Vaksinering av gris på verdensbasis

Publisert 15.02.2017

Vaksinen Improvac bedrer dyrevelferden for griser. Den brukes i store deler av verden, med gode resultater. Men her i Norge motsetter kjøttbransjen seg vaksinen.

Gris Ås

Hvert år får over 800 000 norske grisunger skåret bort testiklene selv om det finnes et alternativ med en ufarlig vaksine. Vaksinen er vanlig ellers i verden, og er brukt på over 100 millioner griser på verdensbasis. 

Foto: Ihne Pedersen

Vaksinen Improvac bedrer dyrevelferden for griser. Den brukes i store deler av verden, med gode resultater. Men her i Norge motsetter kjøttbransjen seg vaksinen.

For å forhindre rånelukt i kjøttet, kastreres grisungene i Norge i løpet av de første leveukene. Helt siden 2001 har Dyrevernalliansen jobbet for å stanse den smertefulle kastreringen av smågrisene. Praksisen med å kastrere grisunger – som av mange blir betegnet som unødvendig, smertefull og uetisk – ble bestemt forbudt allerede i 2009, men forbudet ble utsatt etter intenst press fra slakterinæringen.

En enkel og ufarlig vaksine kan brukes i stedet for kastrering. Vaksinen er i bruk i store deler av verden med gode resultater. Likevel fortsetter flesteparten av norske svinebønder å skjære ut testiklene til de små hanngrisene. En lokalbedøvelse er eneste smertelindring under det smertefulle inngrepet.

Vaksinen mot rånelukt utbredt ellers i verden

Vaksinering mot rånelukt har vært i bruk i Australia og New Zealand siden 1998. Internasjonalt har over 100 millioner griser nå fått denne vaksinen. Rundt 1.300.000 griser får Improvac i måneden, på verdensbasis. Den blir tatt i bruk i stadig flere land.

I Belgia selger flere supermarkeder kun kjøtt fra griser som har fått vaksinen, i stedet for å bli kirurgisk kastrert. I Tyskland har nå fire store dagligvarekjeder vedtatt overgang til vaksinert gris.

Kastrering av gris blir forbudt i EU

altKirurgisk kastrering etterlater åpne sår og er smertefullt for grisungen. Foto: DyrevernalliansenI EU satser mange nå på å avvikle kirurgisk kastrering. Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike er foregangsland. Det er også vedtatt en EU-deklarasjon om å anvende smertestillende og bedøvelse, og at kirurgisk kastrering skal opphøre innen 2018.

De to anerkjente alternativene er enten vaksinen Improvac eller ukastrert gris, sistenevnte ofte kalt "intakt hanngris". Mange land har erfaring med intakt hanngris og vet at markedet deres vil si ja til dette. I Storbritannia, Irland og deler av Spania, Portugal og Hellas er det allerede en etablert praksis å ale opp hanngrisene ukastrert. Slik hanngrisproduksjon er for de fleste EU-land det foretrukne alternativet, på grunn av landenes driftsformer og markedsforhold. Norsk svinenæring ønsker ikke å satse på produksjon av ukastrert gris.

Kastrering uvanlig i mange land

En oversikt fra 2016 viser at kastrering er svært uvanlig i Storbritannia og Spania, der grisen istedet oppales ukastrert ("intakt").  Ifølge Landbruks og Mat-departementets arbeidsgruppe er kastrering også uvanlig i Irland, Portugal og Hellas.  Andre land der i hvertfall deler av nasjonal svineproduksjon skjer uten kastrering, er Belgia, Frankrike og Tyskland. I Sverige er det per i dag to slakterier som mottar vaksinerte griser. Svenske bønder kan søke om økonomisk støtte, såkalt "pungpeng", for å få dekket kostnadene involvert med å bruke vaksinen.

Norge henger etter

Alt i 2002 bestemte Stortinget at det fra 2009 skulle innføres et forbud mot kirurgisk kastrering av grisunger. Den gang var Norge foregangsland internasjonalt. Men de fleste norske svinebønder har fortsatt med å kastrere grisungene med kniv, etter at forbudet ble utsatt etter press fra næringen.

I 2010 ble det satt i gang en grundig utprøving av vaksinen, i norske besetninger som leverte gris til fire forskjellige slakterier. Erfaringer fra utprøvingen viste at vaksinen hadde like bra effekt som kirurgisk kastrering, men forutsatte gode rutiner på gård og slakteri, godt samarbeid med veterinær og god oversikt over dyr og puljer.

På tross av dette legger kjøttnæringen i Norge ikke til rette for storskalabruk av vaksinen. Mange bønder vegrer seg i tillegg for å bruke vaksinen, fordi slakteriene opererer med svært tøffe sanksjoner om noe skulle gå galt. De gir 3.000 kroner i straffegebyr til bonden om det oppdages feil.

Les også: Kastrering av gris må opphøre

I 2015 overrakte Dyrevernalliansen daværende landbruksminister Sylvi Listhaug 10.000 underskrifter mot kirurgisk kastrering av grisunger. 

Lurer du på noe rundt vaksinen? Ta en titt på FAQ om grisekastrering

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som lider aller mest i industrielt landbruk. Vi fortsetter å jobbe for at grisungene skal få et bedre liv, uten å få skåret ut testiklene!

  • Årlig kastreres 800.000 norske griser, for å hindre "rånelukt".
  • Kastrasjonen kan erstattes av vaksinen Improvac.
  • 100 millioner griser har hittil blitt vaksinert med Improvac.
  • I Norge har 67.000 griser hittil blitt vaksinert med Improvac.
  • Slakteriet gir bonden 3.000 kroner i bot for feil på grunn av vaksinen. Feil med kastrering gir ingen bot.

Du kan hjelpe dyr som lider.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!