Kylling & kalkun

Kyllinger som får være hos moren, lærer av henne. De har god hukommelse, og kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Kalkuner har et vokabular med mange forskjellige lyder som har bestemt betydning. De lærer av moren sin hvordan de skal vagle seg og kan også lære ved å se på andre. 

Kyllinger som får være hos moren, lærer av henne. De har god hukommelse, og kan forestille seg hvordan fremtiden vil bli. Kalkuner har et vokabular med mange forskjellige lyder som har bestemt betydning. De lærer av moren sin hvordan de skal vagle seg og kan også lære ved å se på andre. 

Kylling- og kalkunoppdrett

I moderne produksjon lever kyllinger og kalkuner flere tusen sammen i enorme haller. De har ikke mulighet til å søke tilflukt eller å få utløp for aktivitetsbehov. Den vanligste kyllingrasen og kalkunen er avlet for tungt brystparti og stor kjøttfylde. Kroppen blir for tung for skjelettet. Mange opplever beinlidelser, belastningsskader og dårlig helse. Både kylling og kalkun blir avlet til å vokse så fort at de blir forkrøplet. 

I moderne kyllingproduksjon blir befruktede egg klekket ut i rugemaskiner. De transporteres til oppdretter når de er daggamle. Hos oppdretteren lever mange tusen kyllinger sammen i en stor hall, med en tetthet på opptil 20 kyllinger per kvadratmeter. Avføring fra tusenvis av kyllinger gir sviskader på både brystet og føttene. Fire uke gamle sendes de til slakteren. 

Kalkuner i kalkunoppdrett lever i halvmørke hele livet. Til tross for at kalkunene har behov for dagslys (UV-lys) for å orientere seg og gjenkjenne hverandre, har ikke hallen vinduer. Maten serveres uten at de trenger å lete, og de har ingen form for sysselsetting. Dermed blir de frustrerte og de får adferdsproblemer. Panikkreaksjoner og skadelig hakking regnes som de vanligste adferdsproblemene. 

Les fakta om kylling- og kalkunoppdrett

Dyrevernalliansen har oppnådd: 

  • I 2015 inngikk Dyrevernalliansen et historisk samarbeid med Rema 1000 og Norsk Kylling om skifte til en ny og friskere kyllingtype. Etter to års samarbeid med Dyrevernalliansen lanserer Rema 1000 kyllingen Hubbard fra Solvinge. Hubbard JA787 en kylling med bedre helse og velferd enn Ross 308, som hittil har vært den eneste rasen i konvensjonell kyllingproduksjon i Norge. Hubbard representerer et veiskille for dyrevelferden i norsk kyllingproduksjon. I tillegg til ny rase gjennomføres også flere andre tiltak for å bedre dyrevelferden for kyllingene, blant annet innføring av ulike typer miljøberikelse som pappkasser, torvstrø, hakkeklosser og grôvfor (så langt innført for rundt halvparten av kyllingene). Rema 1000 er den første norske dagligvarekjeden som går over til en mer langsomtvoksende og sunnere kyllingrase enn Ross 308.
     
  • Sammen med Økodrift Homlagarden oppfordret vi landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) om å tillate import av sunne kalkunraser. Gjennomslaget kom i januar 2016. Fra mai 2016 blir det lovlig å importere sunne kalkuner til Norge.

Les mer om: 
Dyrevernalliansens arbeid for kyllinger 

Nå arbeider Dyrevernalliansen for: 

  • Å stanse bruken av kyllingraser med alvorlige helseproblemer
  • Å bedre oppdrettsforholdene til kyllinger og kalkuner 
  • Et bedre liv for alle kyllinger og kalkuner

Du kan hjelpe kyllinger og kalkuner

Du kan erstatte kylling med Oumph, tofu, Quorn, linser eller bønner. 

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, i intensivt landbruk, pelsindustrien og dyreforsøk. Vi oppfordrer først og fremst til å velge vegetariske alternativer. 

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!