksjonen i landet. Forbrukernes skepsis til næringen generelt og bruk av antobiotika spesielt førte til en dramatisk salgsnedgang som gav ringvirkninger i alle ledd av produksjonen. Men har det ført til bedre dyrevelferd for kyllingene? 

Kylling alene

Uten narasin er kyllingene mer sårbare enn tidligere, og dersom bonden ikke driver produksjonen helt optimalt kan det få fatale følger for kyllingenes velferd.

Foto: Susanna Lybæk, Dyrevernalliansen

Det siste året har vært en kraftig påkjenning for kyllingproduksjonen i landet. Forbrukernes skepsis til næringen generelt og bruk av antobiotika spesielt førte til en dramatisk salgsnedgang som gav ringvirkninger i alle ledd av produksjonen. Men har det ført til bedre dyrevelferd for kyllingene? 

Narasin har i årevis vært brukt som fôrtilsetning i norsk kyllingproduksjon. Narasin fungerer som et vekstfremmende antibiotikum. Dette er lov i Norge fordi narasin formelt er kategorisert som medisin mot tarmsykdommen koksidiose, som er en alvorlig parasittsykdom for fugler. I tillegg har den antibakteriell effekt mot bakteriesykdommer. 

Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg konkluderte i 2015 med at slik medisinbruk er en mulig årsak til antibiotikaresistens. For å unngå totalkollaps i markedet så ikke næringen annen utvei enn å raskt hive seg rundt og fase ut narasin i kyllingproduksjonen – uten å på forhånd tilstrekkelig overveie mulige konsekvenser for dyrenes helse og velferd. Norge er det første landet i Europa som har tatt dette skrittet. Utfasingen har skjedd i rekordfart, og per i dag produserer alle store kyllingaktører narasinfritt kjøtt. 

Sårbare kyllinger

Uten narasin er kyllingene langt mer sårbare enn tidligere. Dersom bonden ikke driver produksjonen helt optimalt, kan det få fatale følger for kyllingenes velferd. I flokker hvor det oppstår problemer ses smertefulle sviskader i huden på grunn av fuktig strø, og forhøyet forekomst av sykdom og død. Ved sykdomsutbrudd må man i tillegg bruke store mengder antibiotika. 

Bransjen tar ikke tak i de virkelige problemene

altDyrevernalliansens veterinær, Julie Grell, på besøk i kyllinghus. Foto: S. Lybæk, DyrevernalliansenFor å forebygge sykdomsutbrudd skjerper bransjen kravene til miljø, klima og hygiene, samt forsker på andre fôrtilsetninger som kan virke forebyggende. Men både den tidligere bruken av narasin og andre tiltak som nå iverksettes for å produsere uten narasin handler om ren brannslukking av problemene. 

Smittsomme sykdommer oppstår når dyr går i sin egen avføring og presses tett sammen i store flokker, for å produsere billigst mulig mat til forbrukere. Dagens regelverk tillater så mye som 20 kyllinger per kvadratmeter. De holdes typisk i flokker på litt under 20.000 dyr i samme hall. 

Det finnes alternativer 

Om du ønsker å unngå denne type kjøtt og støtte bønder som praktiserer lavere dyretetthet, finnes det alternativer. Her finner du en oversikt over økologiske produsenter og kyllingmerker fra mer dyrevennlig produksjon. Om du ønsker å være på den sikre siden og samtidig spise sunt, er vegetarmat den beste løsningen.

  Vis kilder Skjul kilder
  • Tverrsektoriell ekspertgruppe på antibiotikaresistens (sekretariat: Folkehelseinstituttet), Antibiotikaresistens – Kunnskapshull/utfordringer og aktuelle tiltak, Rapport til Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Landbruks- og matdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, URL: regjeringen.no, august 2014. 
  • Norsk Landbruk, "Tror flere vil trenge behandling", nr 12/13, side 69, 2015.
  • Animalia, "Spørsmål og svar om koksidiostatika til slaktekylling og kalkun", Fjørfe 9, side 35-36, 2014.
  • Sagmo, L., "Lavere tilvekst på narasinfri kylling", Bondebladet,side 13, 15. oktober 2015.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!