Liggesår utbredt hos norske griser

Publisert 22.01.2015

Store sår på kroppen er blitt et vanlig problem hos norske grisepurker. De såkalte bogsårene skyldes avl og forholdene i grisehuset.

liggesår, eller såkalt bogsår, er vanlig hos gris i norsk landbruk

Bogsår (liggesår) hos gris er en konsekvens av intensiv griseproduksjon.

Store sår på kroppen er blitt et vanlig problem hos norske grisepurker. De såkalte bogsårene skyldes avl og forholdene i grisehuset.

Krav om magre griser og store grisekull har ført til utbredt forekomst av bogsår hos norske purker. Bøndene sliter med å finne løsning på problemet.

Såkalte ”bogsår” er sår i huden ved skulderbladet hos grisene. Dette tilsvarer det vi kaller liggesår hos mennesker. Bogsår er smertefullt, og derfor et alvorlig dyrevelferdsproblem.

Purkene får liggesår i dieperioden

Det har vært en kraftig økning i bogsår hos purker i Norge. Bogsår oppstår oftest i dieperioden, da purka både ligger mye og mister kroppsvekt.[1] I 2012 ble det rapportert at rundt 20-30 % av norske purker hadde mer eller mindre alvorlige bogsår etter dieperioden.[5] Økningen i bogsår er spesielt ille i lys av at svinenæringa siden 2005 har hatt en egen handlingsplan for bogsår, og har gjennomført en informasjonskampanje ovenfor bønder og rådgivere om problemet.[2] 

Årsaken til bogsår er blant annet satsingen på magrere svinekjøtt, som har ført til at purkene har tynnere spekklag å hvile på. Også målet om mange smågriser i hvert kull innebærer at purka tærer på kroppsreservene.[1,5,6]

Høsten 2013 ble det gjennomført en undersøkelse av bogsår hos purker ved 13 norske slakterier. Hos 21,9% av purkene ble det registrert forstadium eller ulike grader av bogsår. [7] I 2014 sjekket Mattilsynet forekomsten av bogsår hos purkene på 61 gårder i Hedmark, og fant regelverksbrudd på 25 av gårdene. På 6 av gårdene var purkenes bogsår så alvorlige at totalt 18 dyr måtte avlives.[8]

Liggesår innebærer økonomisk tap for bøndene

Forekomsten av bogsår fører til økonomiske tap for bonden. Purka kan få nedsatt ytelse når hun er i live, og etter avliving kan bonden oppleve dårlig eller ingen betaling fra slakteriet. Svinenæringa er også engstelig for negativ publisitet. Likevel klarer altså ikke næringa å løse dette dyrevelferdsproblemet. I følge næringas egen helsetjeneste, HT Svin, kan årsaken til dette blant annet være fordi de fleste bøndene er vant til at bogsår forekommer, og dermed er vant til å leve med tilstanden.[1]

I forskriften for hold av svin er det krav om rikelig med strø i fødebingene, da dette vil minske risikoen for blant annet bogsår.[4] Strø innebærer kostnader og arbeid for bonden, og brukes trolig i ulik grad i norske grisefjøs. Det har av fagfolk i flere år blitt påpekt behovet for å utvikle gode liggematter for purker, tilsvarende mattene som i dag er påbudt i kufjøs.[2, 3] Purker foretrekker å ligge på slike matter framfor betonggulv.[9]

  Vis kilder Skjul kilder

[1] Baustad, B., "Bogsår et økende problem", Go’mørning, 1, 2009.

[2] Baustad, B., Gjein, H., Iversen, T. og Gjestvang, M., "Handlingsplan for bogsår hos purker", Praksisnytt, 1, 2005.

[3] Boyle, A., Regan, D., et al., "The effect of mats on the welfare of sows and piglets in the farrowing house", Animal welfare, 9, 2000.

[4] Landbruksdepartementet, Forskrift om hold av svin, 18. februar 2003.

[5] Helsetjenesten for Svin, Årsrapport 2012, URL: animalia.no, 2013.

[6] Sørdal, G. og Holmemo, A., "Purker med liggesår", URL: nrk.no, 9. mars 2009.

[7] Animalia, Bogsår hos purker, URL: animalia.no, Rapport 2014.

[8] Mattilsynet, "Avvik fra regelverket i hver fjerde purkebesetning i Hedmark og Oppland", URL: mattilsynet.no, 22. januar 2015.

[9] Tuyttens, F., Wouters, F. et al., "Sows prefer to lie on a prototype lying mattress rather than on concrete", In: Hänninen, L. and Valros, A., (eds.), Proceedings of the 38th International Congress of the ISAE, 2004.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!