Grisens ukjente evner

Publisert 13.08.2015

Grisers intelligens sammenlignes gjerne med hunders eller barns evner. Grisens imponerende egenskaper forteller imidlertid sin unike historie, om hvordan de stammer fra skogens villsvin.

Griser er smarte og tilpasningsdyktige.

En gris er smart, har et variert og godt utviklet språk og bedre luktesans enn en hund. 

Foto: I. L. Hauge

Grisers intelligens sammenlignes gjerne med hunders eller barns evner. Grisens imponerende egenskaper forteller imidlertid sin unike historie, om hvordan de stammer fra skogens villsvin.

Morsevner hos gris

altFoto: iStockNår grisepurka kjenner at fødselen nærmer seg, lager hun et trygt redebol å føde i. Hun graver ei grop, og samler sammen kvister og gress med trynet sitt. Behovet for å bygge sitt eget rede er svært sterkt selv hos moderne tamgriser.

I motsetning til menneskebarn, er en nyfødt griseunge kvikk og på beina fra første øyeblikk. Ungene leter selv fram til de beste spenene med melk i. Når alle griseungene er på plass, kjenner purka de små trynene dytte mot juret. Da grynter hun en egen liten sang til dem om at diingen kan begynne. Gryntemønsteret øker i sekvens fra sakte til raskt, så slutter hun brått og da kommer melken.

Godt utviklet språk og luktesans

altFoto: I. L. HaugeEtter ei drøy uke i redet, har purka rukket å bli godt kjent med ungene sine. De er klare for å følge henne ut i verden. Grisen har enda mer suveren luktesans enn hundens, og er vel så lærenem. Trynet er nysgjerrig bevegelig, som en liten elefantsnabel. Den følsomme ”nesehånden” er griseungens viktigste redskap når de skal lære seg å finne mat sammen med mor.

Griser har et godt utviklet og variert lydspråk. Akkurat som hunder, kan de lett forstå menneskers språk. De kommuniserer også via lukt. Når rånen vil innynde seg hos ei purke, gnir han duftkjertlene sine inntil henne.

Gris som jeger og sanker

Griser liker å spise variert – fra løv og frukt, til insekter og smådyr. Griser har et sterkt behov for å utforske stadig nye mulige spiselige ting.  

Tradisjonelt har griser blitt brukt til å lukte seg fram til trøffel. Mindre kjent er at griser er også har blitt brukt til hjelp i jakt. De kan spore viltet og lære seg å hente byttet til jegeren. Griser kan også hente jaktbytte som flyter i vannet. De elsker vann og er gode svømmere. Om det trengs, kan de svømme flere kilometer.

Renslige og robuste

altFoto: Free Animal PixGriser er svært tilpasningsdyktige, og kan takle både kald vinter og tropisk varme. Når sola steker, har grisen et sterkt behov for å rulle seg i gjørme. Grisen har ikke svettekjertler, og da er gjørmen deilig avkjølende. Dessuten virker gjørmen beskyttende mot solbrenthet og parasitter. 

Griser er gjerne ute vinterstid, bare snøen ikke blir for dyp. I gamle dager var det vanlig at folk sov sammen med grisene sine om natten. De var minst like renslige som menneskene, og ga deilig varme.

Kos gir glede og trygghet for grisen

altFoto: I. L. HaugeKroppskontakt er viktig for at grisene skal trives og holde seg friske. I det fri sover grisene tett sammen, ofte i en haug.

Griser koser med hverandre ved å forsiktig dytte trynet sitt mot hverandres kropper. Slik sosial kos skaper samhold i flokken og får grisene til å slappe av.

  Vis kilder Skjul kilder

Børresen, B., Den store boken om husdyrene og menneskene deres, Gyldendal, 2004.

Bracke, M., ”Review of wallowing in pigs: Description of the behaviour and its motivational basis”, Applied Animal Behaviour Science 132,1-13, 2011.

Wischner, D., Kemper, N. And Krieter, J., ”Review: Nest-building behaviour in sows and consequences for pig husbandry”, Livestock Science 124,1-8, 2009.

Camerlink, I. and Turner, S., ” The pig’s nose and its role in dominance relationships and harmful behaviour”, Applied Animal Behaviour Science 145,84-91, 2013.

Visste du at…
En gris som får leve naturlig under gode forhold, kan bli 25-30 år gammel.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!