Hvorfor høner har det best som frittgående

Publisert 27.12.2018

Frittgående høner har større muligheter til et liv som er verdt å leve. Likevel sitter én av fire høner fortsatt i bur. Fordelene med løsdrift er mange, men krever også en mer tilstedeværende bonde.

Høne titter ut

Løsdrift gir flere muligheter og fleksibilitet til å bygge om. For eksempel kan det å gi hønene tilgang til vinterhage hvor de kan få frisk luft og sollys, øke dyrevelferden betraktelig.

Foto: I. L. Hauge

Frittgående høner har større muligheter til et liv som er verdt å leve. Likevel sitter én av fire høner fortsatt i bur. Fordelene med løsdrift er mange, men krever også en mer tilstedeværende bonde.

I Norge utgjør løsdrift 76,5% av eggproduksjonen. Mesteparten er av standard type, såkalte "frittgående høner", med aviar og 9 høner per kvadratmeter. Men det finnes eksempler på forbedrete varianter der potensialet i løsdriftsformen har blitt utnyttet i større grad. Den mest velkjente er økologisk, hvor det er 6 høner per kvadratmeter, de får grovfôr og løsdriften er utvidet med uteareal. Dermed får hønene bedre plass, tilgang til sollys og får kjenne frisk luft. Såkalte "Solgule egg" og "Ut-egg" er en mellomting mellom økologiske egg og egg fra frittgående høner. 

Les også: Oversikt over hvilke eggtyper du bør kjøpe for best dyrevelferd.

Vil lønne seg å satse på løsdrift

Bønder som skal bygge om bør satse på driftssystemer som er i tråd med dagens kunnskap om hva som kan gi best mulig dyrevelferd, og samtidig systemer som gir mulighet for forbedringer og endringer i fremtiden. Burene som brukes i dag har vaglepinne, redekasse og et lite strøbad, men burets små dimensjoner og nettinggulv er imidlertid ikke mulig å endre. Et system hvor hønene går i løsdrift har helt klart større fleksibilitet til forbedringer sammenlignet med bur. Det vil derfor lønne seg å investere i løsdrift om man ønsker å følge med på utviklingen og samtidig tilby gode leveforhold for hønene. 

Burhøner hemmes i fødesøk og støvbading 

altBurhøns kan verken bevege seg normalt eller flakse med vingene. De kan heller ikke lete etter strø på bakken, eller komme seg unna hvis de blir plaget. Foto: Tidsskriftet FjørfeEt eksempel på burets begrensninger i å løse dyrevelferdsutfordringer, er støvbading. Mulighet til støvbading er viktig for hønas velferd. I buret er det en kasse med strø, som er ment for støvbading. Det er imidlertid påbudt at strøet skal egne seg både for å støvbade og gi mulighet til matsøk – det vil si hakke og utforske strøet etter noe spiselig. Dermed kan ikke strømaterialet være så finkornet som hønene trenger for støvbading. Forskning viser at burhønene ikke opplever strøkassen som egnet, og de hemmes i badingen. I verste fall forsøker burhønene i desperasjon å i stedet støvbade direkte på nettingen. I løsdrift er strøarealet betydelig større, og det er mulighet for variert strømateriale tilpasset hønas ulike aktivitetsbehov.

Tilsyn og stell spesielt viktig i løsdrift 

altSysselsetting, sollys og frisk luft, samt muligheten til å komme seg unna andre er viktig for dyrevelferden til høna. Foto: I. L. HaugeI løsdrift går mindre av driften automatisk og hønene beveger seg fritt rundt i store flokker. Derfor er bondens innsats spesielt viktig i løsdrift:

  • For eksempel er det å styre klimaet og lyset i fjøset noe av det som krever mer oppfølging i løsdrift, og som kan føre til problemer hvis bonden ikke har god nok oppfølging eller kompetanse. 
  • Det kan også gi alvorlige konsekvenser i løsdrift hvis bonden ikke investerer tilstrekkelig i forebyggende tiltak for å unngå fjørplukking eller annene skadelig adferd. For eksempel bør hønene tildeles korn, grovfôr eller lignende for tilstrekkelig sysselsetting.

Et viktig tiltak for å bedre velferden i løsdriftssystemer er derfor at bonden sørger for økt kompetanse om og tidsbruk på tiltak som kan forebygge at problemer oppstår. 

Størst potensial for å løse utfordringer

Både bur og løsdrift har sine dyrevelferdsmessige utfordringer. Tabellen under viser en oversikt over disse utfordringene. Rutene merket rødt viser at mulighetene for forbedringer i bursystemer er betraktelig mindre.

alt

  Vis kilder Skjul kilder

Dyrevernalliansen, Verpehøner – Løsdrift versus burdrift, Fagnotat, 2018.

Eurogroup for Animals, Optimising laying hen welfare in cage-free systems, Report, 2018.

Nicol, C. J., et al., Farmed Bird Welfare Science Review, Report for the Department of Economic Development, Jobs, Transport and Resources, Victoria, Australia, 2017.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!