Griser bør få være ute

Publisert 21.05.2013

Dyrevernalliansen vil ha grisen ut på beite, eller såkalt friland. Flertallet av norske griser står innesperret hele livet.

griser har behov for å rote i jorda med trynet sitt

Griser har behov for å rote i jorda med trynet sitt.

Foto: Iselin Linstad Hauge

Dyrevernalliansen vil ha grisen ut på beite, eller såkalt friland. Flertallet av norske griser står innesperret hele livet.

Mens dietten til storfe og småfe er grovfôrbasert, får gris og kylling i dag nesten kun kraftfôr. Andelen griser på beite er minimal, til tross for at grisen trives som beitedyr og er en effektiv jordbearbeider. I gamle dager brukte grisene å være med på setra om sommeren.

Dyrevernalliansen har fremmet forslag om innføring av frilandstilskudd for gris, et såkalt "beitetilskudd". Landbruks- og matdepartementet tok ikke forslaget med i Jordbruksforhandlingene, men vi gir oss ikke.

Initiativet til frilandstilskuddsordningen kom fra Bonde- og Småbrukarlaget. Vi håper at bøndene fremover vil ta til orde for en slik støtteordning overfor myndighetene.

– Fokuset i landbruket må vekk fra intensiv produksjon og over på dyrevelferd, miljø og rettferdighet, sier fagleder Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

Gode argumenter for å innføre frilandstilskudd

 Det er mange gode argumenter for at myndighetene bør legge til rette for økt hold av beitende utegris, også kalt frilandsgris:

  • Mer økologisk landbruk: Økt hold av gris utendørs kan bidra til at flere satser på å drive økologisk. Dette er positivt for myndighetenes mål om 15 prosent økologisk produksjon innen 2020.
  • Bedre dyrevelferd: Beite gir grisene en unik mulighet for sysselsetting, frisk luft og mosjon. I dagens konvensjonelle grisehold får grisene dessuten for lite grovfôr, som bidrar til produksjonslidelser som magesår og liggesår.
  • Sunnere kjøtt: Flere forskningsstudier har vist at maten blir sunnere når husdyra får beite. Kjøtt fra beitedyr inneholder sunnere fettsyresammensetning.
  • Mer miljøvennlig: Den høye kraftfôrimporten innebærer transportbehov og energiforbruk. Hold av frilandsgris kan tilrettelegges slik at behovet for kraftfôr reduseres. 
  • Mer rettferdig: I dag importerer norske bønder nesten 50 prosent av kraftfôret som brukes. Landarealene kunne vært brukt til å dyrke menneskemat til egen befolkning.
  • Bedre selvforsyning: Mindre importert kraftfôr vil være positivt for målet om økt nasjonal selvforsyning.
  • Mer nisjeproduksjon: Det er et landbrukspolitisk mål å stimulere til økt nisjeproduksjon. Nisjebedriftene Fjellgris og Grøstadgris er blant dem som har satset på utegris.
  Vis kilder Skjul kilder

Dyrevernalliansen, Frilandstilskudd for gris, Fagnotat, april 2013.

Friland AS, Et liv på marken - Økologiske græsgrise, URL: orgprints.org, 17. desember 2012.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!