Fakta om burhøns, frittgående høns og eggproduksjon

Publisert 22.01.2017

Ett A4-ark er plassen ei norsk burhøne har til disposisjon. Hele livet sitt. Burhøns i eggproduksjon lider av alvorlige dyrevelferdsproblemer, som er konsekvensen av en industri som har ett mål for øyet: Flest mulig egg, billigst mulig.

Burhøns i eggproduksjon

Burene i norsk eggproduksjon har nettinggulv, og det er lavt under taket. Arealet per høne er tilsvarende ett A4-ark.

Tidsskriftet Fjørfe

Ett A4-ark er plassen ei norsk burhøne har til disposisjon. Hele livet sitt. Burhøns i eggproduksjon lider av alvorlige dyrevelferdsproblemer, som er konsekvensen av en industri som har ett mål for øyet: Flest mulig egg, billigst mulig.

Høns brukt i eggproduksjon i Norge stammer fra bankivahøna, som fremdeles lever i den tropiske regnskogen i Sør-øst Asia. Det er ikke mange fellestrekk mellom denne hønas liv og norske verpehøns.

Ville høner legger vanligvis kun 10-20 egg årlig, i løpet av noen uker. De siste dagene før klekking begynner kyllingene å pipe, og høna klukker tilbake. Slik starter sosialisering og opplæring. Kyllingene følger hønemor tett, og lærer blant annet om hvor de finner mat, om farer og om når det er hviletid.

Høner i eggproduksjon

Klikk her for å laste ned faktaarket som PDF

I norske hønsehus er det vanlig med flere tusen høner. Høns brukt i eggproduksjon er klekket ut i rugemaskiner, de får derfor ingen omsorg eller opplæring av moren. Dette bidrar til adferdsproblemer som aggressivitet, stress, skadelig fjørhakking og kannibalisme.

Nyklekkede kyllinger blir sortert etter kjønn, og alle hanekyllinger avlives i kvern eller gasskammer.

Både burhøns og frittgående høner lever livet i dunkel belysning for at de skal være passive. De er også utsatt for beinskjørhet, blodmidd, egglederbetennelse og bukhinnebetennelse. Når hønene er omtrent 1,5 år, begynner de å verpe mindre. De fleste avlives da på gården, men de mest uheldige sendes til slakt. De skrøpelige fuglene er utsatt for beinbrudd og andre skader under lastingen på dyretransporten.

Burhøns:
Fra 2012 ble det forbudt med nakne bur. De nye burene skal ha vaglepinne, redekasse og strøbad. Burhøns hindres imidlertid fortsatt i å bevege seg normalt og flakse med vingene. Nettinggulvet hindrer dem i å hakke etter strø på bakken. Høner som blir hakket på har ingen mulighet til å komme seg unna.

Frittgående:
De aller fleste frittgående hønsehus er i form av aviar, slik at hønene kan bevege seg fritt over flere etasjer. Aviar gir mer plass og mindre stress for hønene, og dermed mindre forekomst av adferdsproblemer som fjørhakking eller kannibalisme. Gulvflaten brukes som strøareal slik at hønene kan plukke og strøbade. Men hvis fjørhakking bryter ut iblant frittgående høner, kan det spre seg til flere dyr enn til høner i bur. Derfor krever frittgående høns en tilstedeværende og kompetent bonde.

Økologisk:
Økologiske høner har bedre plass, får grovfôr og har muligheten til å gå ute.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!