Dyrevernalliansens visjoner for norsk landbruk

Publisert 22.08.2016
Forestill deg et landbruk hvor dyrene ikke lider hver dag. Hvor dyrene ikke trenger å være redde, syke eller ensomme. De kan utøve sin naturlige adferd, og ha et liv som er verdt å leve. Er det utopisk? Nei, tvert i mot – sier vi i Dyrevernalliansen.
Tre griser

Mens andre griser står hele livet i betongbinger, går grisene på Åmot gård utendørs hele året. Grisene spiser planter og røtter, samtidig gjødsler de jorda for neste års plantedyrking. 

Foto: Iselin Linstad Hauge
Forestill deg et landbruk hvor dyrene ikke lider hver dag. Hvor dyrene ikke trenger å være redde, syke eller ensomme. De kan utøve sin naturlige adferd, og ha et liv som er verdt å leve. Er det utopisk? Nei, tvert i mot – sier vi i Dyrevernalliansen.

Det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom produksjon. Men da må det tas grep. 

Dyrenes behov har blitt oversett

I norsk landbruk avles dyrene til å vokse fort og produsere mye, og oppbevares mange sammen på lite areal. Den intensive driften påfører dyrene sykdom og atferdsforstyrrelser.

Norsk landbruk har i stor grad fokus på produksjonsvolum, og kravene til dyrevelferd er i all hovedsak basert på eksisterende driftssystemer som har blitt utviklet av praktiske og økonomiske årsaker. Dette skjedde i etterkrigsårene og frem mot 90-tallet, før grunnleggende kunnskap om dyrs adferdsbehov var kjent. 

Støtteordningene i jordbruket har hittil heller ikke fokusert på dyrevelferd. Unntakene er noen særtilskudd som beitetilskudd og investeringsstøtte til nybygg, for eksempel løsdriftsfjøs. 

Løsdrift er best for dyrene

Ingen dyr trives i bur, harde og kalde betongbinger, eller bundet fast på bås. Å innføre løsdrift for dyr i norsk landbruk vil ha store velferdsgevinster for dyrene. Det gir muligheter for aktivitet, miljøberikelse, artstypisk sysselsetting (for eksempel å lete etter egen mat), og sosial adferd som er viktig for arten og livsstadiet.

Frittgående høner, og løsdrift for kyr har vært, og kommer til å være, viktige saker for Dyrevernalliansen. Flere og flere dyktige norske bønder ser at disse viktige tiltakene både er økonomisk og praktisk gjennomførbare. Nå er 60% av norske høner frittgående, og 47% av norske kyr går i løsdrift. Frilandsgris er også stadig mer populært blant norske bønder. 

Skuffelsen var stor våren 2016 da Stortinget utsatte kravet om at alle kyr skal få gå i løsdrift fra 2024 til 2034. I likhet med Dyrevernalliansen konkluderte en rekke faginstanser i etterkant med at løsdrift er det beste for kua. 

Uetisk avl 

De vanligst brukte kylling- og kalkunrasene som er i bruk i Norge, er avlet for ekstrem vekst. Rasen som brukes i dag vokser så raskt at de små kyllingene får både beinproblemer og hjerteproblemer som konsekvens.

Det er økonomisk mulig, uten store konsekvenser for hverken bonde eller forbruker å skifte ut den utskjelte kyllingrasen Ross 308 med en sunnere og litt mer saktevoksende rase. Akseptable krav til dyrevelferd vil føre til litt høyere priser på kjøtt. En hel kylling vil med den sunnere rasen koste kun seks kroner ekstra.

Smertefull og unødvendig praksis må ta slutt

Dyrevernalliansen jobber for å få slutt på smertevoldende praksis. Et eksempel på dette er kastrering av smågris for å hindre rånelukt i kjøttet. Praksisen, som av mange blir betegnet som unødvendig, smertefull og uetisk, ble bestemt forbudt allerede i 2009, men forbudet ble utsatt etter intenst press fra slakterinæringen. 

Etter press fra Dyrevernalliansen blir i dag en andel på 6 prosent av norske grisunger vaksinert med en vaksinen Improvac isteden.

Redusert kjøttproduksjon – for dyrene og miljøet

I følge FNs klimapanel ligger et bærekraftig kosthold på maksimalt 33 kilo kjøtt i året. Vi nordmenn spiste 76 kilo kjøtt per person  i 2013. Det er altfor mye. Storfe, sau og geit bidrar med 90 % av utslippene fra husdyrproduksjon. Industrielt landbruk produserer metan og lystgass som spiser opp atmosfæren vår. Det er også i industrilandbruket at dyrene har det verst.

Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold som inneholder mye frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og fisk, og lite rødt kjøtt og dyrefett. 

Dyrevernalliansen arbeider for at bøndene skal stimuleres til å produsere mat for fremtiden, altså mer plantebasert mat. 

Dyrevelferdsmerking

I en hektisk hverdag er det vanskelig å vite hvilke varer som faktisk har hatt mer fokus på dyrevelferd enn minstekravene i regelverket tilsier.  Hvis produktene var merket med et dyrevelferdsmerke ville det vært lettere å velge riktig.

Det er ikke bare du som forbruker som vil ha nytte av en tydelig dyrevelferdsmerking. God dyrevelferd koster. Merking eller sertifisering kan bidra til å dekke disse ekstrakostnadene, og dermed føre til at flere bønder har mulighet til å gi det lille ekstra for å sikre at dyrene skal få et godt liv. 

For matbutikker vil et dyrevelferdsmerke være viktig for å enkelt kunne innføre satsing på bedre dyrevelferd. For myndighetene vil dyrevelferdsmerking gjøre det lettere å vite hvilke bønder som satser på bedre dyrevelferd, og dermed gjøre det enklere å innføre tilskuddsordninger og forbedre tilretteleggingen for de dyrevennlige produsentene. 

Bedre dyrevelferd er mulig 

Alle disse tiltakene er både økonomisk og praktisk gjennomførbare. Allerede er det flere dyktige bønder som viser vei. Dyrevernalliansen samarbeider med bønder som satser på bedre dyrevelferd, gjennom prosjektet Bedre dyrevelferd. Bøndene i prosjektet vårt har ikke fått spesiell støtte til sin produksjon, selv om de er innovatører innen dyrevelferd. 

Det er nødvendig å stimulere bønder økonomisk til å satse på dyrevelferd. Bøndene kan premieres gjennom høyere pris, ved hjelp av øremerkede tilskudd eller skattelette. 

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk. Og vi vil fortsette å jobbe for et mer dyrevennlig norsk landbruk.

Hjelp dyrene som trenger deg aller mest.

Gi en gave i dag!

Gi gave

Jeg vil gi en gave til dyrene!

Bli fadder

Jeg vil hjelpe dyrene med et fast beløp hver måned!